Redigerer Airco DH.4 (avsnitt)

== Konstruksjon  og utvikling ==
DH.4 var konstruert  av Geoffrey de Havilland som en lett to-seters dagbomber, drevet av den nye Beardmore Halford Pullinger motor. Prototypen fløy første gang i august 1916, drevet av en prototype motor på 230 hk <ref name="Jacksonp,´53">Jackson 1987, p. 53.</ref> Mens forsøkene med DH.4 var lovende, ble det klart at en kraftigere motor var nødvendig før produksjonen begynte og Rolls-Royce Eagle motor ble valgt. Den første bestillingen på 50 DH.4 drevet av en 250 hk Eagle III-motorer ble plassert i slutten av 1916.<ref name="mason">Mason 1994, pp. 66–69.</ref>

Flyet var en konvensjonel dobbeltdekker med to sittebrønner, bygget av tre og duk-kledd. Mannskapet på to satt i stor avstand mellom sittebrønnene, atskilt av drivstofftanken.<ref name="mason">Mason 1994, pp. 66–69.</ref> En bombelast på 210&nbsp;kg kunne monteres i oppheng under buken. Pilot og observatør kunne kommunisere gjennom et rør mellom sittebrønnene.<ref name="Bruce p507">Bruce 1952, p. 507.</ref>

Etterhvert som produksjonen fortsatte ble DH.4 utstyrt med kraftigere Eagle-motorer og endte på 375 hk Eagle VIII som ble brukt i DH.4 ved utgangen av 1917. På grunn av kronisk mangel på Rolls-Royce flymotorer generelt, og Eagle i særdeleshet, ble alternative motorer også undersøkt, med 230 hk Royal Aircraft Factory RAF3A , [[Siddeley Puma]]  og 190 hk [[Fiat]], ble alle brukt i produksjonen.<ref name="mason">Mason 1994, pp. 66–69.</ref> Ingen av disse motorene kunne matche Rolls-Royce Eagle, men det var rett og slett ikke nok Eagle tilgjengelig.

=== Produksjon ===
[[Fil:A_Concise_History_of_the_U.S._Air_Force_Page_06-1.jpg|venstre|miniatyr|Flere DH-4s i luften]]
[[Fil:EarlyDH4.jpg|miniatyr|En tidlig produsert DH.4]]
Produksjonen foregikk hos [[Airco]], F. W. Berwick og Co, Glendower Aircraft Company, Palladium Autocars, Vulcan Motor og Engineering, og [[Westland Aircraft]] alle i [[Storbritannia]]. Totalt  ble det bygget 1&nbsp;449 fly for RFC og [[Royal Naval Air Service|RNAS]].<ref name="Jackson p54">Jackson 1987, p. 54.</ref> SABCA av [[Belgia]] gjort ytterligere 15 i 1926.<ref name="Jackson p60">Jackson 1987, p. 60.</ref>

I [[USA]] bygde  [[Boeing|Boeing-Fly Corporation]], Dayton-Wright Airplane Company, Fisher Corporation, og Standard Aircraft Corporation DH-4 med Liberty L-12 motor for det amerikanske luftforsvaret .Totalt ble det bygget på 9&nbsp;500 DH-4 av amerikanske produsenter. Av disse kom 1&nbsp;885 til fronten i Frankrike under krigen.<ref name="Jackson p58">Jackson 1987, p. 58.</ref>

Etter krigen ble et stort antall bedrifter, hovedsakelig [[Boeing]] engasjert av den amerikanske hæren med å bygge om overskudds DH-4 til DH-4B standard. Den ble kjent som '''Boeing Modell 16'''. Til sammen ble det konvertert 111 fly fra Boeing mellom mars og juli 1920.<ref name="Bowersp67">Bowers 1989, p. 67.</ref>

I 1923 bestilte Hæren en ny DH-4 variant fra Boeing. Denne ble bygget av stålrør og kledd med stoff i stedet for det opprinnelige kryssfiner-skroget. De tre prototyper ble kalt '''DH-4M-1''' (M for modernisert) og ble satt i produksjonen sammen med den generelt like '''DH-4M-2''', utviklet av Atlantic Air. Av en total på 160 DH4-M ble 22 konvertert med dobbel-kontroll som skolefly ('''DH-4M-1T''') og noen flere til bruk til slepemål '''DH-4M-1K'''). Tretti av flyet som var bestilt av Hæren ble overført til Navy-Marine Corps.<ref name="bowersp70">Bowers 1989, p. 70.</ref>

=== Sivilt bruk ===
[[Fil:DH-4_airmail.jpg|høyre|miniatyr|264x264px|Robertson Aircraft Corp. drives DH-4 mailplane (CAM 2) 1926 i den Historiske Fly Restaurering Museum.]]
Etter [[første verdenskrig]] ble DH.4 og 4A brukt som passasjerfly i [[Europa]] av slike flyselskaper som [[Aircraft Transport and Travel]], [[Handley Page Transport]]  og belgiske  SNETA.Aircraft Transport and Travel opererte dem første britiske kommersielle passasjer-rute fra flyplssen [[Hounslow Heath]] til [[Le Bourget lufthavn]] i [[Paris]]. Den 25. august 1919 fløy de en reporter fra  ''[[Evening Standard]]'', et lass aviser og andre frakt.<ref name="Jackson civilv2 p41">Jackson 1973, p. 41.</ref><ref name="Jackson DH p79">Jackson 1987, p. 79.</ref> Det  ble brukt av Aircraft Transport and Travel før det ble nedlagti 1920, mens Handley Page Transport og SNETA fortsatt brukte  DH.4 til 1921. Ett fly ble brukt av [[Instone Air Lines]] frem til fusjonen med [[Imperial Airways]] i 1924.<ref name="Jackson civilv2 p43">Jackson 1973, p. 43.</ref>

DH.4 ble også brukt av de [[Australia|australske]] flyselskapet [[Qantas|QANTAS]], som fløy sin første [[luftpost]]  i 1922.<ref name="Jackson civilv2 p40">Jackson 1973, p. 40.</ref> Tolv DH.4s ble gitt som Imperiets gave til [[Canada]] ble brukt til brannovervåking i skogen og bidro til å spare millioner av dollar verdt av tømmer. Det siste eksempelplar ble  trukket tilbake i 1927.<ref name="Jackson DH p70-71">Jackson 1973, pp. 70–71.</ref>

De [[United States Postal Service|Forente Staters postvesen]] brukte også DH-4 til luftposten.<ref name="postal">{{Cite web|first1=Nancy A.|last1=Pope|url=http://postalmuseum.si.edu/exhibits/current/airmail-in-america/the-airplanes/dehavilland-dh-4.html|title=deHavilland DH-4|publisher=[[National Postal Museum]], [[Smithsonian Institution]]|accessdate=21. juli 2015|archive-date=2015-07-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20150706021849/http://postalmuseum.si.edu/exhibits/current/airmail-in-america/the-airplanes/dehavilland-dh-4.html|url-status=yes}}</ref> De overtok 100  fra hæren i 1918, og modifisert for å gjøre dem tryggere, ble betegnet som DH.4B.<ref name="postal"/> I 1919 ble  DH-4B bygget om av posvesenet, ble endret med en bakre sittebrønn for 180 [[kg]] post. Denne  luftpost-DH-4B ble senere modifisert med nytt understell og større [[ror]].<ref name="Swan Military p201">Swanborough and Bowers 1963, p. 201.</ref> DH-4s ble brukt til å etablere en kyst-til-kyst, transkontinental luftpost mellom [[San Francisco]] og [[New York]], en strekning på 4&nbsp;310 [[km]]  som innebar den første nattpost fra 21. august 1924.<ref name="postal"/> DH-4 fortsatte til 1927, da luftposten ble overtatt private flyselskaper.