Redigerer
Aleksandr Ginsburg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Bakgrunn === Aleksandr Ginsburgs far, Sergej Sergejevitsj Tsjisjov, som var fra den russiske landadel, hadde studert arkitektur i 1930-årene som sovjetisk student under [[Le Corbusier]] i [[Frankrike]]; i 1936 ble han arrestert under [[moskvaprosessene|den store terror]] og i 1937 døde han i varetektsfengsel.<ref>Angaben Ginsburgs über seinen Vater in: ''Zeugenschaft aus dem GULag'' (Regie: Laurène L'Allinec), Teil 1, 1:44 Min. bis 4:30 Min., Ausstrahlung auf [[ARTE]] am 7. Dezember 2011.</ref> Hans mor, Ljudmila Iljinitsjna Ginsburg, hadde handelsutdannelse og arbeidet i planavdelingen i et forretningsforetak. Aleksander vokste opp uten søsken.<ref>Angaben Ginsburgs über seine Mutter und seine Familiensituation in: ''Zeugenschaft aus dem GULag'' (Regie: Laurène L'Allinec), Teil 1, 4:31 Min. bis 7:12 Min., Ausstrahlung auf [[ARTE]] am 7. Dezember 2011. Zu den Eltern siehe ferner den [http://magazines.russ.ru/continent/2002/113/gin.html Nachruf zu Alexander Ginsburg] im Magazin ''Kontinent'', 2002, Nr. 113 (Abruf am 12. Dezember 2011). Siehe ferner Eintrag über Alexander Ginsburg im [[Munzinger-Archiv]], Stand: 14. Dezember 2011.</ref> Moren sørget for at hennes etternavn ble påført hans fødselsattest. Han gikk på Moskvas skole nr. 12, som hadde mange elever fra sovjetiske kadre fra [[Huset ved elvebredden]] og barn fra beboere av [[Forfatternes hus]]. I 1952 begynte han en karriere som skuespiller. Et av hans første arbeidssteder var Ungdomsteateret i [[Novosibirsk]] i Sibir. Der begynte han også med regiarbeid.<ref>Angaben Ginsburgs über seine Schul- und Theaterzeit in: ''Zeugenschaft aus dem GULag'' (Regie: Laurène L'Allinec), Teil 1, 7:28 Min. bis 9:40 Min., Ausstrahlung auf [[ARTE]] am 7. Dezember 2011. Siehe ferner Eintrag über Alexander Ginsburg im [[Munzinger-Archiv]], Stand: 14. Dezember 2011.</ref> I 1956 begynte han å studerte journalistikk på [[Statsuniversitetet i Moskva]], men ble utvist i 1960 og dømt til to års opphold i arbeidsleir for politisk dissidentaktivitet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Alexander Ginsburg|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1402107/Alexander-Ginsburg.html|dato=2002-07-21|besøksdato=2019-10-29|issn=0307-1235|språk=en-GB}}</ref> === Dissident === I 1959 startet Ginsburg [[samizdat]]-magasinet ''Sintaksis''.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2002-jul-20-me-ginzburg20-story.html|tittel=A. Ginzburg, 65; Poet, Soviet Self-Publisher Rallied Dissidents|besøksdato=2020-03-14|dato=2002-07-20|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> I sin virksomhet stod Ginsburg for en [[ikkevold]]slinje. Han ville sette søkelyset på brudd på menneskerettighetene i Sovjet og presse regjeringen til å følge sine egne lover. Han gjorde en innsats for å få sine egne skrifter smuglet ut til omverdenen og øke det ytre presset på regimet. Han ble tre ganger dømt til straff i [[arbeidsleir]]er: i 1960 til to år, i 1968 til fem år, og i 1978 til åtte år.<ref name=":0" /> I april 1979 ble han og fire andre leirfanger ([[Eduard Kuznetsov]], [[Mark Dymshits]], [[Valentin Moroz]] og [[Georgij Vins]] og deres familier), utvekslet mot to sovjetiske borgere som var blitt dømt for spionasje i USA, fratatt det sovjetiske borgerskapet og utvist.<ref name=":0" /> === Eksil === Etter et og et halvt år i USA flyttet han med sin familie sommeren 1980 til Paris. Der overtok han ledelsen av det russiske kultursentrum og var aktiv som journalist, først og fremst i emigranttidsskriftet ''Russkaja Mysl'' («Den russiske tanke»), og som lobbyist for den sovjetiske dissidentbevegelsen.<ref name=":1" /> Ginsburg kommenterte fra Paris etter Sovjetunionens sammenbrudd menneskerettssituasjonen i hjemlandet, og var kritisk til det som skjedde i [[Tsjetsjenia]]. Han tvilte på at Russland ville utvikle seg i demokratisk-liberal retning. Etter 18 års anstrengelser fikk han til slutt fransk statsborgerskap i 1998.<ref name=":0" /> Han var gift med Irina og de hadde to biologiske sønner og en adoptivsønn.<ref name=":0" /> Han er begravd i den russiske kirkegården Sainte-Geneviève-des-Bois sør for Paris.<ref name=":1" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon