Redigerer Afrodite (avsnitt)

== Etymologi == 
[[Fil:Tête d'Aphrodite.JPG|thumb|left|Terrakottafirgur av Afrodite, 100-tallet f.Kr., Arkeologiske museum i Pella.]]
I henhold til [[Hesiod]] er navnet Afrodite avledet fra ἀφρός, ''afrós'', «sjøskum»,<ref name="Cyrino_14">Cyrino 2010, s. 14.</ref> og tolker navnet som «oppstått fra skummet»,<ref name="Cyrino_14"/><ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+173 190–197].</ref> men de fleste moderne forskere anser dette som en feilaktig [[folkeetymologi]].<ref name="Cyrino_14"/><ref name="West_134-138">West (2000), s. 134–138.</ref> Tidlige moderne lærde av klassisk mytologi forsøkte å hevde at Afrodites navn var av [[gresk]] eller [[indoeuropeisk]] opprinnelse, men disse anstrengelsene er nå stort sett forlatt.<ref name="West_134-138"/> Afrodites navn er generelt akseptert å være av ikke-gresk (sannsynligvis [[semittisk]]) opprinnelse, men dets eksakte avledning kan ikke bestemmes.<ref name="West_134-138"/><ref name="Beekes_179">Beekes (2009), s. 179.</ref>

Forskere på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, som aksepterte Hesiods etymologi om «skum» som ekte, analyserte den andre delen av Afrodites navn som ''*-odítē'', «vandrer»<ref>Kretschmer, Paul (1895): «Zum pamphylischen Dialekt», ''Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung auf dem Gebiet der Indogermanischen Sprachen'', '''33''', s. 267.</ref> eller ''*-dítē'', «lys».<ref>Maaß, Ernst (1911): "Aphrodite und die hl. Pelagia", ''Neue Jahrbücher für das klassische Altertum'', '''27''', s. 457–468.</ref><ref> Pisani, Vittore (1930): "Akmon e Dieus", ''Archivio glottologico italiano'', '''24''', s. 65–73.</ref> Langt nylig har Michael Janda, som også aksepterer Hesiods etymologi, argumentert for sistnevnte av disse tolkningene og hevder historien om en fødsel fra skummet som et indoeuropeisk [[mytem]].<ref name="Janda_2005_349"> Janda (2005), s. 349–360.</ref><ref name="Janda_2010_65"> Janda (2010), s. 65.</ref> På samme måte har Krzysztof Tomasz Witczak foreslått en indoeuropeisk forbindelse ''*abʰor-'', «veldig» og ''*dʰei-'', «å skinne», som også refererer til den greske gudinnen [[Eos]],<ref> Witczak (1993), s. 115–123.</ref> og Daniel Kölligan har tolket navnet hennes som «skinnende opp fra tåken/skummet».<ref>Kölligan, Daniel (2007): [https://www.academia.edu/8880560 "Aphrodite of the Dawn: Indo-European Heritage in Greek Divine Epithets and Theonyms], ''Letras Clássicas'', '''11''' (11), s. 105–134. doi:[https://doi.org/10.11606%2Fissn.2358-3150.v0i11p105-134 10.11606/issn.2358-3150.v0i11p105-134].</ref> Andre forskere har hevdet at disse hypotesene er usannsynlige ettersom Afrodites egenskaper er helt forskjellige fra både Eos og den [[Vedisk mytologi|vediske]] guddommen [[Usjas]].<ref>Penglase (1994), s. 164.</ref><ref name="Boedeker_15-16"> Boedeker (1974), s. 15–16.</ref>

Det har også blitt foreslått en rekke ikke-greske etymologier som er usannsynlige. En semittisk etymologi sammenligner Afrodite med den [[Assyria|assyriske]] ''Barīrītu'', som er navnet på en kvinnelig [[demon]] som dukker opp i [[Mesopotamia|mellombabylonske]] og [[Det nybabylonske rike|senbabylonske]] tekster.<ref>[https://isac.uchicago.edu/research/publications/chicago-assyrian-dictionary ''The Assyrian Dictionary of the Oriental Institute of the University of Chicago (CAD)''], bind 2, s. 111.</ref> Hammarström<ref>Hammarström, M. (1921): «Griechisch-etruskische Wortgleichungen», ''Glotta: Zeitschrift für griechische und lateinische Sprache'', '''11''', s. 215–216.</ref> har sett på [[etruskisk]], og sammenligner ''(e)prθni'', «herre», en etruskisk æresbevisning utlånt til gresk som πρύτανις, ''prytanis''.<ref name="Frisk_196"> Frisk (1960), s. 196-.</ref><ref name="West_134"> West (2000), s. 134.</ref><ref name="Beekes_179"/> Dette ville gjøre opprinnelsen til navnet på guddommen til en æresbevisning, i betydningen «damen/fruen».<ref name="Beekes_179"/><ref name="Frisk_196"/> De fleste forskere avviser denne etymologien som usannsynlig,<ref name="West_134"/><ref name="Beekes_179"/><ref name="Frisk_196"/> særskilt ettersom Afrodite faktisk vises på etruskisk i den lånte formen ''Apru'' (fra gresk ''Aphrō'', forkortet utgave av navnet Afrodite).<ref name="Beekes_179"/> Den middelalderske ''[[Etymologicum Magnum]]'' (ca. 1150) har fremmet en svært konstruert etymologi, som avleder Afrodite fra sammensetningen ''habrodíaitos'' (ἁβροδίαιτος), «hun som lever delikat», fra ''habrós'' og ''díaita''. Endringen fra ''b'' til ''ph'' er forklart som en «kjent» karakteristikk av en gresk «opplagt fra [[Gammelmakedonsk|makedonerne]]».<ref> Ἀφροδίτη, ''Etymologicum Magnum''</ref>

I [[kypriotisk stavelseskrift|den kypriotiske stavelseskrift]], som ble brukt på øya [[Kypros]] fra rundt 1000-tallet f.Kr. til 200 f.Kr., er navnet hennes attestert i formene 𐠀𐠡𐠦𐠭𐠃𐠂, ''a-po-ro-ta-o-i'' (lest fra høyre til venstre),<ref>O'Bryhim, Shawn David (22. juni 2021): [https://books.google.com/books?id=l5EvEAAAQBAJ ''A Student's Commentary on Ovid's Metamorphoses Book 10'']. USA: Wiley-Blackwell. ISBN 9781119770503; [https://books.google.com/books?id=l5EvEAAAQBAJ&pg=PA80 s. 80].</ref> 𐠀𐠡𐠦𐠯𐠭𐠂, ''a-po-ro-ti-ta-i'' (lest tilsvarende),<ref> [https://www.palaeolexicon.com/Word/Show/18235/ «The Cypriot Syllabic Script word ''a-po-ro-ti-ta-i''»], ''Palaeolexicon.com''.</ref> og til slutt 𐠀𐠡𐠦𐠯𐠪𐠈, ''a-po-ro-ti-si-jo'', «afrodisianer», i konteksten av en måned.<ref>Pestarino, Beatrice (8. august 2022): [https://books.google.com/books?id=a7uAEAAAQBAJ ''Kypriōn Politeia, the Political and Administrative Systems of the Classical Cypriot City-Kingdoms'']. Leiden, Nederland: Brill Publications. ISBN 9789004520332; [https://books.google.com/books?id=a7uAEAAAQBAJ&pg=PA135 s. 135-136].</ref>