Redigerer Airco DH 9.A (avsnitt)

==Konstruksjon og utvikling==
DH.9A var planlagt som en forbedret versjon av eksisterende [[Airco DH.9]]. DH.9 ble en skuffelse på grunn av dens svake og upålitelige motor og DH.9A måtte få en kraftigere motor for å gjenopprette dette. Siden [[Rolls-Royce Eagle]] ble brukt i den vellykkede [[Airco DH.4|DH.4]] og ikke var tilgjengelig i tilstrekkelig antall, ble den nye 400&nbsp; [[Hk]] amerikanske [[Liberty L-12|Liberty]] valgt istedet.

Siden [[Airco]] var opptatt med utvikling av [[Airco DH.10]] tomotors bomber, ble detaljert konstruksjon utarbeidet av [[Westland Aircraft]]. DH.9 fikk nye, lengre vinger og et sterkere skrog.<ref name="Jackson DH p107">Jackson 1987, p. 107.</ref>

Den første [[prototyp]]e fløy i mars 1919. Den hadde Rolls-Royce Eagle, siden ingen Liberty motor var tilgjengelig.<ref name="Bruce ptI p643">Bruce 25 May 1956, p. 643.</ref> Prototypen viste seg vellykket med  Libertymotor. DH.9A fløy 19. april 1918, og levert til  [[Royal Air Force]] fra juni.<ref name="Bruce ptI p644">Bruce 25 May 1956, p. 644.</ref> Ved krigens slutt var 2&nbsp;250 DH.9A blitt bestilt. Av disse var 885 blitt bygget ved årets slutt. Siden det var besluttet at DH.9A skulle bli en standard type i etterkrigstidens RAF, ble størsteparten av ordrene levert med 1&nbsp;730 bygget etter inngåtte kontrakter før produksjonen opphørte i 1919.

Mens eksisterende fly ble omfattet av et program for fornyelse, ble et antall mindre kontrakter plassert for bygging av nye DH.9A i 1925–26. Dise kontrakter resulterte i at ytterligere 268 DH.9A ble bygget. De nye og moderniserte fly omfattet en rekke med dobbelt kontroll [[skolefly]], såvel som seks drevet av 465&nbsp;HK [[Napier Lion]] motorer som var istand til å fly i 144&nbsp;[[mph]].

Sovjetunionen bygde et  stort antall av en ulisensiert kopi av DH.9A, kalt '''R-1''' Etter bygging av 20 DH.4 kopier, fulgte om lag 200 kopier av DH.9 med [[Mercedes D.IV]] motor (også benevnt R-1) og ytterligere 130 med [[Siddeley Puma]] (kalt R-2), en kopi av DH.9A  med M-5 motor, Sovjetunionenss kopier av DH.9A fikk Liberty motorer. Den ble bygget fra 1924.<ref name="Alex p55-6">Alexandrov and Petrov 1998, pp. 55–56.</ref>

===US versjoner og fly med trykkabin===
United States planla også DH.9A som en erstatning for DH.4. Utvikling og «amerikanisering» av flyet foregikk på [[McCook Field]] i [[Dayton, Ohio]].<ref name="Cornelisse pp. 120–121"/> Modifiseringen omfattet nytt drivstoffsystemsystem. Med økt drivstoffkapasitet, endrede vinger og ror, og bytte av  [[Vickers maskingevær ]] på høyre side av britisk bygde fly med Browning maskingevær på venstre  side.<ref name="Bruce pt 2 p677"/><ref name="Jackson p108-0, 19">Jackson 1987, pp. 108–110, 119.</ref> Kontrakten medførte at  [[Curtiss Aeroplane and Motor Company|Curtiss]] skulle bygge 4&nbsp;000 modifiserte fly, benevnt '''USD-9A'''.  Denne ordre ble kasellert ved krigens slutt og bare ni ble bygget Av McCook Field and [[Dayton-Wright Company|Dayton-Wright]].<ref name="Bruce pt 2 p677"/><ref name="Jackson p108-0, 19"/> Et McCook-fly ble i tillegg modifisert med en innelukket trykk-kabin og [[førerkabin]]. I 1921, foretok testpilot Lt. Harold R. Harris verdens første høydeflyvning i et fly med trykkabin i USA på McCook Field i Dayton, Ohio.<ref name="Cornelisse pp. 120–121">Cornelisse 2002, pp. 120–121.</ref>