Redigerer Adresseavisen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Trondhjems Adresseavis 17. mai 1905 - framside.JPG|thumb|Forsiden av ''Trondhjems Adresseavis'' [[17. mai]] [[1905]]. Avisen skiftet navn til Adresseavisen i [[1927]].]]
[[Fil:Våbenskjold - Adresseavisen 1767.png|thumb|[[Våpenskjold]] for [[Danmark-Norge]] fra avishodet på den første utgaven av ''Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger'' (i dag ''Adresseavisen''), utgitt 3. juli 1767. Utgaver av riksvåpenet med bare de viktigste feltene synlig var mye brukt på 1700-tallet. Denne typen kalles ofte [[kabinettvåpen]].]]
''Kongelig allene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger'' utkom med sitt første nummer fredag den 3. juli 1767. Norges første avis ble grunnlagt i [[Christiania]] i 1763, den annen i [[Bergen]] i 1765, og den tredje i [[Trondheim]] i 1767. Adresseavisen er den eneste av disse aviser som fortsatt kommer ut, og er således landets eldste nålevende avis.

Etter københavnsk mønster hadde man også hos oss såkalte «Adresse-Contoirer», som rent forretningsmessig besørget utleie av værelser, utførte kommisjoner, skaffet tjenestefolk og så videre Deres kunngjøringer foregikk ved trommeslag eller ved lesning fra rådstuen og kirkebakken.

I 1739 kom en københavnsk [[boktrykker]]svenn, Jens Christenssøn Winding, til Trondheim og anla et boktrykkeri. Og da man gjennom en avis på en lettere måte kunne nå offentligheten og få alle slags kunngjøringer bekjentgjort, ble «Trondhiems Adresse- Contoirs Efterretninger» opprettet i 1767. Men på den tid måtte intet trykkes uten først å være gjennomsett av øvrigheten, sensurert, og kongelig privilegium måtte til. Som alle norske aviser hadde således også Adresseavisen mang en hård tørn frem gjennom tidene, helt til [[Norges Grunnlov|Eidsvolds-grunnloven]] i 1814 gjorde pressen fri.

Adresseavisen utkom i alminnelighet hver fredag med et firesidig, tospaltet nummer i lite kvartformat. Over- og underrettsprokurator, senere justisieraad [[Martinus Lund Nissen]] - bror av legatstifteren [[Hans Nissen]] - var avisens opphavsmann og første utgiver. Han fikk [[privilegium]] for avisen med det uttrykkelige forbehold at den ikke måtte befatte seg med offentlige foranstaltninger eller politikk. Etter Nissens død i 1795 gikk privilegiet over til Realskolen, og som redaktør ble ansatt [[Matthias Conrad Peterson]]. Han var født i [[Slesvig (by)|Slesvig]], kom omkring 1782 til kontor i Trondhjem og etablerte seg siden for egen regning. Ved [[Norges Bank]]s opprettelse i 1816 ble han av [[Stortinget]] valgt som en av de første direktører ved hovedsetet i Trondhjem. Peterson var [[Den franske revolusjon|fransk revolusjonær]], rasjonalist og begeistret for folkeopplysning. Han skrev utrolig meget, deriblant også meget av verdi. Hans befatning med avisen synes å opphøre i 1798, eller der omkring. Han døde i 1833.<ref>Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1366-trykkefriheten-pa-1700-tallet-mathias-conrad-peterson.html «Trykkefriheten på 1700-tallet: Mathias Conrad Peterson»]. Hentet 9. des. 2016.</ref>

Fra omkring århundreskiftet ble avisen utgitt og trykt ved Willum Stephanson, og fra 1802 fikk avisen tittelen: 'Trondhjems borgerlige skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger''

Fra 1813 ble avisen utgitt og trykt av [[Erik Must Angell]]. Den kom nå ut hver tirsdag og fredag. Tittelen undergikk også i de følgende år noen forandringer. Tillegg kom av og til. Fra 1839 utgikk avisen tre ganger ukentlig, fra 1841 i noe større format. Dette ble etter hvert øket. Fra 1862 kom avisen ut seks ganger ukentlig (alle dager unntatt mandag).

I 1876 ble det fremsatt kongelig proposisjon om privilegiets innløsning, hvilket ble vedtatt i Stortinget. Navnet ble da i 1877: ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene priviligerede Adressecontors Efterretninger''

I 1890 solgte Realskolen sin eiendomsrett til avisen til et interessentskap, og tittelen ble: Trondhjems Adresseavis (Trondhjems Adresse-Cont. Efterretning). I 1896 ble eiendomsretten overdratt til Aktieselskapet Trondhjems Adresseavis.

I 1890 ble formatet øket og avisen utgitt alle dager som aftenavis, inntil den i 1919 gikk over til morgenavis.

I 1925 flyttet hele bedriften fra [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gt.]] til nyinnkjøpt gård i Nordre gate 1 - hvor avis- og boktrykkavdelingen var frem til flyttingen til [[Heimdal (bydel)|Heimdal]] høsten 1973 og våren 1975. Ekspedisjonen og byredaksjonen holdt fortsatt hus i trebygningen i Nordre gate 1 fram til avisen flyttet sitt hovedkontor med redaksjon til Ferjemannsveien 10 i 2015.

I 1927 ble [[Harald Torp]] ansatt som sjefredaktør, og samme år ble avisens navn endret til ''Adresseavisen''.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19270916_161_216_1|tittel=Trondhjems Adresseavis|besøksdato=2021-06-02|dato=1927-09-16|serienummer=216}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19270917_161_218_2?page=0|tittel=Adresseavisen|besøksdato=2021-06-02|dato=1927-09-17|serienummer=218}}</ref> Avisen ble ved Torps ansettelse en av landets best redigerte aviser, og fikk en stadig større utbredelse også ut over fylkets grenser. Etter hvert som økonomien tilsa det, ble det innkjøpt noen av de mest moderne og avanserte maskiner etter datidens krav.

Fra 1941, og resten av den annen verdenskrig var avisen satt under kommisarisk ledelse fra nazistene, etter at den redaksjonelle ledelsen ble avsatt og til tider satt arrestert. Med redaktør fra Nasjonal Samling utkom avisen også resten av okkupasjonstiden, og ble blant folk ansett som «mindre ille» enn Dagsposten, som var offisielt organ for Nasjonal Samling.

Da freden kom i 1945, kom de avsatte lederne tilbake og gjenopptok sitt arbeid. Men mye av det tekniske utstyret var nå helt utslitt, og det ble en stor oppgave å skaffe tilveie nytt utstyr, noe som var nødvendig for å få avisen opp i den standard som var påkrevet. Opplaget og annonsemengden økte voldsomt, og flere og flere medarbeidere ble ansatt.

Etter hvert ble lokalene i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] for små, og utvidelsesmulighetene i [[Midtbyen]] var minimale. Man imøteså at bedriften antakelig måtte flytte fra Nordre gt. 1, og etterhvert ble et tomteområde på ca. 29 mål innkjøpt på Heimdal. En utredningskomite ble i 1965 nedsatt for å utrede eventuelt byggeprosjekt Heimdal I. Som arkitekt for bygget ble [[Ottar Heggenhougen]] engasjert.

I oktober 1973 gikk Adresseavisen over til full fotosats- og offset-produksjon i første byggetrinn på Heimdal. I februar 1975 ble annet byggetrinn tatt i bruk, med plass for alle avisens avdelinger og med et helt moderne produksjonsteknisk utstyr.

Høsten 1982 sto tredje byggetrinn ferdig. Deretter ble betydelige ombyggingsarbeider gjennomført i fristilte lokaler i første og annet byggetrinn.

Fra 1971 til 1982 ble 7 mål av avisens arealer på Heimdal bebygget med ca. 15 600 kvm gulvflate.

Fjernproduksjon av aviser startet Adresseavisen med i 1974, og i seks år ble [[Romsdals Budstikke]] trykt i rotasjonstrykkeriet på Heimdal, med overføring av sideinnholdet over digitalt telesamband fra [[Molde]]. Denne ordningen varte i seks år, til moldeavisen igjen bygde sitt eget trykkeri. Fra 1988 har osloavisen [[Verdens Gang]] trykt en del av sitt opplag i Adresseavisen. Overføringen av sideinnhold skjer via satellitt, og mottaksutstyret produserer ferdig fremkalte sidefilmer.

Adresseavisen solgte eiendommen Nordre gate 1 til [[Televerket]] i 1974, og leide i en periode selve trehuset til byredaksjon og ekspedisjon. Senere ble Nordre gate 3 kjøpt av avisen, og i 1981 ble denne knyttet sammen med nr. 1 til en bruksmessig enhet. I 1993 ble trehuset tilhørende nr. 1 kjøpt tilbake fra Televerket, og restaurert.

Fra desember 1984 til juni 1987 drev Adresseavisen forsøk med nærradio. Radio Adressa fikk raskt posisjon som Trondheims mest populære radiostasjon, med høy lytteroppslutning.

I forsøksperioden ble det også produsert TV. Både direktesendt idrettsreportasje og redigert reportasje ble produsert, i samarbeid med blant annet Norges Idrettsforbund. Sommeren 1993 ble det laget et underholdningsprogram i samarbeid med TV2.

Vinteren 1990–91 ble det drevet forsøk med søndagsavis, men utgaven nådde ikke tilstrekkelig opplag til at det ble permanent drift.

I løpet av 1995 og 1996 ble elektronisk sideombrekking innført for hele avisen, ved hjelp av et program som integrerer all annen elektronisk behandling av stoff, illustrasjoner og annonser. Prosessen resulterer direkte i ferdig sidefilm, som er siste ledd før trykkplatefremstilling.

Etter å ha blitt trykket i [[fullformat]] gikk ''Adresseavisen'' fra lørdag [[16. september]] [[2006]], sammen med ''[[Stavanger Aftenblad]]'', ''[[Fædrelandsvennen]]'' og ''[[Bergens Tidende]]'', over til [[tabloid]]format. Avisen var fra da av og til 2014 inndelt i tre deler. Avisen har holdt til på Heimdal, men flyttet i 2015 til sentrum i nærheten av Solsiden, Bakke bro og Bakklandet.