Redigerer Aineias (avsnitt)

== Greske myter og epos ==
=== Homeriske hymne til Afrodite ===
[[Fil:William Blake Richmond - Venus and Anchises - Google Art Project.jpg|left|thumb|350px|''Venus and Anchises'', maleri av William Blake Richmond (1889 eller 90).]]
Fortellingen om Aineias' fødsel er fortalt i «Hymne til Afrodite», en av de fremste [[De homeriske hymnene|homeriske hymner]].<ref name="aphrodite"> [http://www.uh.edu/~cldue/texts/aphrodite.html Homeric Hymn to Aphrodite], oversatt til engelsk av Gregory Nagy, University of Houston</ref><ref> Walcot, Peter (Okt. 1991): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/642954?sid=21105480656643&uid=4&uid=70&uid=3738744&uid=2&uid=2129 «The Homeric 'Hymn' to Aphrodite': A Literary Appraisal»], ''Greece & Rome'', Second Series, Vol. 38, No. 2, s. 137-155 </ref> Afrodite hadde vært årsaken til at de andre gudene, særlig [[Zevs]], begjærte dødelige kvinner på Jorden. Til gjengjeld lot Zevs henne bli forelsket i en dødelig, Ankhises, som gjetet sine krøtter ved [[Idafjellet]] («Gudinnens fjell») i [[Troas]] i [[Anatolia]]. Da Afrodite fikk se ham, ble hun fullstendig forhekset; hun pyntet seg som til [[bryllup]]sfest hos gudene, og åpenbaret seg for ham. Ankhises ble overveldet av hennes skjønnhet, overbevist om at hun måtte være en gudinne, men Afrodite forsikret ham at hun bare var en [[Frygia|frygisk]] prinsesse. Først etter [[samleie]]t røpet hun sin virkelige identitet. Ankhises ble redd for følgene av deres forhold, men gudinnen forsikret ham om at hun ville føde ham en sønn som skulle hete Aineias. Imidlertid advarte hun ham om at ingen måtte få vite om forholdet deres.<ref name="aphrodite" />

Da Aineias var [[nyfødt]], tok gudinnen ham med til [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]ne ved Idafjellet. Hun beordret dem til å oppfostre barnet til han ble fem år gammel og deretter bringe ham til Ankhises.<ref name="aphrodite" /> I henhold til andre kilder skrøt Ankhises senere av sitt seksuelle møte med kjærlighetsgudinnen, og ble straffet med [[Zevs]]' lynstråle i sin ene fot. Han ble dermed lam i foten, og da Troja brant, måtte Aineias bære ham på ryggen.<ref> Vergil: ''Æneiden''</ref>

Aineias' første hustru var [[Kreousa (Troja)|Kreousa]] (gresk: Κρέουσα, ''Kreousa''; navnet betyr ganske enkelt «[[prinsesse]]»), datter av kong [[Priamos]] av Troja og [[Hekabe]].<ref> Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] 3. 12. 5</ref><ref> [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ'', 90</ref>
[[Fil:Terracotta Aeneas MAN Naples 110338.jpg|thumb|Aineias bærer sin far og sønn vekk fra Trojas ødeleggelse. [[Terrakotta]]figur, 100-tallet e.Kr., [[Napoli]].]]

=== Homers ''Iliaden'' ===
Aineias er en mindre betydelig figur i Iliaden hvor han to ganger ble reddet fra døden av gudene for en ennå ukjent skjebne. Men han er en kriger i egen rett. Etter å ha holdt seg tilbake fra kamphandlingene, krenket av kong Priamos ettersom han ikke fikk sin rett til æren til tross for sin tapperhet, men etter å ha blitt egget av [[Deifobus]], en av Priamos' sønner, ledet han et angrep mot [[Idomenevs]] for å få tilbake liket av sin svoger Alkathoos (gift med Hippodamia).<ref> Homer, ''Iliaden'', trettende sang</ref> Aineias er lederen av trojanernes allierte fra [[Dardanos]], foruten også å være en slektning og en av de nestkommanderende under [[Hektor]], den trojanske helten og eldste sønn av Priamos, som ledet trojanerne. 

Mange av gudene grep inn i Trojakrigen på vegne av begge sider av de kjempende for å gi støtte til sine favoritter. Afrodite holdt øye med sin sønn Aineias og kom til hans hjelp på slagmarken. Også [[Apollon]] likte Aineias. Begge guddommene reddet Aineias fra tvekampen med den greske helten [[Diomedes]] fra [[Argos]] som nær drepte ham. De fraktet ham av sted til [[Pergamos (Kypros)|Pergamos]] på [[Kypros]] for at han skulle lege sine sår. Selv [[Poseidon]], som vanligvis favoriserte grekerne, kom til hans hjelp etter at han kom under i kampen mot [[Akilles]], ved å hevde at Aineias, selv om han kom fra en sidegren av kongefamilien, var forutbestemt til å bli konge.

Forskeren Bruce Louden har forstått Aineias som en mytologisk type i samme tradisjon som [[Utnapishtim]] ([[mesopotamisk mytologi]]); [[Baukis og Filemon]]; og [[Lot (bibelsk person)|Lot]] (''[[Det gamle testamente]]''); de rettmessige mennesker som blir spart for allmenne ødeleggelse og undergang.<ref>Louden, Bruce (2006): [https://camws.org/meeting/2006/abstracts/louden.html «Aeneas in the Iliad: the One Just Man»] i: ''102nd Annual Meeting of CAMWS'', Classical Association of the Middle West and South</ref> Apollodorus forklarte det som at «...grekerne lot ham være på grunn av hans nåde.»<ref>Apollodorus: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DEpitome%3Abook%3DE%3Achapter%3D5%3Asection%3D21 ''Epitome''], ved James George Frazer, red., kapittel 5, 21 </ref>

=== Andre kilder ===
Den romerske mytografen [[Gaius Julius Hyginus]] (ca. 64 f.Kr. – 17 e.Kr.) hevder i sin tekstsamling ''Fabulæ''<ref> Hyginus, ''Fabulæ'', 115</ref> at Aineias drepte 28 fiender i [[Trojakrigen]]. Det høye antallet har nok sin årsak i at Hyginus var en nær samtidig med Vergil, ikke en forlengelse av den homerske tradisjon. Aineias dukker også opp i Troja-fortellinger som er tilskrevet [[Dares Phrygius]] og [[Dictys Cretensis]]. Aineias' betydning for romerne var å tjene som en legemliggjørelse av den [[Stoisme|stoiske]] dyden ''pietas'', å oppfylle sin plikt mot familien, slekten og gudene, og lojalitet mot sitt livskall.<ref name="kirkehistorie"> [http://www.kirkehistorie.com/Fhist/Vergil.htm Vergil], Kirkehistorie.no</ref>
[[Fil:Denier frappé sous César célébrant le mythe d'Enée et d'Anchise.jpg|thumb|Aineias og Ankhises på baksiden av romersk mynt.<ref>[http://www.cgb.fr/jules-cesar-denier,v34_0404,a.html v34_0404 - JULES CÉSAR Denier], cgb.fr</ref>]]