Redigerer Advokat (avsnitt)

== Historie ==
Den danske advokatforordningen av 1638 (''sagførerforordningen'') uttrykker i § 5 at advokater bare er opptatt av sin egen fordel, men man kan ikke klare seg uten dem. I [[Christian 4.]]s [[recess]] av 1643 ble dette videreført i et forbud mot at advokater – som da ble kalt [[prokurator]]er, et ord som senere fikk betydningen «svindler», «bedrager»<ref>«prokurator» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. juni 2025 fra [https://snl.no/prokurator]</ref> – praktiserte i landdistrikter, siden det ble forutsatt at folk utenfor byene var lettere å lure – hvilket advokater ble antatt å ville utnytte. Forbudet ble tatt opp i [[Christian Vs Norske Lov|Christian 5.s norske lov]] av 1687, basert på at lovverket var tilgjengelig og slik formulert at vanlige mennesker forstod det og kunne forsvare seg selv i en eventuell rettssak. I forordningen av 1638 ble det også innskjerpet at advokater ikke skulle ta seg for godt betalt, ikke bruke falske beviser eller prosedere på noe de måtte forstå var en tapt sak. For overhodet å få lisens som advokat måtte en også si seg villig til å føre saker for fattige [[enke]]r og folk med nedsatt forstand, uten annen betaling enn dekning av [[saksomkostninger]] – men bare om saken ble vunnet.<ref>[[Jørn Øyrehagen Sunde]]: ''Speculum legale – rettsspegelen'' (s. 213), Fagbokforlaget, {{ISBN|978-82-450-0090-0}}</ref>