Redigerer Aina Thiis Leirdal (avsnitt)

== Biografi ==
Aina Thiis flyttet med familien til [[Trondheim]] i 1930, da faren [[Helge Thiis]] (1897–1972) skulle ta fatt på [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]]. Moren [[Greta Thiis]] (1896–1982), som opprinnelig var svensk<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/L5zroQ/skrev-dagbok|tittel=Skrev dagbok|besøksdato=2023-08-14|dato=2015-04-08|fornavn=Christer S.|etternavn=Johnsen|språk=no|verk=adressa.no|sitat=Aina Thiis Leirdal (90) utdannet seg til keramiker i Sverige, og giftet seg med bildehuggeren Kristoffer Leirdal etter krigen. Hun er datter av domkirkearkitekt Helge Thiis og malerinnen Greta Thiis. Aina vokste opp i Gamle Åsvei med søstrene Tone og Ragna. Sistnevnte ble født bare et par måneder før krigsutbruddet. (---) I Uppsala gikk hun på norsk gymnas sammen med et par hundre andre norske ungdommer. Der hun hadde blant andre Olav Gjærevoll og Oskar Mendelssohn fra Trondheim som lærere.}}</ref>, var maler og engasjerte seg i byens kunstliv. Søsteren [[Tone Thiis Schjetne]] (1928–2015) var også med. Søsteren [[Ragna Thiis]] kom til verden i 1940, ble billedkunstner og senere gift  med [[Arne Gunnarsjaa]] (født 1939), som fortsatte farens virke som domkirkearkitekt.

Aina gikk på [[Ila skole (Trondheim)]], [[Åsveien skole]] og [[Trondheim katedralskole]].<ref name="åttifem" /> Fra 9. april 1940 til høsten 1942 førte hun dagbok, frem til hun ikke våget å skrive mer og gjemte dagboken i bjelkelaget på sin fars kontor.<ref name=":0" /> Den ble utgitt i 1991.<ref name=":0" /><ref>{{Cite news|title=Ainas krigsdagbok|publisher=Aftenposten|author=Magne Skjæraasen}}</ref> Helge Thiis var aktiv i motstandsbevegelsen, og måtte rømme til Sverige i 1942. Litt senere dro Greta Thiis og døtrene etter og ble gjenforent med ham i Sverige; familien bosatte seg i Uppsala.<ref name=":0" /> Der gikk døtrene Aina og Tone på [[Det norske gymnasium i Uppsala]].<ref name=":0" />

Aina studerte ved [[Konstfack]]skolan fra 1943 til 1947. I 1946 møtte hun billedhuggeren [[Kristofer Leirdal]] i morens 50-årslag.<ref name="miniguide">{{Cite news|title=Kristofers miniguide til kunst|date=2008-11-08|publisher=Adresseavisen}}</ref> Han hadde siden 1941 hogd stein ved [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]], og etter at de hadde giftet seg, laget Kristoffer Leirdal verksted til seg selv og Aina på [[Nidarø]]. Etter et halvt års bryllups-studiereise til Frankrike og Italia i 1947,<ref name="miniguide" /> der de også skrev reisebrev til ''[[Adresseavisen]]'',<ref name="åttifem">{{Cite news|title=Keramikeren Aina Thiis|date=2009-11-06|publisher=Adresseavisen}}</ref> kunne Aina i 1949 debutere  ved  Trondheim Brukskunstforening  og få sine første salg til [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]; samtidig som  søsteren [[Tone Thiis Schjetne]] begynte å modellere ved [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

Hun fikk tidlig flere utsmykningsoppdrag, blant annet ved [[Ila skole (Trondheim)]] og [[Strinda videregående skole]]. Sammen med ektemannen laget hun veggutsmykning til [[Larvik]] krematorium (1955), og et relieff i keramikk og metall til kafeteriaen på [[Hurtigruten|hurtigrute]]<nowiki/>skipet [[MS «Ragnvald Jarl»]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Trøndersk kunst smykker "Ragnvald Jarl"|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19560718_40_164_1|side=3|avis=Nationen|dato=1956-07-18}}</ref>

På 1960-tallet så Aina en ung kvinne i Bymarka som sa ja til å stå modell for hans «An-Magritt og Hovistuten» ([[Ilen kirke]], 1967). Etter eget sigende hadde hun på 1960-tallet sin «grønne periode med nøytrale og homogene glasurer i kopper, krukker, skåler og kanner», som gikk over i en politisk periode på tidlig 1970-tall.<ref name="femti">{{Cite news|title=Feirer 50 keramiske år|date=2004-10-30|publisher=Adresseavisen|author=Per R. Christiansen}}</ref> I 1979 startet hun, med familiens hjelp, kjede-[[telegram]]mene man sendte til statsminister [[Odvar Nordli]] for å protestere mot [[Altautbyggingen]].<ref>{{Cite news||title=Hun fikk telegramideen|date=1979-10-16|newspaper=VG}}</ref> Om dette uttalte hun: «Samenes sultestrek i Oslo har vakt sterke følelser». Rundt 1980 startet hun «[[Kvinner for Fred]]» sammen med pianolærer Sigrid Stang Aas. I 2003 omtalte [[Trond Giske]] de to, samt Fien Aanjesen, for sine «åndelige mødre».<ref>{{Cite news|title=Trond og hans åndelige mødre|date=15.2.2003|publisher=[[Adresseavisen]]|author=[[Sølvi Sand]]}}</ref> De holdt opprop mot [[atomvåpen]] og ba det norske presteskapet gå i samlet flokk, mens 14 år gamle Trond Giske ble med i styret for [[Nei til atomvåpen]] i 1982.

Hennes far døde i 1972 etter et livslangt virke for [[Nidarosdomen]]. Hans søster, [[Ragna Stang]] – som var [[Gustav Vigeland]]-kjenner og bestyrer for [[Oslo kommunes kunstsamlinger]] 1966–1971 – døde i 1978. Moren [[Greta Thiis]] døde i 1982, året før søsteren [[Tone Thiis Schjetne]] ferdigstilte sitt kjente verk ''Torgkona'' og Aina fikk sin første separatutstilling på [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]. Fem  år etter stilte hun ut 70 tekanner samme sted, sammen med noen akvareller hun hadde begynt med.

I 1997 fikk Aina Thiis Leirdal en alvorlig håndskade, og på grunn av dette solgte hun ovnen hun hadde brukt i keramikkproduksjonen i sitt atelier og hjem på [[Øya (Trondheim)|Øya]], og gikk over til maling og tegning.<ref name="femti" /> I [[2001]] donerte hun i likhet med mange andre trønderkunstnere arbeider til en utlodning som innbragte 250 000 kroner til «TrønderBarneByen» i [[Bacău]] i Romania. Samme år holdt hun og mannen sin første utstilling sammen, i [[Nils Aas]]' laboratorium på [[Inderøy]]a. Ekteparet var også med på «Aksjon [[Guernica (maleri)|Guernica]]», der trønderkunstnerne protesterte i [[Picasso]]s ånd fra 1937.

I anledning av sin 80-årsdag hadde hun utstilling i en japansk ånd, der var bordkeramikk på lave 60-tallsbord, noe hun mente kunne komme av at bestefaren [[Jens Thiis]] (1870–1942) var museumsdirektør og hadde bygget opp japanske samlinger.<ref name="femti" />

Ektemannen Kristofer Leirdal døde i [[2010]].  De hadde en datter og tre sønner; sønnene [[Erlend Leirdal]] og [[Yngve Zakarias]] ble begge billedkunstnere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.selbyggen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=924:to-blad-leirdal-til-bjorkhov&catid=49:festival&Itemid=93|tittel=To blad Leirdal til Bjørkhov|dato=2010-02-25|forfatter=Kari Spets Sandvik|utgiver=[[Selbyggen]]|url-status=yes}}</ref>