Redigerer Alfred Dreyfus (avsnitt)

== Biografi ==
Alfred Dreyfus var niende og yngste sønn av en jødisk tekstilhandler i Mulhouse. Da Alsace i 1871 etter [[den tysk-franske krig]] ble overført fra Frankrike til [[Det tyske rike]], valgte hans foreldre (likesom store deler av elsassbyenes eliter) å beholde sitt franske statsborgerskap, og flyttet i 1872 med en del av familien til Paris. For å kunne holde på formuen, ble en del av familien igjen i Alsace. Bare Alfred og hans bror fikk en helt fransk utdannelsesvei.<ref name="In Our Time">[http://www.bbc.co.uk/programmes/b006qykl BBC Radio 4, 8. oktober 2009, In Our Time, Melvyn Bragg]; Robert Gildea, Professor for moderne historie ved Oxford University; Ruth Harris, dosent ved Oxford University; Robert Tombs, professor ved Cambridge University.</ref> Førstespråk for de fleste av Alfreds eldre søsken av tysk eller en elsassdialekt.

I Paris tok Dreyfus ''[[baccalauréat]]'' og ble i 1878 opptatt på det tradisjonsrike [[École polytechnique]], som den gang utdannet for det meste tekniske offiserer, f.&nbsp;eks. til [[artilleri]]et. Han ble yrkesoffiser som artillerist og ble på grunn av sine akademiske prestasjoner opptatt på [[École supérieure de guerre]]. '' École supérieure de guerre'' var blitt grunnlagt først mot slutten av 1870-årene. Absolventer fra [[École polytechnique]] og [[militærskolen Saint-Cyr]] mottok her en avsluttende utdannelse før de ble utnevnt til stabsoffiserer. Blant nyordningene innført av krigsminister [[Charles de Freycinet]] og general [[Marie François Joseph de Miribel]] var opptaket av de tolv beste fra denne skolen i den franske generalstab, hvor de ble gitt allsidige erfaringer.<ref>Harris, s. 62–63</ref> Tidligere var generalstaben mer eller mindre selvrekrutterende, noe som fremmet en dominans av adelige katolikker.<ref>Harris, s. 62</ref>

I 1893 ble Dreyfus utnevnt til generalstaben.

Spionasjesaken som kom opp etter kontraspionasjevirksomhet av [[Deuxième Bureau]] og ødela Dreufus' karriere og liv var i og for seg en reell sak; det ''var'' blitt overlevert informasjon om franske artillerivåpendisposisjoner til tyskerne. Men det kom senere frem at den skyldige antagelig var offiseren [[Ferdinand Walsin Esterhazy]]. Når mistanken var falt på Dreyfus, antas det at hans jødiske herkomst var en viktig grunn for [[antisemittisme|antisemittiske]] etterforskere, likeså at han stammet fra det overveiende tysktalende Alsace. Bevisføringen mot ham var ytterst slett, og han var så å si forhåndsdømt i pressen, der antisemittiske koblinger forekom i rikt monn. Et sentralt bevisstykke mot ham var en forfalskning, og da dette begynte å gå opp for høyere overordnet, ble denne bragt til taushet og forflyttet ut av landet.

Etter å ha vært forvist til [[Djevleøya]] i flere år, ble Dreyfus til sist gjeninnsatt i hæren med rang av skvadronsjef ([[major]]). Han ble også tildelt [[Æreslegionen]].

Dreyfus tok senere avskjed, men ble på ny innkalt til tjeneste under [[første verdenskrig]], og ble i 1918 utnevnt til [[oberstløytnant]]. Etter dette synes Dreyfus å ha levd et relativt begivenhetsløst liv. Som fri mann var han mindre idealistisk enn dem som hadde kjempet for saken hans. Da han ble bedt om å undertegne en appell for å redde livene til anarkistene [[Sacco og Vanzetti]],<ref>{{kilde www |url=http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/saccov/saccov.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090805131729/http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/SaccoV/SaccoV.htm |arkivdato=2009-08-05 }}</ref> ble han rasende. Han ville ikke ha mer med slike saker å gjøre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mak, Geert|år=2008|tittel=Europa. En reise gjennom det 20. århundre|andre=Oversatt av Bodil Engen og Egil Asbjørn Rasmussen|side=26|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-27348-4}}</ref>

Dreyfus døde i 1935, og ligger begravet på [[Montparnasse]]-kirkegården i [[Paris]].