Redigerer Aker (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Kart over Kristiania (73), 1886.jpg|thumb|[[Kristiania]] i 1886 innenfor grensen mot daværende Aker, med [[Gamlebyen (Oslo)|gamle Oslo]] (overført fra Aker til Kristiania i 1878) nede til høyre.]]
Aker-navnet kommer fra norrønt ''ákr'', «[[åker]]», og var opprinnelig navnet på [[Aker gård (Oslo)|gården Aker]], en av de eldste gårdene i dagens [[Oslo]]. Gårdens navn ble etterhvert også navnet på [[Gamle Aker kirke|kirken]], sognet, prestegjeldet og herredet, og gav blant annet også navn til [[Akershus festning]], [[Akershus len]], [[Akershus stiftamt]], [[Akershus amt]] og [[Akershus|Akershus fylke]], og til [[Akerselva]]. Hovedlenet Akershus var et av fire hovedlen i Norge og omfattet nesten hele [[Østlandet]].

Historisk omfattet sognet og herredet Aker det meste av det som i dag er [[Oslo]]. Siden byen [[Oslo|Christiania]] ble anlagt i 1624, måtte Aker flere ganger avstå territorium til utvidelse av byen, første gang da mange gårder ble utlagt til bymark i 1629. [[Bymarken]] lå under byens sivile administrasjon, men hørte i kirkelig sammenheng til Aker sogn. Akers grense mot Bymarken var på vestsiden [[Skillebekk]]en, på østsiden [[Akerselva]].

Hele Bymarken og deler av Aker øst for Akerselva ([[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Grünerløkka]], [[Sagene]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]) samt et lite område vest for Akerselva ble i 1859 innlemmet i byen.<ref name="Boye">Boye, Else: ''Christiania 1814-1905''. Oslo: Grøndahl, 1976.</ref> Med dette ble to tredjedeler av Akers befolkning hjemmehørende i Christiania, og Aker satt igjen med tolv tusen innbyggere.<ref name="Alsvik" />

Mye av bebyggelsen som hadde blitt overført til byen i 1859 bestod av rønner og skur, og for å unngå lignende problemer i fremtiden bestemte de to kommunene seg for å etablere et byggebelte i Aker, det vil si et område hvor Christianias byggebestemmelser skulle gjelde. Dette viste seg å være effektivt, og den nye forstadsbebyggelsen hadde langt bedre boligforhold enn den gamle.<ref name="Alsvik" /> Blant forstedene som vokste opp i årene som fulgte var [[Kampen]], [[Vålerenga]], [[Balkeby]] og [[Rodeløkka]].

Ved en ny [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelse]] i 1878 ble grensen igjen justert.<ref name="Boye" /> 18&nbsp;970 innbyggere fikk ny bostedskommune. Nye, ubebodde deler av Aker ble tillagt Oslo ved grensereguleringer i 1937 og i 1946. Aker kommune ble slått sammen med Oslo kommune i 1948. Aker kjempet hardnakket imot sammenslåingen, og gikk heller inn for et forpliktende samarbeid. Oslo arbeidet for sammenslåing av kommunene. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Akers siste ordfører [[Halvdan Eyvind Stokke]] ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen.<ref>Kjeldstadli, Knut ''Oslo bys historie'' bind 5.</ref>