Redigerer Adventfjorden (avsnitt)

==Bruk og utforskning av fjorden==
[[fil:Hotellet hotellneset IMG 1261 photo hanna dieset 1908.JPG|thumb|Turisthotellet på Hotellneset 1908, samme år som det ble flyttet inn til Longyearbyen. {{byline|Hanna Dieset}}]]
[[fil:SVF00371 AdventCity latest 1908 Mittet&Co postcard unknown.jpg|thumb|Advent City på Revneset, et britisk gruvesamfunn i drift 1905-08.]]
[[fil:Dsvoringen-by-Waldemar Waldor.JPG|thumb|[[Den Norske Nordhavsexpedition]] 1876-78, med D/S «Vøringen» som kartla Adventfjorden.]]

Adventfjorden var på [[1600-tallet]] en av flere tilfluktshavner for fangstskuter, og et russisk jaktfelt for jakten på land siden [[1800-tallet]]. Men fjorden og dalen var mindre viktig såpass tidlig, for de ytre kyst- og fjordstrøkene samt [[Grønfjorden (Svalbard)|Grønfjorden]] var mer besøkte med sin beliggenhet nærmere de sentrale fangstfeltene i vest.<ref name="Arlov6"/> De indre fjordene var ofte isfrie selv om vinteren.<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940'', [[Norsk polarinstitutt]] Meddelelser nr. 127, Oslo 1993.</ref> Det er ikke funnet eldre levninger enn fra andre halvdel av [[1800-tallet]], men øyenvitneskildringer av pomorhytter antyder at da russiske [[pomor]]ene kan ha drevet jakt med utgangspunkt i Hotellneset. Ishavsskipperen [[Søren Zachariassen]] fra [[Tromsø]] besøkte Hotellneset første gang i [[1862]] og hevdet at det stod et [[pomor]]-russisk fangsthus der – også andre hevdet å ha sett opptil flere russiske fangsthytter her så sent som i [[1870]]<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940'', [[Norsk polarinstitutt]] ''Meddelelser nr 127'', Oslo 1993, side 74.</ref>, men ingen er bevart for senere undersøkelse.<ref>Hultgreen, Tora: ''Den russiske fangsten på Svalbard'', Universitetet i Tromsø, Stensilserie B nr 64 2003, side 183-209.</ref>

[[Cruise]]trafikk startet med norske og tyske skip på [[1890-tallet]]. [[Richard With]] var en pioner, og [[Vesterålens Dampskibsselskap]] startet i [[1896]] opp med seks sommerturer fra [[Hammerfest]] til 360 kroner, og reiste et turisthotell på Hotellneset hvor passasjerene kunne jakte i Adventdalen eller delta på fjordturer i påvente av neste ukes returskip.<ref name="Arlov7"/> I [[1897]]-sesongen førte [[Otto Sverdrup]] båten S/S «Lofoten» på denne ruten, og selv om hotellet raskt ble avviklet, så fortsatte cruiserutene utover 1900-tallet i konkurranse med [[Bergenske Dampskibsselskab]] og [[Nordenfjeldske Dampskibsselskab]].<ref name="Arlov7"/> Cruisebåtene besøkte mange områder, men Adventfjorden og Grønfjorden hadde bosetninger, skjermede fjordstrøk og rolige havner hvor grunnlaget var tilstede for å legge inn både post- og varefrakt og aktiviteter for passasjerene. Cruisetrafikken har forblitt viktig i hele Isfjorden-området helt til våre dager.

Fra [[1900]] ble det drevet ut [[kull]] fra [[tertiær (geologi)|tertiær]] både ved Hotellneset, Skjæringa og Revneset. Etableringen av Longyearbyen i [[1904]] skapte økt skipstrafikk på Adventfjorden. Selskapet A/S [[De Norske Kulfelter]] drev gruvene i [[Hiorthhamn]] fra [[1917]], og på [[1920-tallet]] var det omfattende gruvedrift også i [[Longyeardalen]]. Dette medførte mer [[sjøfart|sjøtransport]] og lagring av kull like ved strandflatene. Særlig på sørbredden i Longyearbyen og på Hotellneset har det vært lagret kull i mer enn hundre år, med tilhørende forurensing av fjorden på disse stedene. Helt i øst strekker Sjøområdet seg innover mot elvedeltaet, og dette området er i dag svært forurenset av skrap og husholdningsavfall som er lempet ned i strandkanten.

Det er fire kaianlegg på Adventfjordens sørbredder: [[Sjøområdet]] er eldst med eldre, private båtnaust ved Longyearelvas utløp. Vest for elvedeltaet er den gamle kullhavna med fast kaiplass for [[Sysselmesteren på Svalbard]]s skip [[«Nordsyssel»]] og universitetenes forskningsskip. Videre følger laste- og cruisehavnen ved [[Longyear Energiverk|kraftverket]] under Skjæringa, hvor det losses stykkgods og lastes kull, og hvor cruiseskip, turistbåter, havnebåter og [[Kystvakten]] har fast ankringsplass. Til sist følger kullhavnen på Hotellneset, som er privat marina og lagerplass for kullet som skal eksporteres. En betydelig mengde cruise- og forskningsskip ankrer opp ute i fjorden så lenge den er isfri. Det går månedlige bulkskip med varer til Longyearbyen, mens kull hentes bare én gang årlig. Eksporten av kull over Adventfjorden er (2013) minimal, det meste av kullet dekker kraftverkets behov. ''Longyear Havn'' eies av [[Longyearbyen Lokalstyre|Lokalstyret]] og har egne vedlikeholdsskip. I [[2012]] ble det innført [[losvesen|lostjeneste]] i Adventfjorden, og Longyear Havn fikk oppgaven med å stille tilbringerskip på oppdrag av [[Kystverket]].<ref>[http://www.lokalstyre.no/longyear-havn.247427.no.html Longyear Havn] {{Wayback|url=http://www.lokalstyre.no/longyear-havn.247427.no.html |date=20160304222052 }}, ''Longyearbyen Lokalstyre''. Besøkt 28. desember 2013.</ref>

Det foregår ingen vesentlig fangst i området lenger, og bare et svært begrenset [[fiske]]. Fjordene i øygruppen ligger innenfor [[Fiskevernsonen ved Svalbard|vernesonen]] og kan derfor brukes av norske kystfiskere, men mangelen på viktige matfisker gjør fisket lite økonomisk viktig. Ved Svalbard er det bare [[reke]]fisket nord og vest for øygruppen som har et visst omfang, og [[tråler]]ne søker ofte havn ved Longyearbyen.

Inne i fjorden ved Hiorthhamn ligger vraket av skipet «Telanbo», som ble brukt som anleggsskip for televirksomhet på 1980-tallet og ble senket her i [[1991]].<ref>[http://www.nrk.no/nordnytt/gjorde-funn-pa-havbunnen-1.8309650 Se hva de fant på havbunnen på Svalbard], ''NRK'' 9. september 2012.</ref> I [[2003]] ble det åpnet [[sjøkabel]] med [[optisk fiber]] som formidler internett, kringkasting og [[Svalsat]]s satellittdata, mellom Norge og Svalbard via Harstad på fastlandet, og via Adventfjorden og Isfjorden på Svalbard.

Longyearbyen har egen dykkerklubb som dykker i Adventfjorden og Isfjorden for øvrig.<ref>[http://www.dykking.no/dykkeinfo/dykkeklubber-topmenu-459/svalbard-topmenu-452/1774-longyearbyen-dykkerklubb- Longyearbyen dykkerklubb] {{Wayback|url=http://www.dykking.no/dykkeinfo/dykkeklubber-topmenu-459/svalbard-topmenu-452/1774-longyearbyen-dykkerklubb- |date=20140102194227 }} - ''dykking.no''. Besøkt 1. januar 2014.</ref> Svalbard Seilforening er også en bruker av fjorden med sine kajakker, seilbrett og seilbåter.<ref>[http://svalbardseilforening.com/bilder/main.php?g2_itemId=174 I Adventfjorden (bilde)] {{Wayback|url=http://svalbardseilforening.com/bilder/main.php?g2_itemId=174 |date=20160305023303 }} på ''svalbardseilforening.com/bilder/'' Besøkt 2. januar 2014.</ref>

=== Forskning ===
[[fil:University Centre in Svalbard (UNIS) 2003.jpg|thumb|Bygningen til [[Svalbard Forskningspark]], [[Universitetssenteret på Svalbard]] og [[Svalbard museum]], ved Adventfjorden.]]
[[fil:RV Helmer Hanssen UiT IMG 3741 built by Troms Offshore.JPG|thumb|[[Universitetet i Tromsø]]s forskningsskip R/V «Helmer Hanssen» på forskningstokt, oppankret i Adventfjorden. {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

Europeiske stormakter innledet en intens kartleggings- og forskningsvirksomhet fra [[1700-tallet]], men fokuset lå stort sett utenfor Isfjorden.<ref name="Arlov6"/> Et tidlig unntak var den svenske ekspedisjonen til [[Adolf Erik Nordenskiöld]] som i [[1864]] undersøkte Isfjordens [[geologi]], helt inne ved [[Kapp Thordsen]]. Neste større framstøt ble [[Den Norske Nordhavsexpedition]] i [[1876]]–[[1878|78]] som utforsket Adventfjorden systematisk, anført av [[Georg Ossian Sars]] og [[Henrik Mohn]], og med den unge assistenten [[Fridtjof Nansen]] fra [[Bergens Museum]] om bord. Selv om hovedmotivet for denne ekspedisjonen var [[fiske]]rienes behov, ble det også gjort grunnforskning.<ref name="Arlov6"/>

I [[1896]] foretok lektor E. Jørgensen en botanisk ekspedisjon til Adventfjorden og [[Sassenfjorden]], på oppdrag fra Bergens Museum.<ref>''Polarhistorie'', [http://www.polarhistorie.no/hendelser/1209015524.27 1896] {{Wayback|url=http://www.polarhistorie.no/hendelser/1209015524.27 |date=20150924075223 }}, Norsk polarinstitutt.</ref> Den britiske oppdagelsesreisende [[William Martin Conway]] gjennomførte en ekspedisjon opp Adventdalen samme år.<ref>{{Polarnavn|Bolterdalen}}, besøkt 4. mars 2013</ref> Utover 1900-tallet ble fjorden regelmessig besøkt av ulike forskningsekspedisjoner, selv om hovedvekten de første årene ble lagt på [[botanikk]] og [[geologi]] på land, snarere enn marinbiologi eller oseanografi.

Med etableringen av [[Universitetssenteret på Svalbard]] (UNIS) på sørbredden av fjorden i [[1995]], og etablering av en rekke biologiske forskningsfelt ulike steder i [[Adventdalen]], har et biologisk student- og forskningsmiljø blitt bygget opp rundt dalen og fjorden. Det står en fast målestasjon i fjorden like utenfor utløpet av Longyearelva ved universitetet.<ref name="Pawlowska"/> [[UNIS]] foretar årlig kartlegging av biologien i fjordene på Svalbard, inklusive Adventfjorden.<ref name="Svalbardposten04052"/> De fleste studier gjøres om våren eller sommeren, men en studie i den isfrie vinteren 2006–07 ga viktig innsikt i bunnfaunaen også på denne årstiden.<ref name="Pawlowska"/>