Redigerer Aksel Sandemose (avsnitt)

== Liv og virke ==
Aksel Sandemoses fødenavn var Axel Nielsen, men i 1921 endret han navn til Aksel Sandemose, en forenkling av [[Sandermosen]] i [[Maridalen]], daværende [[Aker]], der hans norske mor vokste opp.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Sandermosen Oslo Byleksikon: Sandermosen]</ref> Oppveksten i byen [[Nykøbing Mors|Nykøbing]] på øya Mors i [[Limfjorden]] i [[Nord-Jylland]] ga stoff til en stor del av hans forfatterskap. Også tiden som sjømann i unge år er biografisk stoff i bøkene hans.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Aksel Sandemose – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Aksel_Sandemose|besøksdato=2017-06-18|etternavn=Hareide|fornavn=Jorunn|dato=13. februar 2009|side=|språk=no|sitat=}}</ref> 

Sandemoses mor som var fra Maridalen i Oslo, har gitt forfatteren noe han selv har beskrevet som «fedrelandsdrift» mot hennes hjemland. Etter forslag fra forfatterkollega [[Sigurd Hoel]] bosatte han seg i Norge i 1930. I Norge etablerte Sandemose seg straks som norsk forfatter gjennom å oversette deler av sitt danske forfatterskap til norsk, blant annet ''En sjømann går i land'' fra 1931. Hans sterke forhold til norsk i denne første tiden kommer blant annet til uttrykk i det Vinje-inspirerte enmannstidsskriftet ''Fesjå'' fra 1935, men norsk statsborgerskap fikk han først etter krigen. En forløper for det langt mer omfattende enmannstidsskriftet ''Årstidene – Brev fra Kjørkelvik'' som kom i 13 nummer i årene 1951–1955.  

De første årene i Norge bodde han med sin første familie på [[Blylaget]] på [[Nesodden]] ved [[Bunnefjorden]], fjorden rett sør for Oslo. Siden han var tilknyttet et miljø som arbeidet aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten, valgte han i 1941 å flykte til Sverige.<ref name=":0" /> Tiden i Sverige var en vanskelig, men fruktbar tid for forfatteren. Hans andre hovedverk, ''Det svundne er en drøm,'' ble skrevet her og utgitt i Sverige med tittelen ''Det gångna är en dröm'' i 1944. En tittel som ikke er en oversettelse av den norske tittelen, siden den er en strofe hentet fra den svenske poeten [[Dan Andersson]]s verk. 

Etter krigen flyttet Sandemose tilbake til Norge sammen med sin nye kone, Eva Borgen. Sandemose hadde lenge drømt om å flytte ut av hovedstaden og tenkte først på Trysil, men paret kom over det nedlagte småbruket [[Kjørkelvik]] i [[Søndeled]] i [[Aust-Agder]] på Sørlandet og kjøpte dette.  

Etter ti gode på småbruket, begynte en tøff periode for Sandemose. Først mistet han den ene tvillingsønnen sin, Espen, og et par år senere døde også kona Eva. Sandemose har skildret hendelsene i ''Murene rundt Jeriko'', en bok som han kaller en minnebok om disse som sto ham nær. Han flyttet så tilbake til Oslo, hvor han i 1963 giftet seg for tredje gang. Våren 1965 ble Sandemose syk og innlagt på Ullevål sykehus. Han begjærte seg flyttet til Militærhospitalet i København, hvor han døde i august samme år.  

Etter sitt tredje hovedverk, ''Varulven'' i 1958, var Sandemose på slutten av femtitallet en av de fremste kandidatene til [[nobelprisen i litteratur]]. Hovedverkene ''En flyktning krysser sitt spor'', ''Det svundne er en drøm'' og ''Varulven'' har gitt forfatterskapet en plass i verdenslitteraturen. 

Sandemose var far til oppfinneren [[Bjarne Sandemose]] (1926–2013), bestefar til kunstneren [[Iben Sandemose]] og oldefar til filmregissøren [[Mikkel Sandemose]]. Han var også far til filosofen og forfatteren [[Jørgen Sandemose]] (1945-2019).<ref name=":0" />