Redigerer Akropolis (Athen) (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig bosetning ===
[[Fil:Erechtheum_porch.jpg|left|thumb|Karyatide, terrassen med unge kvinner, ''kore'' som søyler.]]

Akropolis ligger på et lite fjell med flat top som stiger rundt 150 meter over havet i byen Athen med en overflate på rundt 3 hektar. Mens de eldste gjenstander er fra [[Steinalderen|midte steinalder]], datert til [[neolittisk tid]], har det vært dokumentert bosetning i [[Attika]] fra tidlig steinalder, 500-tallet f.Kr. Det er liten tvil om at et [[Mykensk kultur|mykensk]] [[megaron]]palass sto på toppen av høyden i [[Bronsealderen|sen bronsealder]]. Ingenting av megaronen har overlevd, unntatt muligens en enkelt søylefundament av [[kalkstein]] og deler av flere trappetrinn av [[sandstein]].<ref> Castleden, Rodney (2005): [https://books.google.com/books?id=Kfi0dAlfJaoC&pg=PA64 ''Mycenaeans''], Routledge, ISBN 978-1-134-22782-2, s. 64–.</ref>

Kort tid etter at palasset ble bygget ble en massiv, [[kyklopisk mur]] bygget, 760 meter lang og opp til 10 meter høy og fra 3,5 til 6 meter tykk. Denne muren kom til å fungere som hovedforsvaret av Akropolis fram til 400-tallet f.Kr.<ref>Hurwit (2000), s. 74-75.</ref> Muren besto av to [[parapet]]er, brystvern, bygget av store steinblokker og sementert med en jordmørtel kalt ''emplekton'' (gresk: ἔμπλεκτον).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3De%29%2Fmplektos ἔμπλεκτος], Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos ''Perseus Digital Library''</ref> En slik var en typisk mykens konvensjon som fulgte terrengets naturlige konturer og dens port, som lå mot sør, var arrangert tvers igjennom med en parapet og en laver overheng på ankomstens høyre side, således bidro til forsvaret. Det var to mindre ankomster til høyden på nordsiden, bestående av en bratt, smal trapp hogd inn i fjellet. Det er antatt at [[Homer]] refererte til denne befestningen da han nevnte «sterkt bygde huset til Erekhtheus»,<ref>Homer: ''Odysseen'', 7.81</ref> en henvisning til en arkaisk konge av Athen.<ref>Papachatzis, Nicolaos (1989): [https://journals.openedition.org/kernos/pdf/247 «The Cult of Erechtheus and Athena on the Acropolis of Athens»] (PDF), ''Kernos. Revue internationale et pluridisciplinaire de religion grecque antique'' '''2''', DOI: 10.4000/kernos.247, ISSN: 2034-7871</ref> En tid før 1200-tallet f.Kr. førte et [[jordskjelv]] til sprekkdannelse nær den nordøstlige enden av Akropolis. Denne spalten strakte seg til rundt 35 meter til en seng av myk [[mergel]] hvor en mur ble bygd.<ref>Hurwit (2000), s. 78.</ref> En detaljert sett med trappetrinn ble bygd og en [[brønn]] som fungerte som en uvurderlig og beskyttet kilde for drikkevann i tider med beleiring i den mykenske perioden.<ref>[https://web.archive.org/web/20130728143221/http://www.hydriaproject.net/en/cases/athens/acropolis_hill/mycenaean.html «The springs and fountains of the Acropolis hill»], Hydria Project. Arkivert fra [http://www.hydriaproject.net/en/cases/athens/acropolis_hill/mycenaean.html originalen] den 28. juli 2013 hos ''Wayback Machine''</ref>

=== Arkaiske Akropolis ===
[[Fil:Ac.acropolis4.JPG|thumb|Akropolis, sett fra nord, med den restaurerte Attalos' stoa i forgrunnen]]
[[Fil:acropolis2.jpg|thumb|Den sørlige muren av Akropolis, sett fra [[Dionysosteateret]]]]
[[Fil:View of the Acropolis Athens.jpg|thumb|Akropolis sett fra [[Templet for den Olympiske Zeus|Zevs' tempel]] i sørøst]]
Det er ikke mye som er kjent om arkitektoniske framtoningen til Akropolis fram til [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tidsalder]]. I løpet av 600- og 500-tallet f.Kr. var stedet kontrollert av [[Kylon]] under et mislykket opprør,<ref>Pomeroy, Sarah B. (1999): [https://books.google.com/books?id=INUT5sZku1UC&pg=PA163 ''Ancient Greece: A Political, Social, and Cultural History'']. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-509742-9, s. 163–.</ref> og to ganger av [[Peisistratos]]; alle var forsøk på å ta den politiske makten ved [[statskupp]]. Bortsett fra tempelet [[Hekatompedon]] bygde Peisistratos også en port for ankomst kalt Propylaea.<ref>Starr, Chester G.: [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/448916/Peisistratus «Peisistratos»], ''Encyclopædia Britannica''.</ref> Det synes som om mur med ni porter, Enneapylon («ni innganger»),<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=8242 «Acropolis fortification wall»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=8242 |date=20121128012957 }}, ''Odysseus''.</ref> hadde blitt bygget rundt den største vannkilden, Klepsydra, den nordvestlige foten.

Et tempel for [[Athene|Athene Polias]], byens skytsgudinne, ble reist en gang mellom 570–550 f.Kr. Denne [[Dorisk søyleorden|doriske]] bygningen i kalkstein, hvor det er bevart flere levninger, er referert til som Hekatompedon («hundreføtter»), selve «Ur-Parthenon», eller «Blåskjeggtempelet» etter en skulptur med et slangemenneske med tre kropper på [[fronton]], hvis skjegg var malt mørkt blått. Om dette tempelet erstattet et eldre, eller kun et hellig alter, er ikke kjent. Antagelig ble Hekatompedon bygget der hvor Parthenon nå står.<ref>Hurwit (2000), s. 111.</ref>

Mellom 529–520 f.Kr. ble enda et tempel bygd av Peisistratos, det gamle tempelet for Athene, vanligvis referert til som ''Arkhaios Neōs'' (ἀρχαῖος νεώς, «det gamle tempel»). Dette tempelet for Athene Polias ble bygget på fundamentet som har navn etter den tyske arkeologen [[Wilhelm Dörpfeld]],<ref>Hurwit (2000), s. 121.</ref> mellom Erechtheion og det fortsatt stående Parthenon. Arkhaios Neōs ble ødelagt av den [[Perserriket|persiske]] invasjonen i 480 f.Kr., men tempelet ble antagelig restaurert i løpet 454 f.Kr. ettersom skatten fra [[det athenske sjøforbundet]] ble overført til dets ''opisthodomos'' («bakrom»). Tempelet kan ha blitt brent ned i tiden 406/405 f.Kr. ettersom historikeren [[Xenofon]] nevner at det gamle tempelet til Athene ble satt i brann, mens geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ikke nevner det i ''Beskrivelse av Hellas'' på 100-tallet e.Kr.<ref>[http://www.eie.gr/archaeologia/gr/02_DELTIA/Old_Temple_of_Athena.aspx Αρχαίος Ναός της Αθηνάς, (529-520, ίσως με προγενέστερη φάση περί το 570 π.Χ.)] («Det gamle tempelet til Athene»)</ref>

Rundt 500 f.Kr. ble Hekatompedon revet for å gjøre plass til en ny og enda større bygning, «Eldre-Parthenon». Av denne årsak besluttet athenerne å stoppe byggingen av tempelet Olympieion som var assosiert med [[tyrann]]en Peisistratos og hans sønner, og isteden brukte kalkstein fra [[Pireus]] som var utsett for Olympieion til det «Eldre-Parthenon». For å gjøre plass for det nye tempelet ble sørlige delen av toppen ryddet og gjort flatt ved legge på 8 000 kalksteiner på to tonn, et fundament på 11 meter dyp en del steder, og resten ble fylt med jord holdt på plass av en støttemur. Imidlertid etter [[Slaget ved Marathon|seieren ved Marathon]] i 490 f.Kr. ble planen revidert og det ble benyttet [[marmor]] isteden. Fasen med kalkstein er referert til Før-Parthenon I og fasen med marmor som Før-Parthenon II. I 485 f.Kr. ble konstruksjonen stoppet for spare ressurser da [[Xerxes I av Persia|Xerxes]] ble konge av [[Persia]] og det synes klart at krig med perserne var nært forstående.<ref> Korres, Manolis: [http://www.eie.gr/archaeologia/En/chapter_more_3.aspx «Topographic Issues of the Acropolis»], ''Archaeology of the City of Athens''</ref> Eldre-Parthenon var fortsatt under bygging da perserne invaderte og herjet byen i 480 f.Kr. Bygningen ble brent og plyndret, sammen med det gamle tempel og praktisk talt annet på Akropolis.<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=7EAE195E7827EA194D2FFC77288CE706?name=Athens%2C+Pre-Parthenon&object=Building "Athens, Pre-Parthenon (Building)"], ''Perseus Digital Library''</ref><ref> Dörpfeld, Wilhelm (1892): ''Der aeltere Parthenon'', Athen. Mitt, XVII, s. 158–189</ref> Etter krisen med perserne var over ble oppbyggingen av Akropolis gjenopptatt. Athenerne inkorporerte mange arkitektoniske deler av det uferdige tempelet (riflete søyler, [[triglyf]]er, [[metope]] etc) i det nybygde nordlige ytre muren til Akropolis, hvor de fungerte som et framstående «krigsminne» og kan fortsatt bli sett i dag. Det ble fjernet skrot og bruddstykker på det ødelagte stedet. Statuer, kultobjekter, religiøse ofringer og andre rester ble gravlagt seremonielt i flere dype groper på høyden, og tjente som fyll for et kunstig platå som ble skapt på stedet for det klassiske Parthenon. Disse restene etter perserkrigen er i dag blitt det rikeste arkeologiske funnstedet på Akropolis.<ref>Kavvadias, Panagiotis, Kawerau, Georg (1906): ''Die Ausgrabung der Akropolis vom Jahre 1885 bis zum Jahre 1890'', Athen</ref>

=== Perikles’ byggeprogram ===
[[Fil:The Parthenon in Athens.jpg|thumb|left|[[Parthenon]].]]
Etter å ha vunnet [[slaget ved Eurymedon]] mot perserne I 468 f.Kr. beordret [[Kimon]] og [[Themistokles]] rekonstruksjonen av de sørlige og nordlige murene av Akropolis. De meste av de betydelige templene, inkludert Parthenon, ble ombygd på ordre av [[Perikles]] i Athens såkalte gullalder (460–430 f.Kr.). [[Feidias]], en athensk skulptør, og de kjente arkitektene [[Iktinos]] og [[Kallikrates]] var ansvarlig for rekonstruksjonen.<ref>[http://www.greatbuildings.com/architects/Ictinus_and_Callicrates_wi.html «Ictinus and Callicrates with Phidias»], ''Architecture Week''.</ref>

I løpet av 437 f.Kr. begynte arkitekten [[Mnesikles]] byggingen av Propylaia, en monumental portal ved den vestlige enden av Akropolis med [[Dorisk søyleorden|doriske søyler]] av marmor fra fjellet [[Pentelikon]], bygget delvis på den gamle propyléerne til [[Peisistratos]].<ref>Maré, Estelle Alma (2008): [https://repository.up.ac.za/bitstream/handle/2263/10244/Mare_Mnesikles(2008).pdf «Mnesikles: the second architect on the Athenian Acropolis»] {{Wayback|url=https://repository.up.ac.za/bitstream/handle/2263/10244/Mare_Mnesikles(2008).pdf |date=20141011031623 }} (PDF), ''SAJAH'' '''23''' (2), Tswahne University of Technology, Pretoria, ISSN 0258-3542, s. 1–13</ref> Disse søyleradene var bortimot ferdig ved 432 f.Kr. og hadde to vinger, den nordlige dekorert med malerier av [[Polygnotos av Thasos|Polygnotos]].<ref>McCulloch, John Ramsay (1841): [https://books.google.com/books?id=ufYRAAAAYAAJ&pg=PA205 ''A Dictionary, Geographical, Statistical, and Historical''], Longman, Orme, Brown, Green and Longmans. s. 205–.</ref> Omtrent på samme tid, sør for Propylaia, begynte byggingen på et lite jonisk tempel for Athene Nike i marmor med fire søyler i fronten, som bevarte det vesentlige i utformingen av et gresk tempel. Etter et avbrudd grunnet [[peloponneskrigen]], ble tempelet ferdig i løpet av tiden [[Nikiasfreden]], en gang mellom 421 og 409 f.Kr.<ref> Mark, Ira S. (1993): [https://books.google.com/books?id=0kaLJOgRoRoC&pg=PA72 ''The Sanctuary of Athena Nike in Athens: Architectural Stages and Chronology''], ASCSA, ISBN 978-0-87661-526-3, s. 72–.</ref>

[[File:Erechtheum Acropolis Athens.jpg|thumb|[[Erekhtheion]].]]
Konstruksjonen av det elegante tempelet [[Erekhtheion]] i marmor fra [[Pentelikon]] i tiden 421–406 f.Kr. var i henhold til en kompleks plan som tok hensyn til den svært ujevne bakken og behovet for å omgå flere helligdommer i området. Inngangen i øst har en rekke med seks [[Jonisk søyleorden|joniske søyler]]. Det var uvanlig at tempelet har to portaler, en ved det nordvestlige hjørnet, løftet av joniske søyler, det andre i sørvest, var støttet av store kvinnelige statuer som søyler, ''[[karyatide]]r''. Den østlige delen av tempelet var dedisert til Athene Polias, mens den vestlige delen fungerte som kulten for den arkaiske kong Poseidon-Erekhtheus, huset altrene til [[Hefaistos]] og Voutos, bror til Erekhtheus. Lite er kjent om den opprinnelige plaen til interiøret som ble ødelagt av en brann allerede på 100-tallet f.Kr. og har siden blitt ombygd flere ganger.<ref> Sakoulas, Thomas: [http://www.ancient-greece.org/architecture/erechtheion.html «Erechtheion»], ''Ancient-Greece.org''.</ref><ref>Venieri: [http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=973Ioanna «Erechtheion»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=973Ioanna |date=20141129125700 }}, ''Odysseus''.</ref>

[[File:Propylaea-athens.jpg|thumb|Propylaia.]]
I løpet av den samme perioden ble det påbegynt en kombinasjon av hellige områder som omfattet templene for Athene Polias, Poseidon, Erekhtheus, [[Kekrops]] og hans døtre Herse, Pandrosos og Aglauros, med dens [[Karyatide]] (''kore''-terrasse, terrasse med unge kvinner).<ref>{{Kilde www |url=http://www.calvin.edu/academic/clas/pathways/acropoli/aere3.htm |tittel=«The Acropolis of Athens» |besøksdato=2018-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120402231011/http://www.calvin.edu/academic/clas/pathways/acropoli/aere3.htm |arkivdato=2012-04-02 |url-status=død }}</ref> Mellom tempelet til Athene Nike og Parthenon var Brauroneion, helligdommen til  Artemis Brauronia, gudinnen som ble representert som en bjørn og dyrket i ''[[deme]]'' Brauron, en forstad til Athen. I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] gjorde Praxiteles en statue av tømmer, en ''[[xoanon]]'', av gudinnen, og en statue av [[Artemis]] i løpet av 300-tallet f.Kr. som begge var i helligdommen.<ref>[http://www.theacropolismuseum.gr/en/content/sanctuary-artemis-brauronia-0 «The Sanctuary of Artemis Brauronia»] {{Wayback|url=http://www.theacropolismuseum.gr/en/content/sanctuary-artemis-brauronia-0 |date=20200924083719 }}, ''Acropolis Museum''.</ref>

Bak Propylaia dominerte Fidias’ enorme bronsestatue av Athene Promakhos («Athene kjempende i frontlinjen»), bygget mellom 450 og 448 f.Kr. Fundamentet var 1,50 meter høy mens den totale høyden på statuen var 9 meter. Gudinnen holdt en lanse med forgylt spiss som kunne bli sett som en refleksjon av mannskapet på skip som rundet Kapp Sounion, Attikas sørlige punkt, 65 km sør for Athen. Hun hadde et enormt skjold ved sin venstre side, senere dekorert av en gravør ved navn Mys.<ref> [https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2041-5370.2013.tb02574.x «Athena Promachos»], ''Bulletin of the Institute of Classical Studies''. '''56'''. 2013, via Wiley Online Library''.</ref> Bildene som var gravert inn på skjoldet framstilte kampen mellom lapithene og kentaurene.<ref> Mikalson, Jon D. (2011): [https://books.google.com/books?id=_0Xa5uL8ZOEC&pg=PA73 ''Ancient Greek Religion''], John Wiley & Sons, ISBN 978-1-4443-5819-3, s. 73–.</ref> Andre monumenter som etterlatt bort imot ingenting i dag er [[Khalkotheke]], [[Pandroseion]] (helligdom dedisert gudinnen [[Pandrosos]]), [[Pandion (mytologi)|Pandion]]s helligdom. Athenes alter, Zevs Polieos’ helligdom, og fra romersk tid det sirkulære tempelet for [[Augustus]] og [[Roma]].<ref>Brouskarē, Maria S. (1997): [https://books.google.com/books?id=gj5oAAAAMAAJ ''The monuments of the Acropolis''], Ministry of Culture, Archeological Receipts Fund. ISBN 978-960-214-158-8, s. 56-57</ref>

=== Hellenistisk og romersk tid ===
[[Fil:Attica 06-13 Athens 22 View from Acropolis Hill - Museum of Ancient Agora.jpg|thumb|Den rekonstruerte stoa til Attalos.]]
I løpet av [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] og [[Romerriket|romersk]] tid ble mange av de eksisterende bygningene på Akropolis restaurert grunnet skader fra alder og tidvis også fra krig.<ref name="Travlos_54"> Travlos, John (1971): ''Pictorial Dictionary of Ancient Athens'', London: Thames and Hudson, s. 54.</ref> Monumenter for utenlandske konger ble reist, mest kjent er de av [[attaliddynastiet]]s konger av [[Pergamon]], [[Attalos II]] (foran det nordvestlige hjørnet av Parthenon) og [[Eumenes II]] foran Propylaia. Disse ble dedisert på nytt under Romerriket til Augustus (identifikasjonen er noe usikker, kanskje for [[Claudius]]?) og [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]].<ref>Hurwit (2000), s. 278</ref> Eumenes var også ansvarlig for konstruksjonen av en [[stoa]] på den sørlige skråningen, ikke ulik den til Attalos i [[Athens agora]] nedenfor.<ref>[http://www.greek-thesaurus.gr/the-acropolis-the-stoa-of-Eumenes.html «The Stoa of Eumenes»], ''The Acropolis of Athens''. Greek Thesaurus. </ref>

I tiden for det [[julo-claudiske dynasti]] ble tempelet for [[Roma]] og [[Augustus]], et lite, rundt byggverk, omtrent 23 meter fra Parthenon, det siste betydningsfull konstruksjonen i antikken satt opp på Akropolis.<ref> Hurwit (2000), s. 279.</ref> På omtrent samme tid, på den nordlige skråningen, ble det funnet en helligdom i en grotte hvor [[arkont]]ene dediserte til Apollon da de tok sin posisjon. Det lå ved siden av en grotte som hadde vært dedisert til [[Pan (mytologi)|Pan]] siden klassisk tid.<ref>Nulton, Peter (2003): «The Sanctuary of Apollo Hypoakraios and Imperial Athens», ''Archaeologia Transatlantica'' '''XXI'''</ref> I løpet av 161 e.Kr. bygde den gresk-romerske aristokraten [[Herodes Atticus]] sitt store friluftsteater [[Odeon til Herodes Atticus|Odean]] på sletten på sørsiden. Det ble ødelagt av en invasjon av [[germansk]]talende [[herulere]] et århundre senere, men ble rekonstruert på 1950-tallet.<ref>  Steves, Rick (2011): [https://books.google.com/books?id=1zNtIHutGTwC&pg=PA115 ''Rick Steves' Greece: Athens & the Peloponnese''], Avalon Travel, ISBN 978-1-61238-060-5, s. 115–. </ref>

I løpet av 200-tallet e.Kr., under trusselen fra en invasjon fra herulerne, ble det gjort reparasjoner til Akropolis’ murer, og den såkalte Beulé-porten ble bygget for å begrense ankomsten foran Propylaia, således gjøre om Akropolis til en [[festning]].<ref name="Travlos_54"/>

=== Bysantinsk, latinsk, og osmansk tid ===
[[Fil:Akropolis by Leo von Klenze.jpg|thumb|Idealisert rekonstruksjon av Akropolis og [[Areios Pagos]], maleri av Leo von Klenze, 1846.]]
I den bysantinske tiden ble Parthenon benyttet som en kirke, dedisert til [[jomfru Maria]].<ref> [http://www.ancientgreece.com/s/Parthenon/ «The Partenon»], ''Ancient Greece''</ref> I det latinske hertugdømmet Athen fungerte Akropolis som byens administrative senter med Parthenon som dens katedral, og Propylaia ble en del av hertugens palass.<ref> Melton, J. Gordon; Baumann, Martin (21. september 2010): [https://books.google.com/books?id=v2yiyLLOj88C&pg=PA233 ''Religions of the World, Second Edition: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices''], ABC-CLIO, ISBN 978-1-59884-204-3, s. 233–.</ref> Et stort tårn ble lagt til,  «Frankopyrgos», det frankiske tårn, men ble revet på 1800-tallet.<ref>Neils, Jenifer (5. september 2005): [https://books.google.com/books?id=gA81kINAI9cC&pg=PA346 ''The Parthenon: From Antiquity to the Present''], Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-82093-6, s. 346–.</ref>

Da det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]] (dagens [[Tyrkia]]) [[Det osmanske Hellas|erobret Hellas]] ble Parthenon omgjort til militært hovedkvarter,<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2384 «History of the Acropolis of Athens»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2384 |date=20191024154934 }}, ''Hellenistic ministry of culture''</ref> og Erekhtheum ble omgjort til muslimske guvernørens private [[harem]]. Bygningene på Akropolis fikk betydelig skade under [[republikken Venezia]]s beleiring i 1687 under [[Moreakrigen]] (den sjette osmansk-venetianske krigen). Parthenon ble benyttet til å lagre krutt, og ble truffet av et artilleriskudd og eksploderte, noe som førte til store skader på bygningene.<ref> [http://whc.unesco.org/en/list/404 «Acropolis, Athens: Long description»], ''UNESCO''</ref>

I de påfølgende årene var det omfattende menneskelig aktivitet på Akropolis, og det ble reist mange ulike bygninger midt blant de klassiske monumentene. Det dominerende trekket i den osmanske perioden var å bygge en [[moské]] på innsiden av Parthenon, komplett med en [[minaret]] (høyt tårn) som sto i kontrast til omgivelsene.

Akropolis ble beleiret tre ganger under [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829); to av beleiringene ble utført av grekerne i tiden 1821–1822, og en av osmanerne i 1826-1827. Et ny brystvern oppkalt etter den greske frihetshelten [[Odysseas Androutsos]] ble bygget av grekerne mellom 1822 og 1825 for å beskytte at de nylig hadde gjenoppdaget vannkilden Klepsydra som ble festningen eneste kilde til ferskvann.

Etter at Hellas ble fritt og uavhengig ble de fleste strukturene fra de bysantinske, frankiske og osmanske periodene fjernet fra stedet for å gjenopprette stedet og monumentene i deres opprinnelige form, fri for senere tilfeldige «tillegg».<ref> Reeves, Nicholas; Williams, Dyfri (2007): [https://web.archive.org/web/20090806054926/http://www.nicholasreeves.com/item.aspx?category=Writing&id=281 «The Parthenon in Ruins»], ''British Museum Magazine'', '''57''', s. 36–38. Arkivert fra [http://www.nicholasreeves.com/item.aspx?category=Writing&id=281 originalen] den 6. august 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref>