Redigerer Akvakultur i Norge (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Nå er det felles for de gamle fiskeværene at det var kort vei til fiskefeltene. I dag spiller ikke det så stor rolle lenger. Fiskemottakene har blitt sentralisert i større og felle anlegg. Kystflåten selger til nærliggende anlegg, mens den havgående flåten av større båter kan gå over store avstander for å levere. Noen fabrikkskip foredler fisken om bord og fryser den ned i konsumpakninger.

For dem som kjøper fisken er det viktig at de får fisk som er av høy kvalitet, at den er oppbevart under gode forhold og at den har brukt kort tid fra mottak til [[butikk]]. Derfor kan det lønne seg å satse på ferskvaredisker med stort utvalg av fisk og [[skalldyr]] og med faglærte fiskehandlere bak disken. Men fisk som er fryst etter moderne metoder har like høy kvalitet som fersk fisk, bare utgangspunktet er prima råstoff. 

Videreforedling av fisk og skalldyr foregår på mange forskjellige måter. Av foredlings og konserveringsmetoder er det de tradisjonsrike metodene salting, røyking og klippfiskproduksjon. I tillegg selges fisk fryst og hermetisert. 

Havbruksnæringen i Norge ble bygget opp fra 1960-årene, med aktiv rolle fra staten, ved regulering, støtte til forskning- og utvikling, ved utviklingstillatelser og ved Statkorn Holding, kjent som fôrselskapet Cermaq.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/fredagskronikken/laks/oppdrettslaks/naringspolitikk/kronikk-industrieventyr-for-de-mange-og-for-de-fa/2-1-1048044|tittel=Kronikk: Industrieventyr for de mange og for de få|besøksdato=5. august 2021|forfattere=Karen Helene Ulltveit-Moe|dato=5. august 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=På samme måte som i oljenæringen så har staten spilt en aktiv rolle i havbruksnæringen fra begynnelsen av. Det har skjedd gjennom regulering, gjennom støtte til FoU, gjennom Statens Nærings- og distriktsutviklings fond, gjennom utviklingstillatelser og som eier av Statkorn Holding – bedre kjent som fôrselskapet Cermaq.}}</ref>