Redigerer Aelia Flaccilla (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Aelia Flavia Flaccilla<ref>Hele navnet hennes er å finne på en innskrift fra [[Aphrodisias]] i [[Karia]]: [[Hermann Dessau]]: ''[[Inscriptiones Latinae selectae]]'' 9466. I en videre innskrift fra [[Ephesos]] kalles hun ''Aelia Flaccilla'', i alle øvrige kilder kun for ''Flaccilla'', delvis med stavemåten ''Placcilla''.</ref>  var ifølge ''Laus Serenae'', et dikt av [[Claudius Claudianus|Claudianus]] (likesom [[Serena (Stilichos hustru)|Serena]]) fra [[Hispania]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Claudian/Carmina_Minora*/30.html Claudius Claudianus, "Laus Serenae", 1922 translation, 63-69]</ref> 

En passasje hos [[Themistius]] (Oratio XVI, ''De Saturnino'') er blitt utlagt som å innebære at [[Claudius Antonius]], pretorisk prefekt av Gallia fra 376 til 377 og [[romersk konsul]] i 382, var hennes far. Men dette anses som tvilsomt.<ref name="ReferenceA">[[Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology]]</ref> I 1967 foreslo John Robert Martindale (som senere bldro til ''Prosopography of the Later Roman Empire'') at passasjen identifiserer Antonius som svoger til Theodosius. Men passasjen er vag nok til at det kunne være [[Afranius Syagrius]], som var medkonsul med Antonius i 382, som var denne svogeren.<ref>{{Cite web |url=http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/GEN-MEDIEVAL/1999-10/0940355853 |title=Christian Settipani, Flavius Afranius Syagrius |access-date=2008-04-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111003162339/http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/GEN-MEDIEVAL/1999-10/0940355853 |archive-date=2011-10-03 |url-status = dead|df= }}</ref>

Hennes eneste slektning som identifiseres tydelig i primærkildene var hennes nevø Nebridius, sønn av en søster som ikke navngis. Han giftet seg med Salvina, en datter av [[Gildo]]. Deres ekteskap nevnes av Hireronimus i hans korrespondanse med Salvina. De fikk en søn og en datter.<ref>[http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1376.html Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, article "Gildo"] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1376.html |date=20070910144503 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070910144503/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1376.html |date=2007-09-10 }}</ref>

===Ekteskap===
Flaccilla ble i 375–376 gift med [[Theodosius I]], en av [[greve Theodosius]]' sønner.<ref name="newadvent.org">[http://www.newadvent.org/cathen/06089b.htm Roman Catholic Encyclopedia (1909), article "Ælia Flaccilla" by J.P. Kirsch]</ref> Da hadde den aktede militære Theodosius mistet keiser  [[Valentinian I]]s gunst og hadde trukket seg tilbake til det sivile liv i [[Coca (Segovia)|Cauca]] i [[Gallaecia]].<ref name="roman-emperors.org">[http://www.roman-emperors.org/theo1.htm#N_13_ David Woods, "Theodosius I (379–395 A.D.)"]</ref>

Deres første sønn [[Arcadius]] ble født før hans foreldre ble elevert til tronen. Deres annen sønn,  [[Honorius (keiser)|Honorius]], ble født 9. september 384. Deres datter [[Pulcheria (Theodosius Is datter)|Pulcheria]] han ha blitt født før foreldenes tronbestigelse, basert på en annen passasje i  ''Laus Serenae''. [[Gregor av Nyssa]] skriver at hun døde før foreldrene.<ref name="ReferenceA" />

En yngre Gratian – nevnt av [[Ambrosius]] sammen med keiserbarna – er til tider blitt identifisert som en tredje sønn. Men Gregor av Nyssaskriver som om det er bare tre keiserbarn, og ingen andre kilder nevner noen Gratian. Gratian var muligens en slektning av noe slag, men ikke et egentlig medlem av [[det theodosiske dynasti]].<ref name="newadvent.org" />

===Kaiserinne===
[[Østromerriket]]s kaiser [[Valens]] ble drept i [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] (9. august 378). Han etterlot seg sin hustru [[Albia Dominica]] og sine døtre Anastasia og Carosa. Men hans eneste sønn,  [[Valentinianus Galates]], har allerede død. Hans nevø [[Gratian]], keiser av [[Vestromerriket]], var hans arving, og tok kontroll over Østromerriket med sin yngre halvbror [[Valentinian II]] som hans nominelle medhersker.

De 19. januar utropte Gratian Theodosius (''[[magister militum]]'' i [[Illyricum]]) til sin nye kollega i Østriomerriket. Theodosius synes å ha vært den tjenesteeldste og fremste offiser av romersk opphav som til dette tidspunkt kunne promoveres. [[Merobaudes (magister peditum)|Merobaudes]] og [[Frigeridus (general)|Frigeridus]], de to ''magistri militum in praesenti'', ble sannsynligvis ikke med i betraktningen ettersom de var av gemansk opphav. En rekke andre mulige kandidater til Østromerriket var dalt i slafet ved Andrianopel.<ref name="roman-emperors.org" />

Flaccilla ble da keiserinne. Mannen hedret henne i 379 med tittelen ''[[Augusta (tittel)|Augusta]]'', hvorved han likestilte henne nominelt med seg selv som ''[[Augustus (tittel)|Augustus]]''.

Hun var brennende kristen og tilhenger av [[den nikenske trosbekjennelse|den nikenske skole]]. Hun viet seg ivrig til veldedighet og tok seg personlig av invalider og handikappede. [[Theodoret av Kyros]] omtaler dette i din Kirkehistorie <ref name="newadvent.org" /><ref>{{Cite web|title=The Ecclesiastical History of Theodoret [English translation]|url=http://www.tertullian.org/fathers2/NPNF2-03/Npnf2-03-14.htm#P2420_780239|url-status=live|access-date=2021-03-22|website=Nicene and Post-Nicene Fathers, Series II, Vol. III}}</ref>

Hun motsatte seg [[arianismen]]. [[Sozomenos]] forteller at hun forhindret en konferanse mellom Theodosius og [[Eunomius av Cyzicus]] som var en galleonsfigur for [[anomoeanistene]], den mst radikale sekten iblant arianerne, som trodde at Jesus på ingen måte var Faderen lik. Ambrosius og Gregor av Nyssa priser hennes kristne dyder og omtaler hennes rolle som «en rettferdens leder» og «en kirkens søyle».<ref name="newadvent.org" />

===Død===
Hun døde tidlig i 386. Hennes død nevnes blant annet av [[Claudius Claudianus]], [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]], [[Philostorgius]] og [[Joannes Zonaras]].

En statue ble reist av henne i [[Konstantinopel]], der [[Palatium Flaccillianum]] ble navngitt etter henne enn i hennes levetid. Keiser Theodosius oppstilte statuer av henne både i Senatet og i  [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]].<ref>[[Themistios]], ''Reden'' 19,228b.</ref> [[Gregor av Nyssa]] holdt hennes liktale.

Etter hennes død giftet keiser Theodosius seg i 387 med [[Galla (keiserinne)|Galla]], datter av keiser [[Valentinian I]], som hadde dødd i 375.