Redigerer Alfred de Musset (avsnitt)

== Liv og virke ==
Musset vokste opp i [[Paris]] som sønn av velbeslåtte adelige foreldre. Etter at han hadde tatt artium med glans startet han å studere jus og deretter medisin. Han var umotivert og opptrådte som en levemann og en bråmoden dikter, som fra 1828 vanket i [[Victor Hugo]]s litterære krets «Cénacle».

Allerede i 1830 kom diktsamlingen ''Contes d'Espagne et d'Italie'' («Spanske og italienske fortellinger») i en formfullendt romantisk stil, full av eksalterte følelser. Etter at faren døde i en stor [[tyfus]]epidemi i 1832 besluttet han seg for å leve som forfatter, noe arven gjorde mulig. 

I 1833 ble han kjent med den seks år eldre romanforfatteren [[George Sand]] og hadde et heftig, men kortvarig  kjærlighetsforhold med henne. Forholdet tok slutt på en reise til Italia vinteren 1833/34: da han ble syk i [[Venezia]]. Fortellingen om den berømte kjærlighetsaffæren med George Sand, som varte 1833-1835, er fortalt fra hans synspunkt i den selvbiografiske romanen, ''La Confession d'un enfant du siècle'', og fra hennes synspunkt i ''Elle et lui''. Den dype krisen som dette utløste hos Musset inspirerte ham til å skrive dikt fylt med typisk romantisk «[[weltschmerz]]», utgitt samlet i 1835 og 1837 som ''Nuits'' («Netter»).   

Musset skrev et teaterstykke allerede i 1830, som han etter fiaskoen med det første oppførte stykket ''La Nuit vénétienne'' («Den venetianske natten») planla bare for lesing, og publiserte i samlebind. 

Hans mest kjente stykker er ''Les caprices de Marianne'' («Mariannes luner», 1833), ''Fantasio'' (1834), ''On ne badine pas avec l'amour'' («Man spøker ikke med kjærligheten», 1834) og ''Lorenzaccio'' (1833/34). Disse stykkene oppføres av og til fremdeles.

I tillegg til de tallrike teaterstykkene og lyrikken skrev Musset en rekke fortellinger. I 1838 fikk han en beskjeden, men lite tidskrevende bibliotekarstilling som sikret ham en grunninntekt.

1830-årene var Mussets store tid, allerede i 1840-årene forårsaket alvorlig sykdom og hyppige depresjoner at han skrev lite og flyktet inn i kjærlighetsaffærer og alkoholmisbruk, som igjen forverret helsetilstanden. Likevel mottok han [[Æreslegionen|Légion d'honneur]] og opplevde en svært vellykket oppføring av stykket ''Un Caprice'' i 1847. I 1852 ble han valgt inn i [[Académie française]] etter to forgjeves forsøk i 1848 og 1850. Det hjalp sikkert at han støttet [[Napoleon III av Frankrike|Louis-Napoléon Bonapartes]] nye regime

Mussets dramatikk står seg fortsatt. Etter fiaskoen med det første stykket skrev han ikke lengre i henhold til den fremherskende romantiske teaterdoktrinen, men etter egne klassisistiske forestillinger. Disse viste seg å være mer fremtidsrettet enn stykkene til hans mer suksessrike samtidige konkurrent, [[Victor Hugo]], som knapt spilles lengre.