Redigerer
Aker Solutions
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Aker Solutions ble etablert våren 2004 som ''Aker Kværner'', først med [[Kværner (bedrift)|Kværner]] som hoved­aksjonær og morselskap. Etter flere etterfølgende reorganiseringer, ble [[Aker (selskap)|Aker ASA]] hovedaksjonær i Aker Kværner sommeren 2004. Aker ASA kontrollerer 40 % av aksjene i selskapet gjennom eierselskapet Aker Holding (se nedenfor). Selskapet hadde om lag {{Formatnum:24000}} ansatte i 30 land og omsetningen var på 58 milliarder kroner i 2010. Aker Solutions’ markedsverdi på [[Oslo Børs]] var per 25. februar 2010 21,7 milliarder kroner. === Akers mekaniske verksted (1841–1982) === Aker Solutions tar sitt navn fra det tidligere selskapet [[Akers mekaniske Verksted]] (ofte kalt Akers mek.), som ble etablert i 1841 ved bredden av [[Akerselva]] i daværende [[Aker]] kommune. Akers mek. var de første hundre årene engasjert innen mekanisk produksjon av forskjellig slag og skipsbygging. Fra tidlig i det 20. århundre var produksjon av [[hvalbåt|hvalfangst]]-, [[passasjerskip|passasjer]]- og [[lasteskip]] viktig, men gradvis ble produksjon av [[oljetanker]]e stadig viktigere. På midten av 1960-tallet var Akers mek. en av verdens største byggere av [[supertanker]]e. Sent på 1960-tallet orienterte Akers mek. seg mot olje- og gass­virksomheten i [[Nordsjøen]]. I første omgang leverte selskapet mekanisk utrustning til betong- og stålunderstell samt borerigger bygget etter eget design. Etter hvert deltok konsernet i byggingen av betongunderstell, dekksmoduler og sammenstilling av komplette plattformdekk. Akers mek. ble en ledende leverandør av totalprosjekter, produkter og tjenester til offshore­industrien. Akers mekaniske verksted ble nedlagt i 1982. === Senere bruk av Aker-navnet === Gjennom fusjon med [[sement]]- og byggevarefirmaet [[Norcem]] ble Aker-navnet videreført i Aker Norcem i 1987. Sement- og byggevarevirksomheten ble senere skilt ut som egen virksomhet og solgt i 1999. Industrimannen [[Kjell Inge Røkke]] har som hovedeier vært en førende kraft i utviklingen av Aker siden midten av 1990-tallet. Røkkes forretnings­karriere begynte med kjøpet av en {{konverter|69|ft|m|adj=on|order=flip}} tråler i 1982 i USA. Med dette utgangspunktet bygget han gradvis opp en ledende global virksomhet innen fangst og sjøbasert videre­foredling av hvitfisk. Denne suksessen gjorde det mulig å investere i andre forretningsområder, primært i USA og Norge. I 1994 samlet Røkke sine virksomheter i det norsk-amerikanske konsernet [[Resource Group International]], Inc. Selskapets forretningsdrift var organisert i fem forretningsområder: fiskeri, industri, distribusjon, eiendom og prosjekt/finans. I 1996 kjøpte RGI [[Aksje|aksjer]] i Aker ASA og ble konsernets største aksjonær. De to selskapene ble senere fusjonert. I 2000 kjøpte Aker ASA gjennom datterselskapet Aker Maritime en stor aksjepost i industrikonsernet Kværner. Kværner var etablert i 1853 i Oslo og utviklet seg med utgangspunkt i norske naturressurser. I første del av 1900-tallet var Kværner en ledende leverandør av turbiner til norske [[vannkraft]]prosjekter. Maskiner og annet utstyr til treforedling utgjorde en annen viktig del av selskapets produksjon. I 1965 startet en ny epoke med byggingen av det første tankskipet for transport av [[LNG]]. Noen år senere engasjerte også Kværner seg i offshore­virksomhet. I 1996 kjøpte Kværner det britiskbaserte industrikonglomeratet [[Trafalgar House]]. Med dette kjøpet ble Kværner en internasjonal aktør innen skipsbygging og leverandør til olje- og gassvirksomhet, treforedling og prosessindustri. Kjøpet av Trafalgar House skulle vise seg å bli et større løft enn Kværner kunne klare. Høsten 2001 opplevde Kværner en akutt likviditets­krise som nesten veltet konsernet over ende. Gjennom finansielle operasjoner vinteren 2001/2002 klarte Aker ASA og andre aktører å hindre en konkurs for Kværner, og Aker ble etter dette stående som Kværners største aksjonær. === Guantánamo === I 2005 stilte [[Amnesty International]] spørsmål om Aker Kværners engasjement i den [[USA|amerikanske]] [[interneringsleiren i Guantánamo Bay]].<ref>[http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-nyheter/aker-kv%C3%A6rner-er-holdningsl%C3%B8se «- Aker Kværner er holdningsløse»] {{Wayback|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-nyheter/aker-kv%C3%A6rner-er-holdningsl%C3%B8se |date=20101019031328 }}, John Peder Egenæs i Amnesty International Norge om Aker Kværners involvering i fangeleiren på Guantánamo, januar 2005</ref> Aker Kværners heleide datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) leverte strøm, vann og vedlikeholdstjenester til militærleiren Guantanamo fra midten av 1990-tallet. Selskapet hadde omkring 500 ansatte i virksomhet der og hadde kontrakter med USAs regjering på 100-200 millioner kroner årlig. Fangeleiren som ble etablert på militærbasen i 2001 har vært gjenstand for omfattende kritikk for [[tortur]] og mishandling av fanger. Den norske journalisten [[Erling Borgen]] laget en dokumentarfilm (''[[Et lite stykke Norge]]'') hvor det hevdes at Aker Kværners anleggsutstyr skal ha blitt brukt til å bygge cellene til fangene på Guantanamo. Det påstås også at Aker Kværner skal også ha vedlikeholdt utstyr som kan ha blitt brukt til [[vanntortur]] og lydtortur. KPSIs kontrakt for arbeid på Guantanamobasen utløp i 2005, og selskapets arbeid på basen opphørte endelig tidlig i 2006. KPSI er siden nedlagt. Overfor Utenriksdepartementet og den norske offentligheten har Aker Solutions (Aker Kværner) forsøkt å belyse omfanget av KPSIs virksomhet på Guantanamo. De har vist til det amerikanske forsvaret når det gjelder offentliggjøring av kontraktene. Kontraktene er tilgjengelig i USA i henhold til den amerikanske offentlighetsloven. Av disse framgår det at KPSI har hatt oppdrag knyttet til teknisk drift og vedlikehold på basen inkludert bygging, daglig vedlikehold, renhold, og forsyning av vann, strøm og drivstoff.<ref name="Guantanamo">[https://web.archive.org/web/20070823003002/http://erlingborgen.com/guantanamo-kontraktene.pdf «Guantanamo kontraktene»], Aker Kværners kontrakter om deltakelse i Operation Enduring Freedom, og teknisk drift av basen inkludert bygging, vedlikehold, renhold, og forsyning av vann, strøm og drivstoff. Også drivstoff til sivile og militære fly, blant annet CIA's hemmelige «tortur-fly»</ref> En rekke andre aktører, blant annet [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]],<ref>[http://www.justmake.no/kunder/norwatch/index.php?artikkelid=1432&back=1 «Aker Kværner ute av Guantánamo»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Norwatch-artikkel om Aker Kværners medvirkning, kritikk mot selskapet, samt tap i konkurranse om fornyet kontrakt, januar 2006</ref> har også kritisert Aker Kværner for sin involvering i denne basen.<ref>{{Kilde www| url= http://www.bt.no/na24/Rokke-ma-svare-om-Guantanamo-1822060.html| tittel=Røkke må svare om Guantanamo| utgiver=[[Bergens Tidende]]| dato=7. november 2006 | besøksdato=6. april 2015| forfatter=Vidar Ystad}}</ref> Den 11. januar 2007 offentliggjorde Amnesty International Norge en rapport bestilt fra advokatfirmaet Stabell & co, som utreder spørsmålet om «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?».<ref>[http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/kan-aker-kv%C3%A6rner-holdes-strafferettslig-ansvarlig-sin-virksomhe «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?»] {{Wayback|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/kan-aker-kv%C3%A6rner-holdes-strafferettslig-ansvarlig-sin-virksomhe |date=20101120145414 }}, utredning for Amnesty International Norge utført av advokatfirmaet Stabell & co</ref><ref>[http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-nyheter/aker-kv%C3%A6rner-har-medvirket-til-tortur-p%C3%A5-guant%C3%A1namo «Aker Kværner har medvirket til tortur på Guantánamo»] {{Wayback|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-nyheter/aker-kv%C3%A6rner-har-medvirket-til-tortur-p%C3%A5-guant%C3%A1namo |date=20101120051438 }}, pressemelding fra Amnesty International Norge, 10. januar 2007</ref> [[6. desember]] 2007 henla [[Riksadvokaten]] anmeldelsen av Aker Kværner, med hovedbegrunnelse at Aker Kværner på grunn av at selskapsstrukturen ikke har hatt tilstrekkelig instruksjons- og kontrollmulighet overfor datterselskapet på Guantánamo.<ref>[https://archive.today/20120526210031/http://uk.reuters.com/article/oilRpt/idUKL2086557220070920 «Norway rejects Guantánamo probe of Aker Kvaerner»] Melding fra Reuters at påtalemyndigheten henlegger saken.</ref><ref>[http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-nyheter/aker-kv%C3%A6rner-saken-henlagt «Å levere strøm til tortur er ikke straffbart»] {{Wayback|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-nyheter/aker-kv%C3%A6rner-saken-henlagt |date=20101120020758 }} Amnesty International Norges kommentarer til Riksadvokatens henleggelse, 6. desember 2007.</ref> I ''[[Dagbladet]]'' for tirsdag 6. februar 2007 ble det hevdet at KPSI sammen med det amerikanske oljeselskapet Willbros leverte drivstoff til flyene som ble brukt til å transportere fangene til og fra Guantanamo. Dette er de såkalte «CIA tortur-flyene» som blir brukt til frakt av fanger mellom landene de har blitt hentet ut fra, land som utfører tortur, og fangeleiren på Guantanamo. I kontraktene for KPSIs arbeid på basen går det fram at KPSI også hadde forpliktet seg til å levere drivstoff.<ref name="Guantanamo"/> === Sellafield === {{refforbedreavsnitt}} Norge har flere ganger – med forskjellige regjeringer – protestert kraftig mot kjernekraftanlegget [[Sellafield]] på kysten av [[England]]. 11. februar 2008 viste ''[[NRK Brennpunkt]]'' at Aker Kværner gjennom en årrekke har hatt oppdrag knyttet til utvikling og leveranse av teknologi og løsninger til kjernekraftanlegget. Ifølge NRK har Aker Kværner hatt tre kontrakter på to kontroversielle anlegg på Sellafield de siste ni årene: i forbindelse med reprosessering av atombrensel på [[Thorpe]] og produksjon av atombrensel på [[MOX]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon