Redigerer Aegyptus (avsnitt)

== Romersk styre ==
[[Fil:Roman Empire 125.png|thumb|left|Romerriket under [[Hadrian]] ([[117]]–[[138]]). To legioner var avsatt til provinsen Ægyptus (Egypt) i 125. ''(klikk for større utsnitt)'']]
Som provins ble Aegyptus styrt av en [[prefekt]] framfor den tradisjonelle [[Det romerske senatet|senatoriske]] guvernør som i de andre romerske provinsene. Prefekten var en person med rang av [[Ridder (romersk)|''equites'']] og ble utpekt av keiseren. Den første prefekt av Aegyptus, [[Gaius Cornelius Gallus]] førte [[Øvre Egypt]] inn under romersk kontroll med våpenmakt, etablerte et protektorat i de sørlige grensedistriktene som hadde blitt oppgitt av de senere ptolemeerne. Den andre prefekten, [[Aelius Gallus]], gjorde et mislykket forsøk på å erobre [[Arabia Petraea]] og [[Arabia Felix]]; imidlertid ble Egypts kyst mot [[Rødehavet]] først underlagt romersk kontroll i keiser [[Claudius]]' tid. Den tredje prefekt, [[Gaius Petronius]], renset kanalene for irrigasjon, og stimulerte en fornyelse av [[jordbruk]]et.

Fra og med styret til keiser [[Nero]] og framover, fikk Aegyptus en periode med framgang som varte minst et århundre. De religiøse konfliktene mellom [[grekerne]] og [[jødene]] forårsaket politisk uro, særlig i [[Alexandria]], som etter ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i år [[70]] ble det nye senteret for [[Jødedom|jødisk]] religion og kultur (se [[hellenistisk jødedom]]).

Under keiser [[Trajan]] oppsto et [[Jøder|jødisk]] opprør som endte i undertrykkelse av jødene i [[Alexandria]] og tap av alle deres rettigheter. Keiser [[Hadrian]], som to ganger besøkte Aegyptus, grunnla byen [[Antinopolis]] til minne om sin elsker [[Antinous]] som hadde druknet i [[Nilen]] ikke langt fra dette stedet. Fra Hadrians tid og framover ble det reist bygninger i gresk-romersk stil over hele Egypt.

Under keiser [[Antoninus Pius]] førte imidlertid trykkende skattelegging til opprør i [[139]] fra de innfødte egypterne og som først ble slått ned etter flere år med krigføring. Denne bukoliske krig, som den ble kalt etter området Bucolia («beiteområde») i [[Nildeltaet]], ble ledet av en egypter kalt Isidorus. Krigen førte til stor skade på økonomien og markerte begynnelsen på Egypts økonomiske nedgang. [[Avidius Cassius]], som ledet de romerske styrkene i denne krigen, erklærte seg selv som keiser i [[175]], og ble anerkjent av romerstyrkene i Syria og Aegyptus. Da [[Marcus Aurelius]] ankom ble han øyeblikkelig avsatt og drept, og deretter gjenopprettet Aurelius freden. En tilsvarende opprør brøt ut i [[193]] da [[Pescennius Niger]] ble erklært som keiser da [[Pertinax]] døde det samme året. General [[Cornelius Anullinus]] møtte og beseiret Niger i [[Slaget ved Issos (194)|slaget ved Issos]] i mai [[194]]. Niger flyktet fra nederlaget, men ble siden tatt til fange og halshogd. Nigers hustru og barn ble også siden drept.<ref>Historia Augusta, ''Life of Pescennius Niger'', 6:1</ref>

Keiser [[Septimius Severus]] ga en lovgivning til Alexandria i 202. Keiser [[Caracalla]] (211-217) ga romersk borgerskap til alle egyptere, tilsvarende som i andre romerske provinser, men det førte hovedsakelig til tyngre skatter som igjen ble økt etter hvert som keisernes behov for ytterligere inntekter ble stadig mer desperate.

Det var en rekke av opprør, både militære og sivile, gjennom hele [[200-tallet]]. Under keiser [[Decius]] var det igjen kristenforfølgelser, men religionen fortsatte å spre seg. Prefekten av Aegyptus, [[Mussius Aemilianus]], støttet i [[260]] usurpatorer til den romerske tronen, og ble i [[261]] selv en usurpator, men keiser [[Gallienus]] sendte sin general [[Aurelius Theodotus]] som etter en kort kamp beseiret Aemilianus og siden fikk ham kvalt i fengsel.<ref>[http://www.roman-emperors.org/galusurp.htm#Note%204 Usurpers in Egypt: Mussius Aemilianus and Memor]</ref>

[[Zenobia]], dronning av [[Det palmyrenske riket|Palmyra]], en utbryterstat i [[Syria]], erobret Aegyptus fra romerne i [[269]], forviste den romerske prefekt og erklærte seg selv som dronning av Egypt også. Krigerdronningen hevdet at Egypt var hennes forfedres hjem og at hun nedstammet fra den berømte [[Kleopatra VII av Egypt|Kleoaptra]] (hvilket er tvilsomt). Hun var godt utdannet og velkjent med Egypts kultur, religion og språk. Hun styrte over Aegyptus fram til [[274]] da keiser [[Aurelian]] bestemte seg for å gjenerobre landet. Etter en fire måneders lang beleiring av hennes forskansning vant han fram først da hennes matforsyninger tok slutt. Hun ble ført til Roma i kjettinger og døde tilsynelatende ikke lenge etter.<ref>Teixidor, Javier (2005): [http://books.google.com/books?id=oZcr7SzzVYYC&pg=PA213 ''A journey to Palmyra: collected essays to remember'']. Brill. ISBN 978-90-04-12418-9, s. 201</ref>

To generaler som hadde base i Aegyptus, [[Probus]] og [[Domitius Domitianus]] ledet vellykte opprør og gjorde seg selv til keisere. [[Diokletian]] gjenerobret Alexandria fra Domitianus i [[298]] og deretter omorganiserte han hele den egyptiske provinsen. Hans forordning av [[303]] mot kristendommen startet en ny tid med forfølgelser av de kristne. Det var imidlertid det siste alvorlige forsøket på å bremse på den jevne veksten til kristendommen i Egypt før i [[muslim]]sk tid.