Redigerer Aggregattilstand (avsnitt)

==Faser==
[[File:Four_Fundamental_States_of_Matter.png|thumb|upright=1.5|De fire grunnleggende aggregattilstandene: [[faststoff|fast stoff]], [[væske]], [[gass]] og [[plasma]].]]
I fast form er både formen og volumet av stoffet bestemt når temperaturen er konstant. [[Molekyl]]ene ligger i bestemte posisjoner og utfører bare små bevegelser om en likevektsstilling.<ref name="pedersen"/> I en væske er volumet bestemt, men ikke formen. Enkeltmolekylene og ordnede grupper av molekyler og atomer er i uordnet bevegelse, men befinner seg i omtrent samme avstand fra hverandre som i et fast stoff.<ref name="pedersen"/> I en gass er både form og volum ubestemt. Det er en fullstendig uordnet bevegelse av stoffets molekyler eller atomer, og gassen fyller alltid det rom den har til rådighet.<ref name="pedersen"/> I plasma er også både form og volum ubestemt. Plasma består av enkeltatomer med eller uten elektrisk ladning og dessuten av frie elektroner som er revet vekk fra atomene. En vesentlig del av stoffet i universet er i plasmatilstand.<ref name="pedersen"/>

Ved at temperatur og trykk endres, kan de fleste stoffer overføres til de tre første aggregattilstandene. Fast stoff kan gå over til væske ved [[smelting]], eller til damp ved [[sublimasjon]]; væske kan fordampe til damp eller fryse til fast stoff, og damp kan kondensere til væske eller fast stoff.<ref name="pedersen"/>

[[Vann]] (H<sub>2</sub>O) er et kjent stoff og et passende eksempel på de tre vanligste tilstandene et stoff kan opptre i. Under normale forhold på jorden vil vannet fryse til [[is]] når temperaturen når frysepunktet ved 0&deg;C. Det har da endret tilstand fra væske til fast form. Ved å heve temperaturen på vannet vil man gradvis øke fordampningen, slik at væsken går over til gass. Man kan se [[vanndamp|damp]] stige fra kokende vann idet gassen [[kondens]]eres tilbake til svevende væskedråper som knyttes til ørsmå partikler i luften.

De fire aggregattilstandene kan også beskrives nærmere i stoffenes forskjellige faser.<ref name="ordbok"/> Noen faste stoffer kan for eksempel opptre i [[krystall]]er slik som [[karbon]]. Ved høyt trykk i jordens mantel kan karbonet krystalliseres til [[diamant]]er, men ved lavere trykk kan det samme karbonet danne [[grafitt]]. Andre faste stoffer danner ikke krystaller og kalles [[amorft|amorfe]].

Et eksempel på faser, eller tilstander, som flytende væske kan opptre i er [[superfluiditet]]. Det er observert hos [[helium]] i væskefasen som nås ved 4,2 [[Kelvin]] under normalt trykk. Superfluiditet vil si at væsken får så lav [[viskositet]] at den flyter tilsynelatende uten motstand.<ref name="helseth"/>

Andre tilstander finnes og kalles: [[superfast]]e, [[Degenerert materie|degenererte]], [[nøytronium]], [[sterkt symmetrisk materie]], [[svakt symmetrisk materie]], [[kvark-gluon-plasma]], [[fermionisk kondensat]], [[Bose-Einstein-kondensat]], [[sær materie]] og mye annet.<ref name="mitchinson"/>