Redigerer Adventslysestake (avsnitt)

==Beskrivelse==
[[Første søndag i adventstiden]] tennes ett av lysene lengst ut på staken. Andre advent tennes både det første lyset og det som er ved siden av det tidligere, og så videre frem til fjerde advent da alle lysene er tente. Ved å la lysene brenne omtrent like lenge hver adventssøndag har det ved fjerde advent blitt dannet en «trapp» av lysene.

Skikken kom til Sverige mot slutten av 1800-tallet. På [[Ersta diakoni]] ble det i 1870-tallet med forbilde fra [[Kaiserwerth]]s diakonianstalt i Tyskland innført en adventsgran. Granen hadde 28 lys, av hvilke syv lys, ett for hver dag i uken, ble tent hver adventssøndag. Skikken fikk stor spredning i landet, og fra denne tradisjon ble det utviklet en sed, dels med en lysestake med syv lys, ett for hver dag i uken, og en med fire lys, ett for hver søndag i advent.<ref name="ReferenceA">''Den elektriska ljusstaken'', artikel av Sigrid Eklund-Nyström i Känn dig själv : Nordiska museets och Skansens årsbok Fataburen 1998. (1997). Stockholm. Hämtad från http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:nordiskamuseet:diva-39</ref> Denne ble vanlig i Sverige i 1920- og 1930-årene.

I Sverige er mange adventslysestaker produsert av lakkerte stålplater og kan pyntes med [[kvitkrull]] eller nærbeslektede [[reinlav]]er og eventuelt småpynt, for eksempel tomtenisser, kongler, bær og [[fluesopp]]er. Lysene er i Sverige vanligvis hvite, men også røde forekommer. Adventstidens [[liturgi]]ske farge er lilla eller blå, og det er en vanlig farge på flere av adventslysene blant troende, ofte i kombinasjon med et hvitt, rødt eller rosa lys før jul. I de fleste vesterlandske kulturer har adventslysestaken formen av en krans og kalles da vanligvis [[adventskrans]]. Det finnes også adventskranser med flere lys enn fire.