Redigerer
Alexander Pope
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tidlige karriere == [[Fil:AlexanderPope.jpg|thumb|Alexander Pope (1688-1744)]] I mai 1709 ble Popes ''Pastorals'' utgitt i den sjette delen av Tonsons ''Poetical Miscellanies''. Det skaffet ham øyeblikkelig berømmelse og ble fulgt av ''An Essay on Criticism'' i mai 1711, som likeledes ble godt mottatt. Det dannede publikum gjenkjente [[Aristoteles]], [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]], [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilian]], [[Nicolas Boileau-Despréaux|Boileau]] og andre bak Popes elegante vers. Han gjorde ikke krav på å fremme nye tanker og det ble heller ikke forventet. Pope satte selv ord på dikterens oppgave som ''«What oft was thought, but ne'er so well express'd.»''<ref name="Breitholtz" /> Hans evne til fremme ordknappe setninger i [[aforisme]]ns form ble høyt skattet av engelskmennene, da som senere, og han er den tredje mest hyppige siterte forfatter i ''The Oxford Dictionary of Quotations'', etter [[Shakespeare]] og [[Alfred Tennyson|Tennyson]].<ref>Dictionary of Quotations (1999)</ref> På omtrent samme tid, 1711, ble han venner med [[Tory (historisk britisk parti)|Tory]]-forfattere som [[John Gay]], [[Jonathan Swift]], [[Thomas Parnell]] og [[John Arbuthnot]], som sammen opprettet en egen klubb, den satiriske [[Scriblerus Club]]. Målet med klubben var å drive [[satire]] med uvitenhet og pedanteri i form av den [[fiktiv]]e lærde Martinus Scriblerus. Pope ble også venner med [[Whig (historisk britisk parti)|Whig]]-forfattere på den motsatte politiske fløyen, som blant annet [[Joseph Addison]] og [[Richard Steele]]. I mars 1713 ble ''Windsor Forest'' utgitt til stor anerkjennelse.<ref name="Alexander Pope' 2000">«Alexander Pope» i: ''Literature Online biography'' (2000)</ref> I løpet av den tiden Pope omgikkes Joseph Addison, bidro han til Addisons tragedie ''Cato'' foruten at han også skrev for avisene ''The Guardian'' og ''The Spectator''. På omtrent denne tiden begynte han å arbeide med oversettelsen av ''[[Iliaden]]'', noe som var en langvarig og smertefull prosess — utgivelsen begynte i 1715 og varte fram til 1720.<ref name="Alexander Pope' 2000" /> I 1714 forverret den politiske situasjonen seg i England ved [[Anne av Storbritannia|dronning Annes]] død og den påfølgende omdiskuterte etterfølgelsen mellom [[Huset Hannover]] og [[jakobittene]], noe som førte til et forsøk på [[Jakobittopprørene|jakobittisk opprør]] i 1715. Selv om Pope var katolikk og det kunne ha vært forventet at han støttet jakobittene utfra sine religiøse og politiske tilknytning, er det i henhold til Maynard Mack, «hvor Pope selv sto i disse sakene kan antagelig aldri bli sikkert kjent». Disse hendelsene førte til et tilbakeslag for torienes framgang og Popes venn, [[Henry St John|Henry St John, 1. vicomte Bolingbroke]], flyktet til [[Frankrike]]. Pope levde i sine foreldres hus i Mawson Row, [[Chiswick]], mellom 1716 og 1719; den røde mursteinsbygningen er i dag Mawson Arms, og han er minnet med en [[blå plakett]].<ref>Clegg, Gillian: [http://chiswickhistory.org.uk/html/110-people.html «Chiswick History»] {{Wayback|url=http://chiswickhistory.org.uk/html/110-people.html |date=20110920224652 }}. ''People: Alexander Pope''. chiswickhistory.org.uk.</ref> Inntektene fra hans oversettelser av Homer gjorde det mulig for Pope å flytte til en villa i Twickenham i 1719 hvor han opprettet sin nå berømte [[grotte]] og hageanlegg. Han dekorerte sin hule med [[alabast]], [[marmor]], [[pyritt]] og krystaller, foruten også [[stalaktitt]]er, slangesteiner og lignende. Dessuten installerte han [[speil]] her og der, kostbare prydgjenstander i hans tid. Et [[camera obscura]] ble også opprettet til stor fornøyelse for hans gjester. Selv om huset forlengst er blitt revet, har mye av grotten blitt bevart. Den ligger i dag under skolen Radnor House Independent Co-ed School, og er tidvis åpent for offentligheten.<ref>Gordon, Ian (2002): «An Epistle to a Lady (Moral Essay II)»</ref><ref>''London Evening Standard'', 2. november 2010</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon