Redigerer Aleksandr Suvorov (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Aleksandr Suvorov kom fra en adelsfamilie som stammet fra [[Novgorod]].{{tr}} Hans far Vasilij Suvorov, var en [[general en chef]] og senator, og kjent for å ha oversatt  [[Sébastien Le Prestre de Vauban]]s verker til russisk.<ref name=spalding>{{cite journal |last= Spalding |year=1888 |month= |title=Suvóroff |journal= Illustrated Naval and Military Magazine |volume= VII |issue= |pages=328–340 |id= |url= https://books.google.com/?id=QA8AAAAAMAAJ&pg=RA3-PA810&dq=%22Hand+Mortar%22 |accessdate= 29. juni 2009 |quote= }}</ref> Moren, Avdotia Fjodorovna født Manukova, var datter av [[Fedosej Manukov]]. 

Ifølge slektstradisjonen tilhørte Suvurovene en slekt som stammet fra [[Sverige]].{{tr}} I 1742, som tolvåring, ble han innskrevet på [[Semjonovskijregimentet]]s stamliste. Frem til hans akrive tjenestetiltreden som [[korporal]] 12. januar 1748 (som 16-åring) bestod hans tjenesteplikt i skolegang.

===Militær===
Han utmerket seg under [[syvårskrigen]] 1756-1763 i kampene ved [[slaget ved Zorndorf|Zorndorf]], [[slaget ved Kunersdorf|Kunersdorf]] og [[slaget ved Kolberg|Kolberg]] og ble i 1762 utnevnt til [[oberst]].{{tr}}

Suvorov var kjent for at han aldri tapte et slag og for sin bok om krigføring, ''Seierens vitenskap'' og utsagn som «tren hardt, kjemp lett», «geværkulen er en tosk, mens bajonetten er en fin fyr», «gå selv til grunne men redd din kamerat».{{tr}} Han trente sine soldater til å angripe øyeblikkelig og med tyngde, Suvorovs soldater forgudet ham.{{tr}} Han var kjent for å spøke med sine soldater og kalte dem «bror», høyst uvanlig for en adelsmann og offiser på den tiden og fremstilte gjerne resultatene av sin detaljerte planlegging og forsiktige strategi som inspirasjon.{{tr}}

Suvorov deltok i en rekke felttog, flere mot [[Det osmanske rike]] og var med i krigene som førte til [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]], seieren i det tredje og siste felttoget ga han rang som feltmarskalk. Suvorovs siste felttog var under [[revolusjonskrigene]] mot det revolusjonære [[Frankrike]] hvor han ledet en russisk armé mot franske styrker i [[Italia]], for sin innsats der og for en mesterlig retrett fikk han tittelen generalissimo.

Suvorovs sønnesønn [[Aleksandr Arkadjevitsj Suvorov]] (1804–1882) var guvernør og øverste leder for både [[Guvernementet Estland]] og [[Guvernementet Livland]] i årene [[1848]]–[[1861]].<ref>''Genealogisches Handbuch der Öselschen Ritterschaft'', Görlitz, 1935 [http://mdz10.bib-bvb.de/~db/bsb00000345/images/index.html?seite=591 s.591] {{Wayback|url=http://mdz10.bib-bvb.de/~db/bsb00000345/images/index.html?seite=591 |date=20190202154229 }}</ref>