Redigerer Akkreditering (avsnitt)

== Etymologi, ordets opprinnelse ==
<!--Etymology: < Middle French acrediter, Middle French, French accréditer to give (a person) credit, confidence, sanction, or recommendation (1553), to give (a company or institution) credit or recommendation (1689) < Spanish acreditar (reflexive) to gain someone's confidence, to credit (a person) (both mid 16th cent.) < a- (see A- prefix5) + credito credit (see CREDIT n.). Compare post-classical Latin accreditare to entrust, lend (12th cent. in a British source), Catalan accreditare to certify (1638), Portuguese acreditar (1602), Italian accreditare to render credible (a1600), to become credible (reflexive, a1647), to credit (1682), to give accreditation to a diplomatic representative (1829). Compare earlier CREDIT v.-->

Akkreditere kom til engelsk fra det franske ordet ''acrediter'' på 1500-tallet og betød enten å gi en person kreditt, tillit, godkjenning eller anbefaling (1553) eller å gi et selskap eller institusjon kreditt eller anbefaling (1689). I moderne fransk skrives ordet ''accréditer''. Ordet finnes igjen i spansk ''acreditar'' i betydningen å oppnå noens tillit eller kreditt (begge fra midten av 1500-tallet). På 1100-tallet finnes en britisk kilde til post-klassisk latin ''accreditare'' i betydningen å betro eller låne. I katalansk opptrer ''accreditare'' i betydningen å sertifisere i 1638. I portugisisk finnes ''acreditar'' i 1602. I italiensk ''accreditare'' henviser ca 1600 til betydningen å være troverdig og å gi akkreditering til en diplomatisk representant i 1829.<ref name="Oppslaget 2013">Oppslaget ''accredit, v.'' hos Oxford English Dictionary online, konsultert 28. mars 2013.</ref>

Akkreditere er sammensatt av den franske forstavelsen ''a-'' og ''credit''.<ref name="Oppslaget 2013" /> Forstavelsen a- i gammelfransk er lånt inn i en del engelske ord (som for eksempel ''abandon'', ''abase'', ''abate'', ''abut'', ''achieve'', ''adroit'', ''amass'', ''amerce'', ''amount'', ''amuse'', ''avenge''). Forstavelsen ''a-'' i gammelfransk kommer fra den latinske forstavelsen ''ad-'' som har samme opprinnelse som den engelske preposisjonen ''at'' som betegner mange forskjellige forhold.<ref>Oppslaget ''a-, prefix5 '' hos Oxford English Dictionary online, konsultert 28. mars 2013.</ref><ref>Oppslaget ''ad-, prefix '' hos Oxford English Dictionary online, konsultert 28. mars 2013.</ref><ref>Oppslaget ''at, prep. '' hos Oxford English Dictionary online, konsultert 28. mars 2013. ''«At is used to denote relations of so many kinds, and some of these so remote from its primary local sense, that a classification of its uses is very difficult.»''</ref><ref name="ReferenceA">Oppslaget ''credit, n. '' hos Oxford English Dictionary online, konsultert 28. mars 2013.</ref> Verbet kreditt har sin opprinnelse fra substantivet kreditt eller fra klassisk latin ''crēdit-'' som stammer fra ''crēdere'' som betyr å betro, å låne (penger) til, å gi kreditt, å ha tillit til eller stole på, å ha tiltro, å tro. Ordet har samme indoeuropeiske base som sanskrit ''śrad'' for tro, tillit og tidlig Irsk ''creitid'' som betyr tror.<ref>Oppslaget ''credit, v.'' hos Oxford English Dictionary online, konsultert 28. mars 2013.</ref>

Substantivet kreditt kommer fra fransk og skrives i moderne fransk ''crédit'' som betyr tro, lit, tillit, tiltro, å stole på ca 1450. i 1470 brukes det også i betydningen omdømme, innflytelse, anerkjennelse. Betydningen å låne penger dukker opp i 1481. Betydningen kreditt om utestående penger dukker opp i 1508. Betydningen tillit til noen eller noe som inspirerer dukker opp i 1539.<ref name="ReferenceA" />

Italiensk ''credito'' brukes om betaling som utsettes i 1353, stillingen som kreditor eller med kreditors rettigheter ca 1375. om tro eller det å bli trodd på 1300-tallet, om soliditet i finansielle transaksjoner ca 1400, om omdømme eller anseelse ca 1498), om penger plassert til en persons forføyning i en bank på midten av 1500-tallet. Ordet kommer fra klassisk latin ''crēditum'' som betyr lån eller gjeld. I postklassisk latin betyr ordet tillit, tiltro.<ref name="ReferenceA" />

Å kreditere vil på norsk enten si å føre noe inn på kreditsiden i et regnskap, å godskrive det, eller å gi noen æren for noe.<ref>{{Ordbok-søk|Akkredit*}}</ref><!--kreditere v2
1 føre inn på kreditsiden i et regnskap; godskrive (1)
beløpet er kreditert Deres konto
2 godskrive (2), gi æren for
samtlige tilsatte skal k-s for bedriftens gode resultat / det siste målet ble kreditert NN--> Å diskreditere betyr på norsk å bringe noe i vanry, miskreditt eller å vekke mistro til det.<ref name="ordbok">{{Ordbok-søk|Akkredit*}}</ref><!--diskreditere v2 (gj fr fra it. av dis-, eg 'ødelegge kreditten for') bringe i vanry, miskreditt; vekke mistro til
d- en ordning, en person--> Se også oppslaget ''accréditer'' hos CNRS, le Centre National de Ressources Textuelles et Lexicales (CNRTL) i Frankrike.<ref>[http://www.cnrtl.fr/etymologie/accréditer Oppslaget ''accréditer'' hos CNRS, le Centre National de Ressources Textuelles et Lexicales (CNRTL) est adossé au laboratoire Analyse et Traitement Informatique de la Langue Française (ATILF / CNRS - Nancy Université). Konsultert 28. mars 2013.]</ref>