Redigerer
Afrodite fra Knidos
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Originalen == Statuen gjorde Praxiteles berømt med sin skjønnhet og var ment å kunne beundres fra alle vinkler, også bakfra. Den er også kjent som fremstilling i full størrelse av en naken kvinneskikkelse, gudinnen [[Afrodite]] mens hun forbereder sitt rituelle bad som gjenoppretter hennes [[jomfru]]dom, og holder sitt draperi i venstre hånd mens hun blygt dekker fanget sitt med høyre hånd. Ifølge en trolig [[apokryf]]isk redegjørelse av [[Plinius den eldre]] mottok Praxiteles en bestilling fra borgerne på [[Kos]] på en statue av gudinnen Afrodite. Praxiteles skapte deretter to versjoner — én påkledd, den andre avkledd. De sjokkerte borgerne av Kos skal ha bestemt seg for den påkledde. Statuen som angivelig ble vraket, ble kjøpt av noen borgere fra byen [[Knidos]] og satt opp i et åpent tempel som tillot at den kunne ses fra alle vinkler. Den ble raskt Praxiteles' mest berømte verk. Han skal ha benyttet [[kurtisane]]n [[Fryne]] som modell for statuen: «''Etter gresk oppfatning var denne skjønnhet ikke bare skapt av Praxiteles, men allerede til stede i personen Fryne. Anerkjennelsen for de vakre statuer han beriket den greske verden med, tilfalt også henne; og en naken statue av henne (Fryne) i forgylt bronse ble reist innenfor de hellige murer i [[Delfi]] av et takknemlig samfunn...''».<ref>Clark, Kenneth (1956): ''The Nude''. Penguin 1981. ISBN 0-14-02-0484-9, s. 74</ref> Statuen ble så kjent at i en humoristisk [[anekdote]] skal Afrodite selv ha kommet til Knidos for å se den, og spurt: «Akk, når har Praxiteles sett meg naken?» Statuen ble en turistattraksjon som kultfigur og beskytter av Knidos, og Nikomedes I av [[Bitynia]] skal ha tilbudt å betale ut Knidos' store gjeld i bytte for statuen, men det avslo innbyggerne. Angivelig pga en flekk i marmoret på den ene låret, virket statuen så livaktig at en ung mann i sin forelskelse hemmelig snek seg inn i ''[[cella]]'' om natten, jfr [[sagn]]et om [[Pygmalion (mytologi)|kong Pygmalion]]. Historien er å finne i dialogen ''Erotes''<ref>Seksjon 15</ref> (feilaktig tilegnet [[Lukian av Samosata]]), med en rik litterær beskrivelse av ''[[temenos]]'' for Afrodite av Knidos: :''Plassen var ikke dømt til steinsettingens goldhet, men det motsatte, den sprengtes av fruktbarhet som det sømmet seg Afrodite: frukttrærne med frodig bladverk strakte seg til vidunderlige høyder, deres lemmer vevde et luftig hvelv. [[Myrte]]n, elsket av gudinnen, strakte opp sine bærtunge greiner ikke mindre enn andre trær som så yndefullt strakte seg ut. De kjente ikke til bladverk som ble gamle, deres greiner var alltid tykke med løv. For å fortelle sannheten, du kan merke blant dem noen fruktløse trær, men de hadde deres skjønnhet som sin frukt. Slik var sypressen og plantene som sto som tårn mot himlene foruten også treet til Dafnis<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Dafnis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. mars 2025 fra [https://snl.no/Dafnis]</ref> som en gang flyktet for Afrodite, men nå har kommet hit for å søke tilflukt. [[Eføy]] omslynget seg kjærlig rundt hver av disse trærne. Tunge klaser med vinranker hang fra knudrete vinstokkene; faktisk, Afrodite er bare mer tiltrekkende når hun er forent med [[Dionysos|Bacchus]]; deres behag er søtere ved å være omslynget. Hver for seg har de mindre krydder. Under greinenes velkomne skygge, venter behagelige senger - egentlig er det sjeldent at byens bedre borgere besøker disse grønne hallene, mens vanlige folk samles der på festivaldager for offentlig å overgi seg til kjærlighetens gleder.'' (Pseudo-Lucian: ''Erotes'') Om Afrodite selv henfaller fortelleren til overdrivelser: :''...hennes statue var gjort av marmor fra [[Paros]]. Hennes lepper var lett delt i et opphøyd smil. Ingenting skjulte hennes skjønnhet som var fullstendig avdekket, annet enn en fordekt hånd som sløret hennes blyghet. Skulptørens kunst har lyktes så godt at de synes som om marmoren har kastet av seg sin hardhet for å støpe hennes lemmers ynde.'' (Pseudo-Lucian, ''Erotes'') Et lyrisk [[epigram]] av en ukjent dikter har plassert et hypotetisk spørsmål på leppene til gudinnen selv: :''[[Paris (mytologi)|Paris]] så meg naken, :''[[Adonis]], og [[Ankhises]], :''unntatt at jeg kjente dem alle tre. :''Hvor så skulptøren meg? [[Fil:Aphrodite_head_Kaufmann_Louvre.jpg|right|thumb|150px|Kaufmannhodet i ''[[Musée du Louvre]].]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon