Redigerer Adolf Deissmann (avsnitt)

==Liv og virke==
Adolf Deißmann ble professor i [[Det nye testamentet]]s [[eksegese]] i 1897 i [[Heidelberg]] og 1908 i [[Berlin]]. Han konsentrerte hoveddelen av sitt vitenskapelige arbeid til utforskningen av [[gresk|gresk språk]] på [[Hellenisme|hellenistisk]] tid. Han holdt i 1907 forelesninger i [[Cambridge]] (han var [[Æresdoktorgrad|æresdoktor i teologi]] ved flere britiske universiteter), i 1910 og i 1918, innbudt av [[Olaus Petristiftelsen]], forelesninger i [[Uppsala]] (om [[Paulus]] og om den tyske vitenskapelige teologiens betydning for kirkens enhet). Under [[første verdenskrig]] var han en av Tysklands åndelige ledere på protestantisk side av konfesjonsskillet, ikke minst gjennom publikasjonen "Evangelische Wochenbriefe" (1914-21). 

Gjennom erkebiskop [[Nathan Söderblom]] brevvekslet han i 1918 med [[erkebiskopen av Canterbury]], [[Randall Davidson]], for å fremme fred og barmhjertighet. Deißmann ble i 1930 innvalgt som utenlandsk medlem av det svenske [[Vetenskapsakademien]].