Redigerer Adiabatisk temperaturendring (avsnitt)

==Temperaturendring==

Det finnes tre forskjellige temperaturendringer som blir brukt i meteorologi: 

=== Tørradiabatisk temperaturendring ===
Den '''tørradiabatiske temperaturendringen''' angir hvor raskt en stigende pakke med umettet luft, som en [[termal]], vil bli avkjølt. Umettet luft har mindre enn 100 % [[relativ fuktighet]], altså er temperaturen til luftpakken over [[duggpunkt]]et. Den tørradiabatiske temperaturendringen er 9,78 °C/[[kilometer|km]]. Den adiabatiske temperaturendringen kan forklares ved enkel [[væskedynamikk]]. Når en luftpakke flytter seg nedover i atmosfæren vil det [[Hydrostatikk|hydrostatiske trykket]] til omgivelsene rundt pakken stige. Trykket presser luftpakken sammen og det blir dermed gjort et arbeid på pakken. Pakken får da tilført energi og temperaturen stiger. Det motsatte gjelder for en stigende luftpakke. Den vil utvide seg siden trykket i omgivelsene rundt synker. Pakken gjør et arbeid på omgivelsene, mister energi og temperaturen synker. Luft har dårlig varmeledingsevne og de stigende luftmassene er som regel veldig store. Derfor kan overføring av varme ved konduksjon neglisjeres og vi kan regne prosessen som tilnærmet adiabatisk.

=== Fuktig adiabatisk temperaturendring ===
Når luften er [[metning|mettet]] med [[vanndamp]], altså nådd duggpunktet, er det den '''fuktig adiabatiske temperaturendringen''' som gjelder. Den varierer med temperatur og trykk, men er vanligvis nær 4,9 °C/km.  Årsaken til at det er en forskjell mellom mettet og umettet luft er at det blir frigitt [[latent varme]] når vann kondenserer. Selv om det ikke er mer enn 10 gram vann i et kilogram luft ved 15°C, fører vannets høye fordampingsvarme til at det blir frigitt en god mengde energi når det kondenserer. Denne energien er også viktig i utviklingen av tordenbyger. Før fuktigheten begynner å kondensere, blir luftpakken avkjølt ved den tørradiabatiske temperaturendringen. Altså kan all luft som er umettet antas å være tørr. 

=== I praksis ===
I praksis vil temperaturendringen endre seg i løpet av dagen. Vanligvis setter man temperaturendringen til 6,5°C per km fra havnivå til 11 km. Temperaturen i atmosfæren faller derimot ikke gradvis. For eksempel kan det oppstå [[Temperaturinversjon|inversjonslag]] der temperaturen ikke endrer seg eller stiger med høyden (negativ temperaturendring).