Redigerer Adolf Mahr (avsnitt)

==Liv og virke==
Adolf Mahrs far,  Gustav Mahr, og begge hans bestefedre, var militærmusikere. Mahr bestemte seg tidlig for å bryte med familietradisjonen. Familien kom fra [[Böhmen]]. Han tilbrakte barndommen sin med farens ofte skiftende stillinger i [[Bregenz]], [[Trient]] (Trento), [[Linz]] og [[Kraków|Krakau]] (Kraków). I 1906 begynte han sin tjeneste som ettårig frivillig i [[Salzburg]]. 

Han studerte ved [[Universitetet i Wien]], der han fullførte med en doktorgrad i filosofi. Han ble ikke innkalt til [[Første verdenskrig]] fordi han pådro seg en alvorlig skade i høyre arm på trommegulvet, noe som gjorde ham ute av stand til å strekke den ut resten av livet, selv ikke så lenge det var nødvendig for [[Nazihilsen|Hitlerhilsenen]].<ref>[[Kösener Corpslisten]] 1960, '''137''', 44</ref>

Mahr konverterte fra [[katolisisme]]n til [[ateisme]] under studiene, men etter ekteskapsinngåelden i 1921 ble han (kanskje kun nominell) [[protestant]],<ref name="RIACUPDIB"/> i likhet med sin hustru. Etter å ha fullført studiene forsket han først på [[Hallstattkulturen]] som arkeolog. Mahr var arkeolog og avdelingsleder ved [[Naturhistorisches Museum]] ''(Naturhistorisk museum)'' i Wien. 
===Irland===
Den språklig begavede forskeren (nederlandsk, serbisk, italiensk, spansk, fransk, samt latin og gammelgresk, men ikke engelsk) ble leder ''(Senior Keeper)'' for avdelingen for irske antikviteter ved [[Irlands nasjonalmuseum]]  (''Ard-Mhúsaem na hÉireann'', ''National Museum of Ireland'') i slutten av september 1927.<ref name=NatMus>{{cite web|last=Whitty |first=Audrey |title=An Unexpected Friendship: Albert Bender and Adolf Mahr |url=http://www.museum.ie/en/exhibition/albert-bender.aspx?article=584e0abf-71be-4626-877d-cb0bd7404d18 |work=A Dubliner's Collection of Asian Art – The Albert Bender Exhibition |publisher=[[National Museum of Ireland]] |accessdate=12. juli 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140526233224/http://www.museum.ie/en/exhibition/albert-bender.aspx?article=584e0abf-71be-4626-877d-cb0bd7404d18 |archivedate=26. mai 2014 }}</ref> Frem til slutten av 1927 het det '' National Museum of Science and Art''. 

Han måtte stifte gjeld til svigerfaren for å betale for flyttingen. I Irland mottok han i utgangspunktet en årslønn på £740, og som direktør fra 1934, £840 pluss £20 for hvert ekstra tjenesteår.<ref>''Dublin Nazi No. 1 …'' (2007), s.45</ref> Kollegene hans beskrev ham som kollegial og personlig engasjert.

Under maleren [[Oskar Kokoschka]]s besøk i juni og juli 1928 var det Mahrs oppgave å ta vare på ham på vegne av byens tyske samfunn. Familien flyttet først inn i Dublin på 37 ''Waterloo Place'' (den senere ''Upper Leeson St.''). Tysk ble hovedsakelig snakket hjemme.

Under hans ledelse ble de arkeologiske samlingene i forskjellige irske institusjoner katalogisert (på indekskort) for første gang. Selv om det allerede hadde vært flere viktige arkeologer i Irland på 1800-tallet, blant andre [[George Coffey]], [[George Petrie]] og Sir [[William Wilde]], anser mange Mahr for «den irske arkeologis far» på grunn av hans systematiseringsarbeide. Han spilte en ledende rolle i utarbeidelsen av ''National Monuments Act 1930''. Den irske regjering bestilte en bok om tidlig irsk kristen kunst ''(Christian Art in Ancient Ireland)'' til den 31. eukaristiske verdenkongress, som ble holdt i Dublin i juni 1932.

16. juni 1934 ble Mahr utnevnt til direktør for instituttet. Med enestående kvalifikasjoner innen sitt felt etablerte han en uavhengig irsk arkeologiorganisasjon.<ref name="GER">Gerry Mullins (2007), Kap. 1 „Family Life“</ref> I denne egenskap, som representant for irsk forskning, deltok han i kroningen av [[Georg VI]] i mai 1937.

Adolf Mahr meldte seg inn i [[Nazipartiet]] (NSDAP) den 1. april 1933 (medlemsnummer 1.483.301).<ref>Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/27031405</ref>  Da en celle av [[NSDAP]]s utenriksorganisasjon i Irland ([[NSDAP/AO|AO]]) ble grunnlagt i Dublin i 1934, var han dens første formann og svært aktiv i denne rollen. Han ble også involvert i den tyske ambassades diplomatiske arbeid. Da utsendingen [[ Georg von Dehn-Schmidt]] ble overført til [[Bucuresti]] og kysset ringen til [[den pavelige nuntius]] under sitt avskjedsbesøk til nuntiaturert på Phoenix Park i Dublin, sørget Mahr for at en hatsk artikkel ble publisert i ''[[Der Stürmer]]'' (med et pressefoto Mahr hadde bragt til veie). Siden dette ble ansett som uverdig for en representant for «Det tredje rike», ble Dehn-Schmidt satt i midlertidig pensjonering etter ordre fra [[Adolf Hitler|Føreren]].

For folkeavstemningen i 1938 om [[Anschluss|den tyske annektering av Østerrike]] organiserte Mahr en båttur for lokale tyskere slik at avstemningen kunne finne sted i internasjonalt farvann. Han fikk som erkjentlighet for dette et fullt professorat fra tysk side. I desember 1938 informerte han [[Auswärtiges Amt|det tyske utenriksdepartement]] om at han ønsket å trekke seg som lokal gruppeleder for å unngå disiplinærproblemer som irsk embetsmann. Han fortsatte sine nazistiske aktiviteter, som også fant sted offentlig på møter i ''Red Bank Restaurant''. Han ble etterfulgt som leder av den lokale gruppen av [[Heinz Mecking]].<ref name="G2">Akte des irischen Geheimdienstes: G2/0130 in ''Irish Military Archives,'' Dublin. zit. in: Dermot Keogh: ''Jews in Twentieth-Century Ireland.'' Cork 1998, ISBN 1-85918-149-X, s.105ff., 149ff.</ref> Det har blitt feilaktig mistenkt at han var aktiv i etterretningstjenesten for Tyskland.

I 1937 ble han valgt til president i [[British Prehistoric Society]]. I 1938/39 var Mahr ''Robert Munro''-foreleser i antropologi og prehistorisk arkeologi<ref>''[[Nature]]''. Bind 141, 2. april 1938, s.588–589</ref> I juni samme år mottok han £400 fra statsminister [[Éamon de Valera]] personlig for å fullføre en utgravning ved [[Drimnagh]] tett ved Dublin. Til tross for hans lederskap i den lokale nazistorganisasjonen samarbeidet Mahr med en rik jødisk donator, [[Albert Bender]] fra [[San Francisco]], og de brevvekslet i en årrekke.<ref name="RIACUPDIB"/><ref name=NatMus/>

===Tyskland===
Mahr mottok en invitasjon til å delta i nazistpartiets [[Reichsparteitag]] i 1939. Han forlot Irland med sin familie denn 19. juli, også for å delta på den 6. internasjonale arkeologiske kongressei Berlin. Den britiske krigserklæringen den 3. september overrasket ham i Tyskland, og den gjorde en retur til Dublin umulig for ham. Nazis-politikken tilsa ''«[[Heim ins Reich]]»''. Femti andre medlemmer av den tyske koloni i Dublin ble sendt med skip tilbake til Fedrelandet den 11. september 1939.<ref name="Mullins" />{{rp|222}} Ettersom han dermed ikke kunne komme tilbake til sin direktøroppgave tok han permisjon fra jobben.<ref name="Mullins" />{{rp|106}} Han regnet imidlertid Amed å kunne vendte tilbake til Dublin tidlig i 1940.<ref name="RIACUPDIB"/>

I starten bodde han i [[Bad Ischl]]. Sommeren 1940 la han ut på en forelesningsturné gjennom [[Ungarn]] og [[Sveits]].<ref name="G2" />

På grunn av sin kunnskap om Irland klarte Mahr å sikre seg ansettelse hos det tyske utenriksdepartement der han ble beskjeftiget med utenlandskringkasting. Han var ansvarlig for de irskspråklige programmene, som hadde blitt sendt ukentlig siden krigens begynnelse, og var leder for [[William Joyce]]s kontor. Hans forslag om å spille inn engelskspråklige programmer spesielt innrettet mot irer ble tatt til følge i mai 1941. I vintersemesteret 1942/43 hadde han en deltidslærerstilling i arkeologi ved [[Universitetet i Bonn]]. 

Familiens leilighet i Berlin ble bombet sommeren 1943. Våren 1943 ble Mahrs kontor flyttet til [[Krummhübel]] i [[Schlesien]]. Der deltok han som foredragsholder i utenriksdepartementets ''«Antijødiske aksjoner i utlandet»'', en konferanse som ble holdt 3.–4. april 1944. Referatet rapporterer: 

::''«I sin presentasjon tok Mahr opp den antijødiske aksjon i utlandet ved hjelp av radio. Han oppfordret til infiltrasjon av tyske radiosendinger i utlandet med antijødisk utdanningsmateriell og lignende innflytelse på radiosendingene fra land nær oss eller allierte med oss, samtidig som de berørte landenes suverenitet ble bevart. Godt materiale bør besørges for innenlandske tyske radiosendinger. I diskusjonen med foredragsholderne anbefalte [Mahr] videre å opprette lister over høytstående frimurere, journalister, forfattere og økonomer med jødiske bånd»'' (s. 167).<ref>Protokoll: [https://www.ns-archiv.de/verfolgung/antisemitismus/referenten/tagung.php]</ref><ref>Léon Poliakov, Josef Wulf: Das Dritte Reich und seine Diener. Arani Verlags GmbH, 1956</ref><ref>Zum Protokoll wird einleitend durch v. Thadden festgehalten: „Da die von dem Referenten vorgetragenen Einzelheiten über den Stand der Exekutiv-Maßnahmen in den einzelnen Ländern geheim zu halten sind, ist von der Aufnahme ins Protokoll abgesehen worden.“</ref>

I 1944 var han blitt sjef for Ru-9, med ansvar for politiske programmer og antisemittisk propaganda i engelsktalende land.<ref>Hubert Sturm: ''Hakenkreuz und Kleeblatt.'' Frankfurt 1984, Bind I, s.248ff., A57-A75</ref> Han klarte å forhindre overføringen av avdelingen for sendingene til utenrikslyttere fra utenriksdepartementet ([[Ribbentrop]]) til propagandadepartementet ([[Goebbels]]).

I januar 1946 ble Mahr arrestert og ført til [[Bad Fallingbostel|Fallingbostel]]-leiren, hvor han ble utsatt for de vanlige skjerpede avhørsmetoder.<ref>Dokumentert av [[George Kennedy Allen Bell|den anglikanske biskop av Chichester, George Bell]]</ref> På den tid, da spørsmål om mishandling av fanger ble diskutert i Underhuset, etablerte den britiske militæradministrasjonen praksisen med å slippe syke fanger hjem. Mahr ble også løslatt på sykemelding den 10. april.<ref>{{Internetquelle |autor=Gerry Mullins |url=http://www.libertiespress.com/images/stories/Dublin1/dublinnazi.pdf |titel=Extract from Dublin Nazi No.1 – The Life of Adolf Mahr |datum=Mars 2007 |archiv-url=https://web.archive.org/web/20090612040945/http://www.libertiespress.com/images/stories/Dublin1/dublinnazi.pdf |archiv-datum=2009-06-12 |zugriff=2014-03-18 |format=PDF |sprache=en}}</ref>

===Etterkrigstiden===
Rett etter krigslutt søkte Mahr om å få returnere til sin stilling i Irland. Hans tilbakekomst til Irland ble effektivt forhindret av et spørsmål reist av den pro-britiske opposisjonspolitikeren [[John Dillon]] i ''[[Dáil Éireann]]''. Det ble besluttet, også etter råd fra etterretningssjef [[Dan Bryan]], å utsette saken og pensjonere Mahr etter å ha nådd den første aldersgrensen (60 år). Det irske kabinettet klarte ikke å komme til en formell beslutning på møtene den 21. september 1945 og den 9. juli 1946. Den 5. november 1948 ble det endelig besluttet å pensjonere Mahr med en passende pensjon.<ref name="G2" /> Han mottok deretter en sluttvederlag på £382 og en årlig pensjon på £151, som imidlertid ikke ble utbetalt til hans enke.

Krigshendelsene hadde ikke endret Mahrs rasistiske overbevisninger. Sommeren 1946 uttrykte han forbehold om datteren Hildes ekteskap fordi brudgommen fra Frankfurt hadde «en åttendedel jødisk blod» (s. 183<ref name="GER" />), men gikk deretter med på bryllupet. I [[avnazifisering]]sprosessen ble han først klassifisert i klasse II («belastet»), senere nedgradert til klasse III. Ved museet i Bonn fikk han muligheten til å arbeide gratis, og han sov til og med bak hyllene på arbeidsrommet sitt. I begynnelsen av 1951 ble han foreslått som fremtidig direktør for et institutt for gruvedriftens historie.