Redigerer Aggression replacement training (avsnitt)

== Teori ==
Goldstein beskriver sosial kompetanse som en viktig faktor for å beskytte mot utvikling av ulike samhandlingsproblemer.<ref name="Naerboee2011" />
Teorien bak ART konseptualiserer aggresjon som en atferd som er lært tidlig i livet og som kan bli selv-forsterkende på grunn av kognitive forstyrrelser og forsinket moralsk utvikling hos individer.<ref name="Palmer2005" />

Ifølge Hatcher m.fl. mener Goldstein og Glick at utøvelse av en aggressiv handling har flere årsaker som kan finnes både hos individet og i individets omgivelser.<ref name="HatcherUKwa2008" />  
De mener at at aggressiv oppførsel hos individer kan tilskrives tre faktorer;<ref name="HatcherUKwa2008" />  
#generelt for dårlige personlige, mellommenneskelige og sosial-kognitive ferdigheter, 
#overdrivelse av impulsiv og aggressiv oppførsel blandet med dårlig sinnemestring
#en umoden, egosentrisk og konkret måte å resonnere om moralske spørsmål
Filosofien til ART-programmet er å minimalisere forekomst av aggressive handlinger ved å redusere disse tre faktorene ved å øke individets sosiale ferdigheter, impulskontroll og sinnemestring, og evne til å resonnere om moralske spørsmål.<ref name="HatcherUKwa2008" />

=== Kontroll av sinne ===
Sinnekontrolltreningen har sitt grunnlag i Novaco<ref>Hatcher m. fl. (2008) oppgir som kilde: Novaco, R.W. (1975). «''Anger control: The development and evaluation of an experimental treatment.''» Lexington, MA: D.C. Heath.</ref> sine tidlige arbeider fra 1975 og  Miechenbaums<ref>Hatcher m. fl. (2008) oppgir som kilde: Miechenbaum, D.M. (1977). ''«Cognitive behavior modification.»'' New York: Plenum Press.</ref> fra 1977.

=== Evne til moralsk resonnering ===
Ifølge Goldstein er personer som handler aggressivt mer preget av aggressive tanker og aggressive personer tenker og handler annerledes enn andre.<ref name="Naerboee2011" />
Tankene er mer egosentrisk rettet og de bryr seg i liten eller mindre grad om hva slags konsekvenser som oppstår for andre personer rundt.<ref name="Naerboee2011" />
De antar ofte det verste, skylder ofte på andre og handler deretter, mistolker ofte andres atferd som fiendtlig, er ofte mistenksomme til andres atferd, og tolker ofte andres relativt nøytrale atferd som et aggressivt angrep samtidig som de ofte preges av bagatellisering og fornektelse av egen aggressiv atferd.<ref name="Naerboee2011" />

Basert på [[Jean Piaget|Piaget]]s sine teorier om utviklingen av barns forståelse av verden som er utvidet av [[Lawrence Kohlberg|Kohlberg]] om moralsk resonnering har Gibbs<ref>Palmer (2005) oppgir som kilde: Gibbs, J. C. (2003). ''Moral development and reality: Beyond the theories of Kohlberg and Hoffman.'' Thousand Oaks,
CA: Sage Publications.</ref> revidert de første fire stadiene i Kohlbergs teori.<ref name="Palmer2005" />  
Kohlbergs teori om moralsk resonnering har seks stadier som individet utvikler seg gjennom og hvor resonneringen blir mer og mer kompleks og abstrakt over tid.<ref name="Palmer2005" />
Denne resonneringen er knyttet til generell kognitiv utvikling og spesielt til det å innta sosiale perspektiver.<ref name="Palmer2005" />

Gibbs har undersøkt sammenhenger mellom moralske resonneringsprosesser og innholdet av sosial kognisjon og spesielt sett på kognitive forstyrrelser som kan føre til at umodne moralske resonnementer fortsetter ut over barndommen.<ref name="Palmer2005" />  
Primære kognitive forstyrrelser støttes av sekundære kognitive forstyrrelser og blir ofte brukt til å rettferdiggjøre atferd som skader andre mennesker, noe som kan skje som et resultat av å sette sine egne problemer først (egosentrisk bias).<ref name="Palmer2005" /> 
Kognitive forstyrrelser som har sammenheng med å tillegge andre intensjoner og årsaksforklaringer samtidig minimere eller feiloppfatte skadelige konsekvenser av egen atferd.<ref name="Palmer2005" />  
Først antas det verste eller individet er fiendtlig innstilt og har derfor en tendens til å vurdere tvetydige hendelser som fiendtlige mot seg selv.<ref name="Palmer2005" />  
Deretter legges skylden på andre og individet tar ikke ansvar for egne handlinger når de skader andre og legger i stedet skylden på ytre faktorer som at andre var fulle.<ref name="Palmer2005" /> 
Det å feilbeskrive egen atfered og minimalisere konsekvensene tillater individene å minimalisere skamfølelse og anger og hemminger mot aggressiv og skadelig atferd svekkes.<ref name="Palmer2005" />

Disse kognitive forstyrrelsene gir en større forståelse av sammenhengen som har blitt vist mellom moralsk resonnering på de lavere stadiene og aggressiv og anti-sosial atferd.<ref name="Palmer2005" /> 
Fortsatt uttalt egosentrisk bias og mangel på evne til å ta andres perspektiv ut over barndommen sammen med tilhørende forsinket moralsk utvikling kan føre til en større sannsynlighet for atferd, som aggresjon, som er skadelig for andre.<ref name="Palmer2005" /> 
Atferden rasjonaliseres bort med de sekundære kognitive forstyrrelsene for å minimalisere følelser av skyld eller anger for konsekvensene for andre mennesker og aggressive individer unngår å evaluere egen atferd med hensyn på moral.<ref name="Palmer2005" />

Bruk av disse kognitive forstyrrelsene blant aggressive gutter og ungdom for å rettferdiggjøre atferden sin har blitt vist i flere studier.<ref name="Palmer2005" />  
Forskere har avdekket tilstedeværelse av komplekse trossystemer blant aggressive ungdommer som gjør dem i stand til å rettferdiggjøre aggresjon.<ref name="Palmer2005" /> 
Aggresjon kan fra denne synsvinkelen ses som et resultat av moralsk utvikling med en bibeholdelse av uttalt egosentrisk bias og umoden moralsk resonnering og de tilhørende selvforsterkende kognitive forstyrrelsene utstyrer aggressive individer med grunner som rettferdiggjør atferden deres og bidrar til at atferden fortsetter.<ref name="Palmer2005" />