Redigerer Adalstein av England (avsnitt)

== Bakgrunn ==
På [[800-tallet]] var det mange kongeriker i den tidlige [[Angelsaksere|angelsaksiske]] perioden som hadde blitt konsolidert til fire: [[Wessex]], [[Mercia]], [[Northumbria]] og [[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]].<ref>Stenton 1971, ''Anglo-Saxon England'', s. 95, 236</ref> På 700-tallet hadde Mercia var det mektigste riket i sørlige England, men tidlig på 800-tallet hadde Wessex blitt dominerende under Æthelstans tippoldefar [[Egbert av Wessex|Egbert]]. På midten av århundret kom England under et økende antall angrep fra [[norrøn]]e [[viking]]er, kulminert med invasjonen av [[den store hedenske hæren]] i [[865]]. Ved 878 hadde vikingene overkjørt East Anglia, Northumbria, og Mercia, og nær også erobret Wessex. Vestsakserne greide å kjempe tilbake under Alfred (som siden fikk tilnavnet «den store»), og han oppnådde en avgjørende seier i [[slaget ved Edington]].<ref>Keynes & Lapidge 1983, ''Alfred the Great'', s. 11–13, 16–23</ref> Alfred og den norrøne høvdingen [[Guthrum]] inngikk en fredsoverenskomst hvor Alfred tok vestlige Mercia mens østlige Mercia ble en del av norrøne East Anglia. På 890-tallet ble nye vikingangrep med hell slått tilbake av Alfred, støttet av hans sønn (og Æthelstans far) Edvard og [[Æthelred av Mercia|Æthelred]], herre av mercianerne. Æthelred styrte angelsaksiske Mercia under Alfreds overherredømme og ble gift med hans handlekraftige datter [[Æthelflæd]]. Alfred døde i 899 og ble etterfulgt av Edvard. [[Æthelwold ætheling|Æthelwold]], sønn av Alfreds eldre bror [[Æthelred av Wessex|Æthelred]], og således berettiget til tronen, gjorde et forsøk på å ta makten, men ble drept i slaget ved Holme i [[902]].<ref>Stenton 1971, ''Anglo-Saxon England'', s. 259–269, 321–322</ref>

Lite er kjent om krigen mellom angelsakserne og danene i de neste får årene, men i 909 sendte Edvard en hær samlet fra Wessex og Mercia for å herje Northumbria. Året etter kom danene fra Northumbria sørover og angrep Mercia, men gikk på et avgjørende og tungt nederlag i slaget ved Tettenhall.<ref name="Miller">Miller (2004, «Edward the Elder»</ref> Æthelred av Mercia døde i 911 og ble etterfulgt som hersker over Mercia av hans enke [[Æthelflæd]]. I løpet av det neste tiåret erobret Edvard og Æthelflæd den norrøne delen av Mercia og East Anglia. Æthelflæd døde i 918 og ble kortvarig etterfulgt av sin datter [[Ælfwynn]], men det samme året avsatte Edvard sin niese, fraktet henne vekk og tok selv direkte kontroll over Mercia.<ref>Costambeys 2004, «Æthelflæd»</ref>

Da Edvard døde i 924 kontrollerte han hele England sør for elven [[Humber]].<ref name="Miller"/> Den norrøne konge [[Sigtrygg Caech]] hersket over norrøne [[Jorvik]] ([[York]]) i sørlige [[Northumbria]], mens [[Ealdred I av Bamburgh|Ealdred]] opprettholdt angelsaksisk styre i det minste deler av det tidligere kongeriket [[Bernicia]] fra hans hovedkvarter i [[Bamburgh]] i nordlige Northumbria. [[Konstantin II av Skottland|Konstantin II]] hersket i [[Skottland]], bortsett fra de nordligste delene og et område i sørvest som var det [[Britonere|britonske]] [[kongedømmet Strathclyde]]. [[Wales]] var inndelt i en rekke mindre koneriker, inkludert [[Deheubarth]] i sørvest, [[Gwent]] i sørøst, [[Brycheiniog]] umiddelbart nord for Gwent, og [[Gwynedd]] i nord.<ref>Charles-Edwards 2013, ''Wales and the Britons'', s. 510–512, 548</ref>