Redigerer Adomnán (avsnitt)

== Liv ==
Adomnán var en etterkommer av [[Colmán mac Sétna]], en fetter av sankt Columba, og en stamfar, via sin sønn Ainmire, til kongene av [[Cenél Conaill]]. Han var selv sønn av [[Rónán mac Tinne]] med Ronat, en kvinne fra den nordlige grenen av [[Uí Néill]]-slekten kjent som ''Cenél nÉnda''. Adomnáns fødested er ikke kjent, men det er antatt at han ble født i det samme området til hans ætt, Cenél Conaill, som lå i dagens grevskap [[Donegal (grevskap)|Donegal]]. Noen av anekdotene om Adomnáns barndom synes å bekrefte at han vokste opp i dette området.

Det er antatt at Adomnán kan ha begynt hans klosterkarriere ved et columbiansk kloster kalt Druim Tuamma, men et hvilket som helst annen columbiansk hus i nordlige [[Irland]] eller i [[Dalriada]] er også en mulighet, skjønt [[Durrow]] er blitt fremmet som den mest sannsynlige muligheten. Han gikk inn i et kloster som var styrt av Columbas grunnleggelse ved [[Iona]] antagelig en gang rundt [[640]]. Noen moderne forskere antar at han ikke kunne ha kommet til Iona før etter året [[669]], det året abbed [[Failbe av Iona|Failbe]] tiltrådte og den første abbeden som Adomnán gir noen informasjon om. Imidlertid har forskeren Richard Sharpe argumentert for at han kom til Iona i løpet av embetstiden til abbed [[Ségéne av Iona|Ségéne]] (død [[652]]). Uansett når og hvor Adomnán fikk sin utdannelse oppnådde han et utdannelsesnivå som var sjelden i den tidlige middelalder i nordlige Europa. Det har blitt foreslått av forskeren Alfred Smyth at Adomnán tilbrakte noen år ved å studere og undervise ved Durrow. Denne antagelsen blir ikke uten videre akseptert som mulighet hos samtlige forskere, men er uansett en mulighet.

[[Fil:Iona Abbey.jpg|right|thumb|350px|Klosteret på Iona.]]
I [[679]] ble Adomnán den niende abbeden av Iona etter Columba. Han nøt et vennskap med kong [[Aldfrith av Northumbria]]. I [[784]] hadde Aldfrith oppholdt seg sammen med Adomnán på Iona. I [[686]], etter at Aldfriths bror kong [[Ecgfrith av Northumbria]] døde, etterfulgte Aldfrith som konge, og Adomnán var da i [[Northumbria]] etter ønske av kong [[Fínsnechta Fledach]] av [[Brega]] for å få løslatt seksti [[gælere]] som hadde blitt tatt til fange av et northumbriansk hærtokt to år tidligere. Dette klarte Adomnán å oppnå. 

I forlengelsen av den ionanske tradisjonen gjorde han flere reiser til [[England]] i løpet av sin embetstid, inkludert en det påfølgende året. Det er noen ganger tenkt, i henhold til en nedtegnelse gitt av [[Beda den ærverdige]], at det var i løpet av hans besøk i Northumbria under påvirkning av abbed [[Ceolfrith av Jarrow]], at Adomnán besluttet å akseptere [[den romersk-katolske kirke]]s datering av [[påsken]] som det noen år tidligere hadde blitt besluttet på [[kirkemøtet i Whitby]], og således brøt med [[den keltiske kirke]]. Bede hentyder at dette førte til en splittelse på Iona og hvor Adomnán ble isolert fra sine øvrige klosterbrødre, og at han deretter dro til [[Irland]] for å overtale de irske geistlige om å underkaste den romersk-katolske kirke. Bedes informasjon blir betvilt av historikerne til tross for at det synes klart at Adomnán faktisk adopterte den romersk-katolske dateringen av påsken og dessuten argumenterte for dens sak i Irland.

I [[697]] er antatt at Adomnán kunngjorde [[Cáin Adomnáin]], bokstavelig «Adomnáns lov». Denne ble kunngjort ved en samling av irske, dalriatanske og [[Piktere|piktiske]] adelige ved [[kirkemøtet i Birr]]. Cáin Adomnáin var en gruppe lover formgitt blant annet for å garantere tryggheten og fritakelsen fra ulike typer av ikke-kjempende i strid. Av denne grunn er den også kjent som «De uskyldiges lov». Det er det første forsøk av denne humanistiske type som er nedtegnet i [[Europa]] og er sådan beskrevet, om enn tvilsomt, som en tidlig utgave av ''[[Genèvekonvensjonene]]'' og ''[[Menneskerettighetserklæringen]]''.