Redigerer Alfred North Whitehead (avsnitt)

== Liv og virke ==
Whitehead ble født i [[Ramsgate]] i [[Kent]] i England. Selv om hans bestefar, Thomas Whitehead, hadde grunnlagt [[Chatham House]] Academy, en anerkjent skole for gutter, fikk han sin utdannelse ved [[Sherborne School]] i [[Dorset]], den gang beskrevet som en av de beste offentlige skoler for gutter i Storbritannia. Hans barndom har blitt beskrevet som overbeskyttet, men på skolen utmerket han seg i sport, matematikk, og var overprefekt for sin klasse.

I [[1880]] ble Whitehead immatrikulert ved [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] på [[University of Cambridge]] hvor han var fjerde best og fikk sin [[Bachelor of Arts]] i [[1884]].<ref>[http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=WHTT879AN&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 «Whitehead, Alfred North»] {{Wayback|url=http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=WHTT879AN&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 |date=20120330212430 }} i: Venn, J. & J. A.: ''Alumni Cantabrigienses'', Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.</ref> han ble valgt til ''fellow'' av Trinity i [[1884]] og han underviste og skrev om matematikk ved lærestedet fram til 1910, men tilbrakte [[1890-tallet]] med å skrive sin avhandling om universal algebra (''Treatise on Universal Algebra'', [[1898]]) og på 1900-tallet samarbeidet han med sin tidligere student Bertrand Russell med å skrive det som ble den første utgaven av ''[[Principia Mathematica]]''.<ref>Om Whitehead som matematiker og logiker, se Grattan-Guinness (2000, 2002), og Quines kapittel i Schilpp (1941), opptrykket i Quine (1995).</ref> 

I 1910 trakk han seg fra sin posisjon ved Trinity College i protest mot oppsigelsen av en kollega på grunn av en utenomekteskapelig affære. Han ble også i konflikt med en vedtekt hos Cambridge som begrenset perioden for en seniorforeleser til 25 år.

I [[1890]] giftet Whitehead seg med Evelyn Wade, en [[Irland|irsk]] kvinne som bodde i [[Frankrike]]. De fikk en datter og to sønner. Den ene sønnen døde i krigshandlinger i [[Royal Flying Corps|den britiske hærens flyvåpen]] under [[den første verdenskrig]]. Samtidig tilbrakte Russell det meste av [[1918]] i fengsel på grunn av sine [[Pasifisme|pasifistiske]] aktiviteter. Selv om Whitehead besøkte sin medforfatter i fengselet tok han ikke hans pasifisme alvorlig samtidig som Russell fnyste over Whiteheads senere spekulative [[platonisme]] og [[panpsykisme]] (læren om at alle ting er besjelet). Etter krigen var Russell og Whitehead sjelden sammen, og Whitehead bidro ikke til 1925-utgaven av ''Principia Mathematica''.

Whitehead var alltid interessert i [[teologi]], særlig på [[1890-tallet]]. Hans familie var dypt forankret i [[den engelske kirke]]: hans far og onkler var sogneprester mens hans bror kom til å bli biskop av [[Chennai|Madras]] i India. Kanskje påvirket av hans hustru og skriftene til kardinal [[John Henry Newman]] begynte han heller mot [[den katolske kirke]]. Før den første verdenskrig hadde han betraktet seg som [[agnostiker]], men senere vendte han tilbake til religionen, skjønt uten å knytte seg til et bestemt kirkesamfunn.

Whitehead utviklet en ivrig interesse for fysikk: hans doktoravhandling dissertas for å bli ''fellow'' undersøkte [[James Clerk Maxwell]]s syn på [[elektrisitet]] og [[magnetisme]]. Hans syn på matematikk og fysikk var mer filosofisk enn rent [[vitenskap]]elig. Han var mer opptatt av deres utstrekning og vesen enn av en særskilt læresetning og teorier.

Han var president i Samfunnet for [[Aristoteles]] fra [[1922]] til [[1923]].

I tiden mellom [[1910]] og [[1926]] tilbrakte han hovedsakelig ved [[University College London]] og [[Imperial College London]] hvor han underviste og skrev om [[fysikk]], [[vitenskapsteori]], og teorier om undervisning. Han var ''fellow'' ved [[Royal Society]] siden [[1903]] og valgt inn i [[British Academy]] i [[1931]]. I fysikk artikulerte Whitehead en rivaliserende doktrine til [[Albert Einstein]]s [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteori]]. Hans teori om [[gravitasjon]] er nå diskreditert ettersom den forutså omskifteligheten av gravitasjonskonstanten G som ikke i overensstemmelse med eksperimentale funn.<ref>Tanaka, Y.: [https://web.archive.org/web/20041204230632/http://www.asahi-net.or.jp/~sn2y-tnk/tanaka_4_4.htm ''The Comparison between Whitehead's and Einstein's Theories of Relativity'' (From the viewpoint of empirical tests)]</ref> Et verk av mer varig verdi var hans ''Enquiry Concerning the Principles of Natural Knowledge'' (1919), et nyskapende forsøk på å avstemme de filosofiske prinsippene i fysikken. Den har i midlertidig hatt liten innflytelse på retningen av moderne fysikk.

Whiteheads adressering for presidentskap i [[1916]] til den matematiske foreningen i England, ''The Aims of Education'' («Utdannelsens mål») i boken med samme tittel (1929a) kritiserte den formalistiske tilnærmingen til moderne britiske lærere som ikke brydde seg større om kultur og egenlæring: «Kultur er tankenes aktivitet, og mottagelsesevne til skjønnhet og menneskelig følelser. Rester av informasjon har ingenting med dette å gjøre.»

I 1924 inviterte Henry Osborn Taylor den da 63 år gamle Whitehead til virkeliggjøre sine ideer og undervise i filosofi ved [[USA|amerikanske]] [[Harvard University]]. Dette var et emne som fascinerte Whitehead, men som han ikke tidligere hadde studert eller undervist i. Ekteparet Whitehead tilbrakte resten av deres liv i USA. Han pensjonerte seg fra undervisning i [[1937]]. Da han i 1947 døde i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]] i [[Massachusetts]]. Det var ingen begravelse og hans legeme ble kremert.

Whitehead hadde meninger om omfattende mangfold av menneskelig bestrebelser. Disse meningene ble uttrykt i mange essayer og taler som holdt om en rekke emner mellom 1915 og til sin død. Han forelesninger ved Harvard  (1924–1937) er  fylt med sitater fra han favorittpoeter, [[William Wordsworth|Wordsworth]] og [[Percy Bysshe Shelley|Shelley]]. De fleste ettermiddager på søndagene da ekteparet Whitehead tilbrakte i Massachusetts holdt de åpent hus hvor alle studenter var velkomne, og disse samtalene fløt fritt. En del ''[[obiter dictum]]'' som Whitehead samtalte om ved disse anledningene ble tatt opp på bånd av Lucien Price, en journalist i Boston, utga dem i 1954. Denne bokn inkluderte også en bemerkelsesverdig bilde av Whitehead som gammel mann holdt hoff. Det var ved en av disse anledningene at den unge Harvard-studenten [[B. F. Skinner]] krediterte en diskusjon med Whitehead som inspirasjonen for hans verk ''Verbal Behavior'' (1957) hvor språk er analysert fra [[Behaviorisme|behavioristisk]] perspektiv.<ref>Skinner, B.F. (1957): ''Verbal Behavior'', appendiks.</ref> En annen student påvirket av Whitehead var [[Charles Malik]], den som skrev utkastet til grunnpremissene i [[Menneskerettighetserklæringen]], og senere ble president ved generalforsamling i [[FN|De forente nasjoner (FN)]]. Malik skrev hans doktoravhandling i PhD om Whitehead hvor han sammenlignet Whiteheads ''Metaphysics of Time'' til den av [[Martin Heidegger]].

En biografi i to bind ble skrevet av Victor Lowe (1985) og Lowe & Schneewind (1990); Lowe studerte under Whitehead ved Harvard. En omfattende vurdering av Whiteheads verk er vanskelig ettersom Whitehead aldri etterlot seg en ''nachlass'' (en samling av akademiske verker). Hans familie utførte hans instruksjoner at alle hans papirer skulle bli ødelagt etter hans død. Det finnes heller ingen kritisk utgave av Whiteheads forfatterskap.