Redigerer Adolphe Thiers (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Adolphe Thiers kom fra en embedsmannsfamilie. Hans far var Pierre-Louis-Marie Thiers, som arbeidet i byarkivet og senere ble forretningsmann. Han var eldste sønn av den tidligere borgermester og parlamentsadvokat Louis-Charles Thiers.

Fra 1806 gikk Adelphe ved ''lycéet'' i hjembyen. I 1815 begynte han å studere rettsvitenskap i [[Aix-en-Provence]]. I 1820 ble han advokat.

Han var imislertid sterkere tiltrukket av litteratur enn av advokatsvirke, og begynte å beskjefige seg med historiske studier på fritiden<ref name="web">[http://www.assemblee-nationale.fr/sycomore/fiche.asp?num_dept=7032 Französische Nationalversammlung: Biografien ehemaliger Abgeordneter: Marie, Joseph, Louis, Adolphe THIERS] (fransk), lest 1. juli 2015.</ref>.

=== Historiker ===
Adolphe Thiers skrev i sin ungdom et stort verk om [[den franske revolusjon]]. Han var også forfatter til et verk om konsulatet. ''Histoire du consulat et de l'Empire'' var en innflytelserik bok i samtiden. Skriftserien ble avsluttet i [[1862]].

=== Politiker ===
Adolphe Thiers var innenriksminister i [[1832]] og [[1834]], ministerpresident i [[1836]] og [[1840]], og motstander av [[Louis Bonaparte]] og det annet keiserdømme.
Etter [[Napoleon III]]s statskupp ble han fengslet i 1851, og satt i [[Mazasfengselet]] i Paris. Fra 1863 ble Thiers lederfiguren for den liberale opposisjonen mot Napoleons regime.

I mai 1871 ble på hans ordre [[Pariserkommunen]]s oppstand slått ned. Han fikk hjelp til dette av Bismarck, som løslot 100 000 franske krigsfanger.

Den 31. august 1871 ble Thiers den første presidenten i [[den tredje franske republikk]], en stilling han innehadde frem til [[1873]]. Som fransk president ledet han fredsforhandlingene med [[Otto von Bismarck]] på de tyske styrkenes hovedkvarter i [[Versailles]], som ledet frem til [[freden i Frankfurt]] og avsluttet [[den fransk-prøyssiske krig]].

Han ble et av karikaturtegneren [[André Gills]] favorittmotiver i tidskrifter som ''La Lune'' og ''L’Eclipse''. Også [[Karl Marx]] gikk hardt ut mot Thiers, som i sin omtale av «Borgerkrigen i Frankrike» (1871) for hans politikk i denne tid og benytter seg relativt rundhåndet av pejorative karakteristikker, i det hele holdt i en helt annet prosa enn den som han benytter for eksempel i det tungrodde verket ''Kapitalen''.