Redigerer Alexandria (avsnitt)

==Historie==
=== Antikken ===
[[Fil:Sphinx Alexandria.jpg|thumb|Byen er preget av en sterk blanding mellom gammelt og nytt.]]
Alexandria er tradisjonelt blitt grunnlagt av [[Aleksander den store]] i april 331 f.Kr. som Ἀλεξάνδρεια ''(Alexandria)'', en av utallige byer han oppkalte etter seg selv. Aleksanders sjefsarkitekt for prosjektet var [[Deinokrates]]. Alexandria var ment å erstatte byen [[Naukratis]] som den [[Hellenisme|hellenistiske]] hovedstaden i Egypt, og skulle være hovedforbindelsen mellom [[Antikkens Hellas|Hellas]] og [[Nildalen]]. Imidlertid har [[karbondatering]] av sjøskjellfragmenter og forurensning fra [[bly]] utfordret dette synet ved at en bosetning eksisterte i to tusen år forut.<ref> Do fundo do mar... Sea bottom (16. mai 2006): [http://dofundodomar.blogspot.no/2006/05/sediments-reveal-alexandrias-hidden.html «Sediments Reveal Alexandria's Hidden History»]</ref>

Rett øst for Alexandria (hvor bukta Abu Qir er nå), var det i oldtiden myrområder og flere øyer. Så tidlig som på 600-tallet eksisterte de viktige havnebyene Kanopos og Heraklion (Tonis). Førstnevnte ble absorbert i Alexandria mens sistnevnte mistet sin betydning og etter hvert sank den i havet. Den ble gjenoppdaget av marinarkeologisk utforskning i 2000.<ref> Goddio, Franck: [http://www.franckgoddio.org/projects/sunken-civilizations/heracleion.html «Thonis-Heracleion: From Legend to Reality»]; med undervannsbilder</ref>

[[Fil:Alexander1256.jpg|thumb|[[Aleksander den store]], byens grunnlegger.]]
En liten egyptisk bebyggelse, [[Rhakotis]], eksisterte allerede ved kysten, og ble senere det egyptiske navnet på Alexandria: ''*Raˁ-Ḳāṭit'', skrevet ''rˁ-ḳṭy.t'', «Det som er bygget opp». Bebyggelsen ble etter hvert omfattet som et egyptisk kvartal i Alexandria. Noen måneder etter grunnleggelsen av den nye byen, reiste Aleksander østover for videre erobringer og kom aldri tilbake til byen. Etter at Alexander var dratt, overtok hans visekonge, [[Kleomenes av Naukratis|Kleomenes ]], og fortsatte byens ekspansjon. Etter Aleksanders død oppsto det en strid mellom hans etterfølgere, og en av hans generaler, [[Ptolemaios I Soter]], greide å frakte Aleksanders lik til Alexandria,<ref> O'Connor, Lauren (2009): «The Remains of Alexander the Great: The God, The King, The Symbol» i: ''Constructing the Past'', '''10''' (1), artikkel 8</ref> og således begrunne sin posisjon. Byen be setet for [[ptolemeerdynastiet]] i det [[Ptolemeiske kongedømme|ptolomeiske rike]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i 275 år, fra [[305 f.Kr.|305]] til [[30 f.Kr.]] 

Selv om Kleomenes hovedsakelig var ansvarlig for å lede Alexandrias fortsatte utvikling, synes det som om Heptastadion og kvartalene på fastlandet i hovedsak var produkt av ptolemeerne; Ptolemaios I Soter og hans etterkommere. Byen fylte tomrommet etter at [[Tyr]] og overtok dens handel og ble et senter for den nye handelen mellom Europa i vest og [[Arabia]] og [[India]] i øst. På mindre enn en generasjon ble byen større enn [[Kartago]] og i løpet av et århundre var den blitt en av de største i den hellenistiske verden — kun forbigått av [[Roma]] i størrelse og rikdom.<ref> [[Diodorus Siculus]], 17, 52.6.</ref> Den ble Egypts fremste greske by med et stort antall grekere fra ulik bakgrunn.<ref> Erskine, Andrew (April 1995): «Greece & Rome, 2nd Ser.,» i: ''Culture and Power in Ptolemaic Egypt: the Museum and Library of Alexandria''. '''42''' (1), s. 38–48. Sitat: «One effect of the newly created Hellenistic kingdoms was the imposition of Greek cities occupied by Greeks on an alien landscape. In Egypt, there was a native Egyptian population with its own culture, history, and traditions. The Greeks who came to Egypt, to the court or to live in Alexandria, were separated from their original cultures. Alexandria was the main Greek city of Egypt and within it there was an extraordinary mix of Greeks from many cities and backgrounds.»</ref> Alexandria var det intellektuelle og kulturelle senter i den antikke verden for en lang tid. Byen og dets [[Museion]] tiltrakk seg de fremste lærde og intellektuelle, inkludert grekere, jøder og syrere. Byen ble senere plyndret og mistet sin betydning.<ref name="Foreign"> [http://foreignpolicy.com/2014/12/23/lighthouse-dims-egypt-alexandria-salafists-mubarak-sisi-longform/ «The Lighthouse Dims»], ''Foreign Policy''. 23. desember 2014.</ref>

Alexandria var ikke bare et senter for grekere og hellenistisk språk og kultur, men ble også det største urbane [[Jøder|jødiske]] samfunnet i verden. Egyptiske jøder har vært de eldste jødiske samfunn i verden, og ''[[Den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]])'' har nedtegnet at et stort antall jøder søkte tilflukt i Egypt etter ødeleggelsen av [[kongedømmet Judea]] i 597 f.Kr. Ytterligere bølger av jødiske innvandrere bosatte seg i Egypt i den ptolemeiske tiden, særlig rundt Alexandria, men også andre steder.<ref> Kasher, Aryeh (1985): ''The Jews in Hellenistic and Roman Egypt: The Struggle for Equal Rights'', Mohr Siebeck, s.107-108</ref> Tidlig på 200-tallet f.Kr. var det en utstrakt [[diaspora]] av jøder i Egypt. Den jødisk-romerske historikeren [[Josefus]] hevdet at da Ptolemaios I Soter underla seg Judea førte han rundt 120&nbsp;000 jødiske fanger med tilbake til Egypt. En inskripsjon med en dedikasjon til Ptolemaios og [[Berenike I av Egypt|Berenike]] i en [[synagoge]] ble oppdaget på [[1800-tallet]] i nærheten av Alexandria,<ref> Mahaffy, John Pentland (1899): ''The History of Egypt under the Ptolemaic Dynasty'', New York, s. 192.</ref> og Josefus hevdet også at [[Ptolemaios II Filadelfos]] friga de 120&nbsp;000 fangene.<ref> Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)''. Engelsk utgave ''The Works of Josephus, Complete and Unabridged, New Updated Edition'' (Overs. William Whiston, A.M.; Peabody Massachusetts: Hendrickson Publishers, 1987; Fifth Printing: Jan. 1991), Bk. 12, kapitlene. 1, 2, s. 308-309 (Bk. 12: verses 7, 9, 11)</ref> ''[[Septuaginta]]'', en gresk versjon av ''[[Tanákh]]'', ble framstilt i Alexandria av [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske jøder]]. De første ptolemeerne holdt orden og fostret utviklingen av institusjoner som gjorde Alexandria til det ledende hellenistiske senteret for lærdom, ga frihet til byens tre største etniske befolkninger, grekere, jøder og egyptere, men lot dem holde seg adskilte.<ref> Erskine, Andrew (April 1994): «Greece & Rome, 2nd Ser.,» i: ''Culture and Power in Ptolemaic Egypt: the Museum and Library of Alexandria''. '''42''' (1), s. 38–48. Sitat: «The Ptolemaic emphasis on Greek culture establishes the Greeks of Egypt with an identity for themselves. [...] But the emphasis on Greek culture does even more than this – these are Greeks ruling in a foreign land. The more Greeks can indulge in their own culture, the more they can exclude non-Greeks, in other words Egyptians, the subjects whose land has been taken over. The assertion of Greek culture serves to enforce Egyptian subjection. So the presence in Alexandria of two institutions devoted to the preservation and study of Greek culture acts as a powerful symbol of Egyptian exclusion and subjection. Texts from other cultures could be kept in the library, but only once they had been translated, that is to say Hellenized.»</ref>

I [[115]] e.Kr. ble store deler av Alexandria ødelagt i [[Kitoskrigen]], som ga den romerske keiser [[Hadrian]] og hans arkitekt Decriannus<ref> MacDonald, William Lloyd (1982): [https://books.google.com/books?id=jEjyGQretfgC&pg=PA123 ''The Architecture of the Roman Empire: An introductory study''], Yale University Press. ISBN 978-0-300-02819-5, s. 123ff</ref> en anledning til å gjenoppbygge og endre byens struktur. I [[215]] besøkte keiser [[Caracalla]] byen og ettersom en del fornærmelige [[satire]]r som innbyggerne hadde rettet mot ham beordret han sine soldater til å henrette alle ungdommer gamle nok til å bære våpen. Den [[21. juli]] [[365]] ble Alexandria ødelagt av en [[tsunami]] grunnet jordskjelvet på [[Kreta]],<ref> Stiros, Stathis C. (2001): «The AD 365 Crete Earthquake and Possible Seismic Clustering During the Fourth to Sixth Centuries AD in the Eastern Mediterranean: A Review of Historical and Archaeological Data» i: ''Journal of Structural Geology'', '''23''', s. 545–562, Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2001JSG....23..545S 2001JSG....23..545S], doi:[https://dx.doi.org/10.1016%2FS0191-8141(00)00118-8 10.1016/S0191-8141(00)00118-8], s. 545</ref><ref> [[Ammianus Marcellinus]]: [http://www.tertullian.org/fathers/ammianus_26_book26.htm#C10 Roman History], «Res Gestae», 26.10.15–19</ref> en hendelse som senere ble minnet årlig som «skrekkdagen».<ref>Stiros, Stathis C. (2001): «The AD 365 Crete earthquake and possible seismic clustering during the fourth to sixth centuries AD in the Eastern Mediterranean: a review of historical and archaeological data» i: ''Journal of Structural Geology'' 23, s. 545–562.</ref>

=== Islamsk invasjon og erobring ===
[[Fil:Book of Wonders folio 36a cropped.jpg|thumb|Fyrtårnet i Alexandria på et arabisk dokument, ''Kitab al-bulhan'', ca. 1300-tallet.]]
I [[Arabia]] hadde en religion blitt opprettet på [[600-tallet]] av bevegelsens lederskikkelse [[Muhammed]], som [[muslim]]ene betraktet som en profet. Som Egypts nærmeste nabo i øst skrev Muhammed et brev til «kongen av Egypt» i Alexandria, som da i virkeligheten var den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Herakleios]] i [[Konstantinopel]], der han krevde at de kristne i landet konverterte til [[islam]], ellers «ville det få konsekvenser», står det i brevet.

I [[619]] ble Alexandria angrepet og erobret av [[Sasanideriket|sasanidiske persere]], men keiser Herakleios klarte å frigjøre byen i [[629]]. I [[641]] ble byen på nytt angrepet av muslimske arabere ledet av [['Amr ibn al-'As]], og byen holdt ut en beleiring på 14 måneder før den falt. Herakleios hadde samlet en stor hær for å komme byen til unnsetning, men døde før det var mulig. I erobringen av byen ble tusenvis av soldater drept, mens andre flyktet i skip oppankret på Alexandrias havn. Det ble gjort et forsøk i 645 på å frigjøre Alexandria, men den ble gjenerobret av 'Amr i 646. I 654 ble en invasjonsflåte sendt av [[Konstans II]] slått tilbake, og deretter var det ingen alvorlige forsøk fra [[Konstantinopel]] på igjen å få kontroll over Alexandria. Den [[Kristendom|kristne]] befolkningen i byen ble underlagt religiøs skatt, mens muslimer fikk skattefordeler og andre privilegier, noe som over tid førte til at deler av befolkningen konverterte. De arabiske soldatene bosatte seg i og rundt byen og tok innfødte kvinner som sine koner. Den islamske erobringen av Alexandria førte til et geopolitisk skifte i regionen, og førte til en gradvis nedgang for byen. Flere tusen i den jødiske befolkningen valgte å flykte fra det arabiske herredømmet.<ref> [https://www.jewishvirtuallibrary.org/alexandria «Alexandria, Egypt»], ''Encyclopedia Judaica''</ref> Mange av kirkene ble omgjort til moskeer og i [[1323]] var det lite igjen av det hellenistiske Alexandria.<ref name="Joshua_Mark"/>

Etter slaget ved Ridaniya i 1517 ble byen erobret av [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] og forble under osmansk styre fram til 1798. Alexandria tapte mye av sin tidligere betydning til den egyptiske havnen [[Rosetta (by)|Rosetta]], 65 km øst for Alexandria, i løpet av [[800-tallet|800-]] og [[1700-tallet]], og fikk kun tilbake sin tidligere betydning før med byggingen av Mahmoudiyah-kanalen i 1807.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Guillaume-François Colson 001.jpg|thumb|''General Bonaparte ankomst til Alexandria'', utsnitt av oljemaleri, Guillaume-François Colson, ca. 1800, Versailles]]
[[Fil:Bombardamento Alessandria 1882.jpg|thumb|Bombardering av Alexandria av [[Royal Navy|den britiske marinen]] i 1882.]]
Alexandria havnet i sentrum av de militære operasjonene til [[Napoléon Bonaparte]] under de franske krigene i Egypt og [[Syria]] i [[1798]]. [[Frankrike|Franske]] tropper stormet byen den 2. juli 1798, og den ble på franske hender fram til ankomsten av en [[Storbritannia|britisk]] ekspedisjon i [[1801]]. Britene vant en betydelig seier over franskmennene i slaget ved Alexandria den 21. mars 1801,<ref> [https://wargamerabbit.wordpress.com/2014/04/14/battle-of-alexandria-canope-march-1801/ «Battle of Alexandria (Canope) March 1801»], ''Wargamerabbit'' 14. april 2014 </ref> deretter beleiret de byen som falt til dem den 2. september 1801. [[Muhammad Ali av Egypt|Muhammad Ali]], den osmanske guvernøren av Egypt, begynte gjenoppbyggingen og nyutvikling av byen i tiden rundt [[1810]], og i [[1850]] hadde Alexandria begynt å få tilbake noe av sin tidligere storhet.<ref> [http://www.touregypt.net/hfrench.htm «French Occupation Period»], ''Tour Egypt''</ref> Egypt vendte seg mot [[Europa]] for å modernisere landet. Grekere, fulgt av andre europeere, begynte å flytte til byen. Tidlig på [[1900-tallet]] var det mange litterater, poeter og forfattere som bosatte seg i byen.<ref name="Foreign"/>

I juli 1882 ble byen bombardert av [[Royal Navy|den britiske flåten]] og deretter okkupert for å beskytte [[Storbritannia|britiske]] interesser i regionen mot egyptisk nasjonalisme.<ref> [http://collections.rmg.co.uk/collections/objects/12135.html «Well Done ‘Condor’: The Bombardment of Alexandria»], ''Royal Museums Greenwich''</ref><ref>[https://defenceoftherealm.wordpress.com/2015/02/25/bombardment-of-alexandria-1882/ «Bombardment of Alexandria 1882»] {{Wayback|url=https://defenceoftherealm.wordpress.com/2015/02/25/bombardment-of-alexandria-1882/ |date=20161105102522 }}, ''Defence of the Realm''</ref>

I juli 1954 ble byen et mål for et mislykket israelsk bombekampanje. Den ble senere ble kjent som [[Lavon-affæren]], og kostet [[Israel]] politisk prestisje, og den israelske forsvarsministeren [[Pinhas Lavon]] ble tvunget til å avgå grunnet saken.<ref> [http://www.jewishvirtuallibrary.org/the-lavon-affair «Israel Military Intelligence: The Lavon Affair»], ''Jewish Virtual Library''</ref> Den 26. oktober 1954 ble Mansheyaplassen i Alexandria åsted for et mislykket forsøk på å myrde [[Gamal Abdel Nasser]]. Attentatmannen fra [[det muslimske brorskapet]] sto sju meter fra Nasser, fyrte av åtte skudd og traff med ingen.<ref> Thornton, Ted (2005): [http://www.nmhtthornton.com/mehistorydatabase/nasser_assassination_attempt.php «Nasser Assassination Attempt, October 26, 1954»] {{Wayback|url=http://www.nmhtthornton.com/mehistorydatabase/nasser_assassination_attempt.php |date=20100105055521 }}, ''Middle East History Database''</ref>

Alexandria har siden sin grunnleggelse vært en kulturell mangfoldig og kosmopolitisk by. I [[1948]] var det mellom 75&nbsp;000 og 80&nbsp;000 jøder i Alexandria, og nær alle ble tvunget til forlate byen i løpet av 1950-tallet. I [[2014]] utgjorde det jødiske befolkningen mindre enn 40 borgere.<ref> Folketellingen i 1947 oppgir et antall på 65&nbsp;639 mennesker, noe som muligens er for lavt; se Beinin, Joel (1998): [http://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=ft2290045n;query=;brand=ucpress ''The Dispersion of Egyptian Jewry: Culture, Politics, and the Formation of a Modern Diaspora''], Berkeley: University of California Press, «Introduction».</ref> Også europeere begynte å forlate Alexandria som følge av [[Suezkrisen]], som igjen førte til et utbrudd av arabisk nasjonalisme og innskrenkelse av borgerlige rettigheter. Nassers nasjonalisering av eiendom, som var på sitt høyeste i [[1961]], fordrev resten av europeerne.<ref name="Foreign"/>