Redigerer
Akademiet i Gundishapur
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == I år [[489]] e.Kr. stengte [[Det bysantinske rike|den bysantinske keiser]] [[Zenon|Zeno]] det fremste [[nestorianisme|øst-syrisk/nestorianske]] læresetet innen teologi og naturvitenskap, som lå i [[Edessa]] i øvre [[Mesopotamia]]. Læresetet ble da omdannet, og ble til [[Nisibisskolen]],<ref>{{kilde www|url=http://www.ut.ac.ir/en/main-links/historical.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110203013254/http://www.ut.ac.ir/en/main-links/historical.htm |arkivdato=2011-02-03 }}</ref> også kjent som ''Nisibīn''. Den la sine sekulære fakulteter til den persiske byen Gundishapur i Khuzestan. Der foretok kristne akademikere, sammen med hedenske lærde som var blitt forvist fra [[Athen]] av keiser [[Justinian]] i [[529]], viktig forskning innen medisin, astronomi og matematikk.<ref>Donald Hill: ''Islamic Science and Engineering''. 1993. Edinburgh Univ. Press. ISBN 0-7486-0455-3, s. 4</ref> Det var imidlertid først under den [[sassanidene|sassinidiske]] keiser [[Khosrau I]] (531-579), som ble kalt ''Anushiravan'', «den udødelige sjel», og av grekere og romere var kjent som ''Chosroes'', at Gundishapur ble kjent for sin medisinske vitenskap. Khosrau gav en rekke greske filosofer, syriske kristne, og nestorianere på flukt, [[asyl]] under religiøse forfølgelser i Det bysantinske rike. Sassanidene hadde lenge kriget mot romerne og bysantinerne om områdene som nå kalles [[Irak]] og [[Syria]], og så på flyktningene som sine naturlige forbundsfeller. Kongen gav flyktningene i oppdrag å oversette greske og syriske tekster til [[persisk|pahlavi]]. De oversatte diverse arbeider om medisin, astronomi, filosofi og håndverksfag. Filosofene, som for eksempel [[nyplatonisme|nyplatonikeren]] [[Simplikios]], sies imidlertid å ha vantrives i Persia og skal ha vendt tilbake til Grekenland. Khosrau vendte seg også mot øst, og utsendte den store legen [[Burzoe|Borzouye]] dit for å innby indiske og kinesiske lærde til Gundishapur. Disse besøkere oversatte indiske tekster i astronomi, astrologi, matematikk og medisin, og kinesiske tekster om urtemedisin og religion. Borzouye uppgis selv å ha oversatt ''[[Panchatantra|Pañcatantra]]'' fra [[sanskrit]] til persisk med tittelen ''Kalila u Dimana''.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon