Redigerer
Agnes Mathilde Wergeland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Studier og Arbeid == Wergeland sin første skolegang var hos frøken Olivia Sandverg på en liten skole som hun hadde for barna i familiene rundtom.<ref name=":2" /> Agnes Wergeland studerte historie og rettshistorie under den berømte rettshistoriker Konrad Maurer i München 1884–1886. <ref name=":0" /> Deretter reiste Wergeland tilbake til Kristiania, hvor hun leste norrønt og prøvde å få jobb som lærer, noe som ikke gikk, både fordi hun var kvinne og fordi hun ble ansett å ha tilknytning til radikale miljøer.<ref name=":0" /> Professor Maurer og andre hjelp Wergeland reise til Sveits, hvor hun tok en doktorgrad med emne fra rettshistorie i norrøn middelalder ved universitetet i Zürich 1890. Dermed ble hun den første norske kvinnen med doktorgrad.<ref name=":0" /> === Utvandring til USA === Fortsatt viste det seg umulig for Wergeland å få arbeid i Norge. Etter råd fra [[Aasta Hansteen]] valgte Wergeland å reise til USA. Hansteen skrev til Wergeland at USA på den tiden var “det beste sted på jorden for kvinner”. Og at [[Kristiania]] var som en “kald kjeller” i sammenligning. Der fikk Wergeland et stipend og en assistentstilling ved [[Bryn Mawr College]], en høyskole for kvinner i [[Pennsylvania]], der hun foreleste 1890–1893. <ref name=":0" /> Men hun hadde det ikke bare lett i USA. Agnes Wergeland hadde noen vanskelige år etter tiden ved Bryn Mawr. I en periode bodde hun hos Sarah Bull, enke til Ole Bull, i Cambridge, Massachusetts. Senere, 1896–1902, var hun ved University of Chicago, men uten å få fast stilling. En ny forskningsreise til Europa og en publisert fagartikkel om slaveri i middelalderen hjalp henne ikke. I denne perioden ble hun kjent med [[Thorstein Veblen]] og skrev fagartikler i tidsskriftene [[Journal of Political Economy]] og The Dial. I 1902 fikk hun stilling som professor i historie ved [[University of Wyoming]] i Laramie, den gang en by på knapt 8000 mennesker og kun et par hundre studenter. <ref name=":0" /> Agnes Wergeland reiste vestover til ny stilling med mot og begeistring, vel vitende at Wyoming var den første stat i USA som hadde gitt [[Kvinnelig stemmerett|kvinner stemmerett]], en rett som hun også kunne benytte seg av etter at hun i 1904 ble amerikansk statsborger. Selv om hun var et godt stykke unna de store lærdomssentrene, så livet nå lysere ut for henne.<ref name=":0" /> Fra Wyoming holdt hun kontakt med kvinnebevegelsen i Norge, og hun bidrog til kvinnesaksbladet Nylænde. Den over 40 år eldre slektningen [[Camilla Collett]] forble hennes store ideal. Som barn hadde Agnes Wergeland besøkt forfatteren flere ganger, og hun hadde også bodd en kort tid hos henne når hun var yngre.<ref name=":0" /> Dr. Wergeland blir i biografien annerkjent som en mektig forkjemper for kvinesaken i Norge, slik som Camilla Collett, Aasta Hansteen, [[Gina Krog]] og fru Qvam.<ref name=":2" /> Etter hvert skrev Agnes Wergeland mye lyrikk på norsk. Hennes første diktsamling kom ut i 1912. Artikkelsamlingen ''Leaders in Norway and Other Essays'' kom ut etter hennes død. Hun førte en utstrakt korrespondanse med sine kolleger i norskamerikansk skriftkultur. Arbeidsrommet hennes var et sted hvor kulturer møttes. I gyngestolen hjemme i Wyoming satt hun og leste norsk og engelsk og amerikansk poesi, “my beloved American singers”, som hun skrev. Før hun døde 1914, bare 57 år gammel, testamenterte hun boksamlingen sin til biblioteket ved University of Wyoming, der det ble satt opp en minnetavle over henne.<ref name=":0" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon