Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

== Tidlig liv ==
=== Slekt og barndom ===
[[Fil:AlexanderTheGreat Bust.jpg|thumb|left|Byste av den unge Aleksander, [[British Museum]].]]
[[Fil:Alexander and Aristotle.jpg|thumb|Aristoteles underviser den unge Aleksander.]]
Aleksander ble født den sjette dagen av den antikke greske måneden [[Attisk kalender|Hekatombaion]], noe som antagelig tilsvarer 20. juli 356 f.Kr., skjønt den helt nøyaktige dato  ikke er kjent.<ref>[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t32.html#7 «The birth of Alexander the Great»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t32.html#7 |date=20161005011405 }}. ''Livius''.</ref> Han ble født i [[Pella]], hovedstaden i [[kongeriket Makedonia]].<ref>Green, Peter (1970): [https://books.google.com/books?id=g6Wl4AKGQkIC&pg=PA559&dq=alexander+the+great+356+OR+355&sa=X&ei=h78uT-uaFYSzhAe436jsCg&ved=0CF8Q6AEwCDgK#v=onepage&q=356&f=false ''Alexander of Macedon, 356–323 B.C.: A Historical Biography''], Hellenistic Culture and Society, University of California Press, ISBN 978-0-520-07165-0, s. xxxiii</ref> Han var sønn av Makedonias konge, [[Filip II av Makedonia|Filip II]], og Filips fjerde hustru, [[Olympias]], datter av kong [[Neoptolemos av Epirus|Neoptolemos]], konge av [[Epirus]].<ref name ="N10-M">McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 10</ref><ref name="Renault, p. 28">Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 28</ref><ref name= durant538>Durant, Will (1966): ''The Story of Civilization'', s. 538</ref> Selv om Filip hadde sju eller kanskje åtte hustruer var Olympias hans førstehustru for en del tid, antagelig som et resultat av å ha født Aleksander.<ref>Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 171.</ref>

Det er flere [[legende]]r som omgir Aleksander fødsel og barndom.<ref name="Roisman188">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 188</ref> I henhold til den antikke greske biografen [[Plutark]], drømte Olympias kvelden før fullbyrdelse av ekteskapet med Filip  at hennes skjød ble truffet av en lynstråle, og en flamme spredte seg «vidt og bredt» før den svant hen. En del tid etter bryllupet skal Filip ha sett seg selv i en drøm hvor han sikret sin hustrus skjød med et [[segl]] gravert med avbildningen av en [[løve]].<ref name="plutark-iii-2">Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D3%3Asection%3D2 III, 2]</ref> Plutark har selv gitt flere tolkninger til disse drømmene: at Olympias var gravid før bryllupet, indikert av forseglingen av hennes skjød; eller at Aleksanders egentlige far var [[Zevs]]. Kommentatorer i antikken var delt i spørsmålet om den ærgjerrig Olympias selv fremmet fortellingen om Aleksanders guddommelige opphav, og enten at hun fortalte Aleksander om det, eller at hun avviste forslaget som ugudelig.<ref name="plutark-iii-2"/>

På den dagen da Aleksander ble født forberedte Filip beleiringen av byen [[Potidaia]] på halvøya [[Khalkidiki]]. Den samme dagen mottok Filip nyheten om at hans general [[Parmenion]] hadde beseiret en hær fra [[Illyria]] og [[Paionia]], og at hans hestevogn hadde seiret i kappløp i  [[Antikkens olympiske leker|de olympiske leker]]. Det var også sagt at på denne dagen brant [[Artemistempelet i Efesos|Artemistempelet]] i [[Efesos]], et av [[verdens syv underverker]], ned. Det fikk [[Hegesias av Magnesia|Hegesias]] av [[Magnesia]] til å si at tempelet brant ned ettersom [[Artemis]] ikke var til stede, gudinnen fulgte i stedet Aleksanders fødsel.<ref name="Renault, p. 28"/><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 21</ref> Slike legender kan ha blitt oppstått først da Aleksander var blitt konge, og muligens på hans egen tilskyndelse for å vise at han var mer enn et menneske og utsett til storhet allerede fra fødselen av.<ref name="Roisman188"/>

I sine første år ble Aleksander oppfostret av en amme, Lanike, søster av Aleksanders framtidige hærfører, [[Kleitos Svarte]]. Senere i barndommen fikk Aleksander undervisning av den strenge [[Leonidas av Epirus|Leonidas]], en slektning av hans mor, og av [[Lysimakos fra Akarnania|Lysimakos]] fra [[Akarnania]].<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 33–34</ref> Aleksander var oppfostret som adelig makedonsk ungdom; han lærte å lese, spille [[lyre]], ri, jakte og slåss.<ref name="Roisman186">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 186</ref>

Da Aleksander var ti år gammel fortelles det at det kom en handelsmann fra [[Thessalia]] til Filip med en hest som han tilbød å selge for tretten talenter. Hesten nektet å la seg ri, og Filip ville avvise den, men Aleksander hadde oppdaget at hesten hadde fryktet sin egen skygge og ba om å få temme den, noe han også greide.<ref name="Roisman188"/> Plutark hevdet at Filip ble begeistret for  sønnens  mot og ambisjon, kysset tårefylt sin sønn og erklærte: «Min gutt, du må finne et kongedømme stort nok for dine ambisjoner. Makedonia er for lite for deg!», og kjøpte hesten til Aleksander.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D6%3Asection%3D5 VI, 5]</ref> Aleksander døpte hesten [[Bukefalos]], noe som betyr «Oksehode». Bukefalos ble hans foretrukne hest og fraktet ham helt til [[India]]. Da hesten til sist døde av alderdom ved Induselvens bredd, tretti år gammel, ifølge Plutark, døpte Aleksander en by opp etter den, [[Bukefalia]].<ref name= durant538/><ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander, s. 64</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 39.</ref>

=== Ungdomstid og utdannelse ===
Da Aleksander var 13 år begynte Filip å søke etter en lærer for ham. Han  valgte til slutt  filosofen Aristoteles og etablerte en skole i Mieza. Som motytelse for undervisningen gikk Filip med på å gjenoppbygge Aristoteles' hjemby [[Stageira]], som Filip hadde rasert, kjøpe fri tidligere borgere og la de som hadde gått i landflyktighet komme tilbake for å gjenbefolke byen.<ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander, s. 65</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 44</ref><ref>McCarty, Nick (2004). Alexander the Great, s. 15</ref>

Mieza var som en kostskole for Aleksander og barna til adelen i Makedonia, blant annet [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]], [[Hefaistion]] og [[Kassandros]]. Mange av disse studentene ble hans venner og framtidige generaler, og er jevnlig omtalt som «følgesvennene» eller [[Kompanjong-kavaleriet|kompanjongene]]. Aristoteles underviste Aleksander og hans kamerater i [[medisin]], [[filosofi]], [[moral]], [[religion]], [[logikk]] og i [[kunst]]artene. Under Aristoteles' undervisning ble Aleksander begeistret for fortellingene til [[Homer]], og i særdeleshet for ''[[Iliaden]]''. Aristoteles ga ham en kommentert utgave som Aleksander siden hadde med seg på sine militære kampanjer.<ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander, s. 65–66</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 45–47</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 16</ref>