Redigerer Albert I av Belgia (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Albert var sønn av prins [[Philippe av Belgia (1837&ndash;1905)|Philippe, greve av Flandern]] som var en yngre bror til kong Leopold II, og hans hustru prinsesse [[Marie av Hohenzollern-Sigmaringen]]. Ved sin fødsel var han den fjerde i arverekken til å overta etter Leopold II. [[Leopold av Belgia (1859−1869)|Kronprins Leopold]] døde i 1869, og da Alberts eldre bror [[Baudouin Léopold av Belgia|prins Baudouin]] også døde i 1891, ble han arveprins til den belgiske kronen. Etter farens død i 1905 var han direkte tronarving.

===Ekteskap===
Han giftet seg [[2. oktober]] [[1900]] med hertuginne [[Elisabeth av Bayern (belgisk dronning)|Elisabeth av Bayern]], og sammen fikk de tre barn:
* [[Léopold III av Belgia|Léopold]], hertug av Brabant, prins av Belgia ([[1901]]&ndash;[[1983]]), senere kong Léopold III av Belgia
* [[Charles av Belgia|Charles]], greve av Flandern, prins av Belgia ([[1903]]&ndash;[[1983]])
* [[Marie-José av Belgia|Marie-José]], prinsesse av Belgia ([[1906]]&ndash;[[2001]]), senere dronning av [[Italia]]

===Konge===
Han ble den tredje konge av Belgia den 23. desember 1909, da hans onkel kong Leopold II døde. I begynnelsen av [[første verdenskrig]] lyktes det Albert I å holde [[Tyskland|de tyske troppene]] tilbake lenge nok særlig ved [[Beleiringen av Antwerpen|det langvarige forsvaret av Antwerpen]] til at [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] kunne forberede det som ble [[Marneslaget]] (6. september–9. september 1914).{{tr}} Under krigen var Belgias territorium til nesten 99 % okkupert, og underlagt en hard tysk okkupasjonspolitikk. Kong Albert kjempet videre, og engasjerte restene av sin hær i fortsatt kamp mot tyskerne i Frankrike også belgisk ikke-okkupert område bak Yser-fronten. Da han vendte tilbake til Brussel ble han feiret som nasjonalhelt.{{tr}}

Albert I var interessert i [[fjellklatring]]. Denne interessen ble vakt i 1901 av et foredrag av sekretæren til stifteren av [[Solvayhytten]] på [[Matterhorn]].{{tr}} I 1907 klarte Albert og hustruen Elisabeth sammen med fjellførerne [[Martin Schocher]] og [[Benedikt Supersaxo]] å bli førstebestigere opp nordøstruten på [[Piz Caral]] (3421&nbsp;m). I 1908 kunne han med tre ledsagere bestige Matterhorn (4478&nbsp;m) via Hörnligrat. Etter sin kroning foretok han krevende klatringer i  [[Dolomittene]], for eksempel sørveggen opp til [[Marmolata]] (3343&nbsp;) og den 14. bestigning opp [[Paul Preuß|Preußwand]] på østsiden av [[Campanile Basso]] (2883&nbsp;m) sammen med [[Tita Piaz]]. Han fikk tilnavnet «fjellenes konge»<ref>Roland Renson: The mountain king: Albert I of Belgium (1875-1934) and the sociocultural symbolism of mountaineering. 2010.</ref>

===Dødsulykke===
Albert I døde under fjellklatring på fjellet [[Marche-les-Dames]] i [[Ardennene]] i nærheten av [[Namur (by)|Namur]]. Han hadde festet en krok på en kjempestor steinblokk som så veltet ned over ham, forteller en som var med på turen.{{tr}} Det skjedde sent på dagen, som det siste de gjorde før de skulle hjem. Han døde på stedet, idet han falt tolv meter ned med hodet først.

Ved siden av den offisielle dødsårsaken oppstod raskt andre hypoteser, som et attentat <ref>f.eks. B. Jacques Noterman: ''Le Roi Tué''. 2004, Taschenbuch Pixl-Verlag 2013 (ISBN 978-2930757018).</ref> eller selvmord. Den offentlige utredning nevner en utypisk funnposisjon og at en blodig enkeltstein ble funnet  to til tre meter fra den døde.<ref name="NZZ">[[Neue Zürcher Zeitung|NZZ.ch]] 27. august 2010 / [[Oswald Oelz]]: ''[http://www.nzz.ch/magazin/reisen/souveraen_auch_im_fels_1.7346437.html Souverän auch im Fels – König Albert I. von Belgien – Blaublüter mit alpinistischer Begeisterung]''.</ref>