Redigerer Akkordprogresjon (avsnitt)

== Klassisk musikk ==

* ''Utdypende artikkel: [[Tonika]]''
* ''Utdypende artikkel: [[Kadens]]''
* ''Utdypende artikkel: [[Funksjon (musikk)|Funksjon]]''

=== Klassisk kadens ===
Den mest kjente akkordprogresjon i den europeiske og nordamerikanske kunstmusikken fra ca. 1600 til ca. 1915 er den såkalte klassiske eller tonale [[kadens]]en. I europeisk [[musikkteori|kunstmusikkteori]] består denne kadensen av [[treklang]]ene over 1. trinn ([[grunntone]]), 4. trinn og 5. trinn i en [[Dur]]- eller [[moll]]skala. Treklangen over grunntonen heter [[tonika]], treklangen over 4. trinnet heter [[subdominant]], treklangen over 5. trinnet heter [[dominant]]. Disse treklangene betegnes som [[funksjon (musikk)|hovedfunksjonene]]. Progresjonen oppstår gjennom et spenningsforhold fra tonika via subdominant og dominant tilbake til tonika.[[Fil:FunktionstheorieNB5a.png|thumb|upright=0.9|Klassisk kadens med ''sixte ajoutée'' og dominantseptimakkord]]

Kadensen finnes i flere varianter som inkluderer [[mediant]]er og [[submediant]]er til hovedfunksjonene, samt tilleggstoner som forsterker akkordens funksjon. Mest kjent er den såkalte dominantseptimakkorden, dvs. en dominant med tilføyd liten [[septim]]. Også kan det nevnes den såkalte ''sixte ajoutée'' – den tilføyde seksten. Med dette menes en subdominant som er blitt tilføyd en stor [[sekst]].

Kadensen kan lett høres i [[Vals|Tempo di valse]] fra ''[[Serenade]] for [[strykeorkester]] i E-Dur op. 22'' av [[Antonín Dvořák]] i litt utvidet form. Valsen går i c{{Music|sharp}}-moll og består av tre deler hvorav første og siste delen igjen består av tre avsnitt. I første og tredje delens første avsnitt er akkordprogresjonen som følger:

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | C{{Music|sharp}}-moll
|align="center" width="50px" | A-dur
|align="center" width="50px" | F{{Music|sharp}}-moll
|align="center" width="50px" | G{{Music|sharp}}-dur
|align="center" width="50px" | C{{Music|sharp}}-moll
|}

Progresjonen tilsvarer disse funksjoner:

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | T
|align="center" width="50px" | Sm
|align="center" width="50px" | S
|align="center" width="50px" | D
|align="center" width="50px" | T
|}

Symbolet Sm står for subdominantens [[submediant]]. Kadensen kan høres 8 ganger etter hverandre i første del, og 4 ganger i tredje del. Varianter av kadensen danner også grunnlag for delenes tredje avsnitt.

=== Skuffende kadens ===
[[Fil:Deceptive cadence.png|thumb|upright=1.1|5. og 6. trinns treklang<br />i en skuffende kadens<br />med C-dur som tonika]]Blant variantene til den klassiske kadensen nevnes her den såkalte skuffende og den såkalte dobbelt skuffende kadensen. Med skuffende kadens menes akkordprogresjon 1. trinns – 4. trinns – 5. trinns – 6. trinns treklang ([[submediant|tonikasubmediant]]). Denne kadensen finnes både i moll (lavt 6. trinn) og i Dur (høyt 6. trinn). Dobbelt skuffende kadens finnes derimot bare i Dur. Her går man fra 1. trinn via 4. og 5. trinn til lavt 6. trinn (f.eks. A-Durtreklang – D-Durtreklang – E-Durtreklang – F-Durtreklang).

Klassisk og skuffende kadens om hverandre kan på en enkel måte oppleves i sangen «Seasons of Love» fra [[musikal]]en ''[[Rent]]'' av [[Jonathan Larson]]. På grunnlag av en enkel II V I progresjon (se lenger nede) avslutter Larson i t. 2, 6, 10, 14 osv. på 1. trinns treklang, og i t. 4, 8, 12, 16 osv. på 6. trinns treklang.

=== Kvart-sekund-fall ===
Kvart-sekund-fallet er en progresjon som fører fra en gitt tonika via dominant (en kvart nedenfor tonika), tonikasubmediant (en sekund ovenfor dominant), tonikamediant (en kvart nedenfor tonikasubmediant) og subdominant (en sekund ovenfor tonikamediant) igjen til tonika. Progresjonen var populær spesielt i musikken fra [[barokk]] og [[wienerklassisisme|Wiener klassisisme]]. [[Georg Friedrich Händel]] bruker progresjonen for tema og variasjoner i andre satsen til hans ''Konsert for orgel, strykeorkester og [[basso continuo]] i g-moll [[Händel-Werke-Verzeichnis|HWV]] 310''. [[Joseph Haydn]]s ''Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello i C-Dur Hob.III:45'' baserer seg i [[menuett]]en på denne progresjonen; det samme gjør finalesatsen i [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s ''Konsert for klaver og orkester i A-Dur K. 488''.

[[Fil:Pachelbel Canon bass line (quarter notes).svg|300px|thumb|right|Ostinatbass i Johann Pachelbels ''Kanon'']]
Mest kjent er denne akkordprogresjonen i dag gjennom ''[[Pachelbels kanon|Kanon og Gigue for 3 fioliner og basso continuo i D-Dur]]'' av [[Johann Pachelbel]]. Pachelbel utvider progresjonen med en [[kadens#halvslutning|halvslutning]] (subdominant – dominant) og bruker grunntonene i akkordene som en [[basso ostinato|ostinatbass]] gjennom hele kanon.

Kvart-sekund-fallet har fått inngang også i rock- og popmusikkens verden. Blant artistene som har brukt hele eller deler av progresjonen, er [[Alphaville]], [[Ekseption]], [[Green Day]], [[Pet Shop Boys]] og [[Britney Spears]]. Også kan den såkalte Andalusiske kadensen sies å være en trinnvis utfylling av første spranget i kvart-sekund-fallet.{{tr}}