Redigerer Adam Arndtsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av Ole Arndtsen (1786–1846) og Wilhelmina Castberg (1788–1853).  Faren var fogd på Alstahaug men flyttet så til Bamble for å være sorenskriver. Etter farens død i 1846 måtte Adam i malerlære i [[Christiania]], men oppga dette for å i 1847 ta [[examen artium]]. Han studerte så fra 1849 til [[cand.med.]] i 1854 ved [[Anatomisk institutt (UiO)|anatomisk institutt]] ved universitetet.

=== Karriere ===
Ved universitetet i Christiania fikk han så i 1851 tilsetting som assistent ved de histologiske demonstrasjoner.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Hopstock, Halfdan (1866-1925) | utgivelsesår = 1915 | tittel = Det anatomiske institut: 23. januar 1815-23. januar 1915 | utgivelsessted = Christiania | forlag = I kommission hos Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506031 | side = }}</ref>  Året efter ble han den første til å vinne [[Michael Skjelderup|Den Skjellerupske Gullmedalje]] for et studentarbeide om «Melkeglandernes Structur hos Quinden, deres Physiologie og pathologiske Forandringer». I 1854 fikk han jobb som lærer i fysikk ved [[Krigsskolen]], men gikk snart over til en stilling som [[universitetsstipendiat]] innenfor [[fysikk]]. I 1855 ble han gift med tollbetjent-datteren Thora Clausen (1828–1910).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Kraft, Jens (1784-1853) | utgivelsesår = 1863 | tittel = Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856 | utgivelsessted = Christiania | forlag = Johan Dahl's Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112101011 | side = }}</ref>

Stipendiet brakte ham utenlands i 1857 der han først var hos [[Wilhelm Eduard Weber]] (1804–1891) ved [[Georg-August-Universität Göttingen]] og fikk prøve et speil[[galvanometer]]. Dernest besøkte han professor Émile Verdet (1824–1866) ved ''École normale supérieure (Paris)'' og fikk uvurderlig innsikt i hvordan ulike legemer har ulike polarisasjonsplan.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Kronen, Torleiv (1910-2006) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Ut over grensene: norske vitenskapsmenn i Frankrike 1150-1940 | isbn = 8258803557 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100106089 | side = }}</ref> Vel hjemme fortsatte han studier i [[magnetisme]] med den pensjonerte astronomen [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] (1774–1873) som sendte ham på seilas langs norskekysten i 1860 og i 1863 kunne gi ut '' Resultate magnetischer Beobachtungen''. Adam satt som stipendiat frem til 1868 og var ellers lærer i fysikk ved [[Den Militære Høiskole]] fra 1873 til 1903.

Ved [[Rikshospitalet]] hadde man i 1860 tilsatt Arndtsen som ''electriceur'', og fra 1862 egen praksis med navnet ''Anstalt for electrotherapi'' med hundrevis av pasienter.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Johansen, Otto (1912-2005) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Øyelegekunstens historie i Norge: festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum | isbn = 8200052206 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804107 | side = }}</ref> Noe av dette var det som i 1864 sikret ham [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] for avhandlingen «Om Electricitetens Anvendelse i Medicinen».<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1996 | tittel = Norges leger: 1996 | isbn = 8290921403 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske lægeforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120708105 | side = }}</ref> 

Det han i ettertid er forblitt mest kjent for er arbeidet med å i samarbeid med fysikerne [[Ole Jacob Broch]] (1818–1889) og [[Carl Fredrik Fearnley]] (1818–1890), innføre [[meterkonvensjonen]] til Norge, vedtatt i 1875. Dette brakte ham i 1875 til stillingen som landets første justerdirektør, sjef for [[Justervesenet]] (etablert 1832), og i 1878 ble han innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Fra fransk hold ble han ''ridder'' av den franske [[Æreslegionen]] i 1878, samme året som han hadde fått gullmedaljer ved [[Verdensutstillingen i Paris (1878)]] for diverse måleredskaper. En [[St. Olavs Orden]] blev ham tildelt i 1897. Adam var også fra 1900 vår representant i [[Det internasjonale byrå for mål og vekt]]. Han ga seg i 1914 og døde i 1919.<ref>[https://snl.no/Adam_Frederik_Oluf_Arndtsen Adam Arndtsen] i Store norske leksikon.</ref>