Redigerer Adam av Bremen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Lite er kjent om Adams liv annet enn hentydninger fra hans egne krøniker. Antagelig kom han fra [[Meissen]] i [[Sachsen]]. Datoen for hans fødsel er ukjent, men han var sannsynligvis født før [[1050]] og han døde [[12. oktober]] antagelig i år [[1076]], senest [[1085]]. I henhold til hans krøniker var han velkjent med et antall forfattere. Hans ærestittel ''magister Adam'' viser at han hadde gjennomgått alle stadier av en høyere utdannelse. Det er blitt antatt at han studerte ved [[Magdeburger Domschule]].

I [[1066]] eller året etter ble han invitert av erkebiskop [[Adalbert av Bremen]] til kirken i Bremen ettersom denne mente at Adam ville kunne forbedre bispesetets litterære anseelse. Adam ble akseptert av geistligheten i Bremen og i [[1069]] opptrer han som leder av katedralens skole hvor han kalles for ''magister scolarum''. Kort tid etter Adalberts død begynner han å skrive på historien for Bremen, Hamburg og de nordlige landene i sin ''Gesta''.

Adam av Bremen trakk fordeler av sin posisjon og misjonsaktiviteten til kirken i Bremen til å samle sammen alle typer informasjon om [[historie]]n og [[geografi]]en til nordlige Tyskland. Han fikk også mye informasjon ved å reise til [[Danmark]] og oppholde seg ved hoffet til kong [[Svein Estridsson]] som fortalte mye om Danmarks historie og geografi, foruten å også omtale [[Norge]] og [[Sverige]].

Bremen var et betydelig handelsby, og skip, handelsfolk og misjonærer dro derfra og til mange ulike steder. Det tidligere bispedømmet i Hamburg hadde blitt angrepet og ødelagt gjentatte ganger, og bispedømmene Hamburg og Bremen ble kombinert for felles beskyttelse. For tre hundre år var Hamburg fra biskop [[Ansgar]] dedikert til den nordlige misjonen, og hadde derfor jurisdiksjon over alle misjonærer i Norden, nordvestlige [[Russland]], [[Island]] og [[Grønland]]. Etter at erkebiskopen i Hamburg og Bremen hadde en uenighet med paven ble det i [[1105]] etablert et eget erkebispesete i [[Lund (by)|Lund]], hvilket lenge hadde vært ønskelige for de nordiske kongene i Sverige og Danmark for å vri seg unna det tyske favntaket.