Redigerer Adelsrepublikken Genova (avsnitt)

==Grunnleggelse==
Republikken oppsto på begynnelsen av [[1000-tallet]] da byen [[Genova]] var en selvstyrt kommune i det gamle ''[[Regnum Italicum]]''. I sine første århundrer var Genova den viktigste handelsbyen i Italia etter [[Venezia]], og Genova begynte å utvide områdene sine under [[korstogene]]. Den genovesiske flåten transporterte mange tropper og genoveserne erobret flere byer i [[Midtøsten]]. Dette ga betydelige handelsfordeler. På [[1200-tallet]] var republikken Genova alliert med det [[Østromerriket|østromerske]] [[keiserriket Nikea]], og genoveserne bisto Nikea i gjenerobringen av [[Konstantinopel]] i [[1261]]. Alliansen ga republikken nye handelsveier og muligheten til å underlegge seg mange greske øyer og bosetninger i [[Egeerhavet]]. Den viktigste av disse var [[Khíos]], som først gikk tapt i [[1566]]. Samtidig erobret republikken viktige handelssteder ved [[Svartehavet]], og Genova kontrollerte mange bosetninger på [[Krim]]halvøya.

I det vestlige [[Middelhavet]] var [[Pisa]] Genovas viktigste rival. Pisa ble slått under [[sjøslaget ved Meloria]] i [[1284]], og Genova overtok da [[Korsika]], og tok senere kontroll over nordvestlige deler av [[Sardinia]]. I striden mellom [[Angevin]] og [[kongeriket Aragón]] om kontroll over [[Sicilia]] etter [[Den sicilianske vesper]] (et vellykket opprør på øya mot de franske herrene) i [[1283]], valgte genoveserne å støtte Aragón, som gikk seirende ut av striden. Genova satset sterkt på handel med Sicilia, lånte penger til de herskende klassene, organiserte og kontrollerte produksjonen av [[sukker]] og [[silke]]. De fikk også [[monopol]] på eksport av korn fra Sicilia, noe Genova var avhengig av, ettersom republikken ikke selv hadde områder som egnet seg for korndyrking. [[Maghreb]] var imidlertid også avhengig av dette kornet, og i bytte fikk Genova afrikansk gull.