Redigerer Adèle av Frankrike (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Adèle var andre datter av [[Robert II av Frankrike]] (kalt for ''Le Devot'', «den fromme»), konge av Frankrike fra 996 og til 1031 som andre konge av [[Huset Capet|dynastiet Capet]], og hans tredje hustru [[Constance av Arles]]. Hun hadde to eldre brødre og en yngre bror.<ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/CAPET.htm «France, Capetian Kings»], ''Foundation for Medieval Genealogy''</ref> Hun høyst sannsynlig identisk med den Adèle som i januar 1027 ble gift med [[Richard III av Normandie|Richard III]], hertug av Normandie.<ref>Morillo, Stephen (2005): [https://books.google.no/books?id=Bm39avnfHQgC&pg=PA113&lpg=PA113&dq=Adèle+of+France+%2B+Richard+III,+Duke+of+Normandy&source=bl&ots=cod_TICObN&sig=BfZ6z2w6uO0XyDJEZ6cCWBl8Jw4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiKs-Sm-8HXAhUCWxoKHdFDADQQ6AEIbjAP#v=onepage&q=Adèle%20of%20France%20%2B%20Richard%20III%2C%20Duke%20of%20Normandy&f=false ''Haskins Society Journal, Volum 14; Volum 2003''], Boydell Press, s. 113, fig 5</ref><ref>Schwennicke, Detlev (1984): ''Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten'', Neue Folge, bind II, Marburg, Verlag von J. A. Stargardt, tavle 79</ref> Hans tid som hertug var kortvarig, og det samme var hans ekteskapet da hertug Richard III døde brått den 6. august det samme året. Adèle giftet seg året etter, i 1028, med [[Boudewijn V av Flandern|Boudewijn V]], greve av Flandern.

Adela fikk ved sitt giftermål grevskapet Corbie av sin far og tittelen grevinne av Corbie, som hun beholdt fram til at Corbie i 1074 ble tatt tilbake av den franske krone.

Adèles innflytelse synes å ha ligget hovedsakelig i hennes familieforbindelser. Da hennes bror [[Henrik I av Frankrike]] døde ble omsorgen og regentskapet for hans sju år gamle sønn [[Filip I av Frankrike|Filip]] fordelt likt på hans enke, [[Anna av Kyiv]], og på hans svoger, det vil si Adèles ektemann Boudewijn. Fra 1060 og fram til 1067 var de regenter av Frankrike.

=== Sønnens opprør ===
Hennes ektemann Boudewijn døde i 1067, og grevskapet ble arvet deres eldste sønn [[Boudewijn VI av Flandern|Boudewijn VI]], men han døde allerede i juli 1070. Hans tidlige død etterlot Flandern og Hainaut i hendene på sin unge sønn [[Arnulf III av Flandern|Arnulf III]] med hans enke [[Richilde av Hainaut|Richilde]] som regent.<ref>Nip, Renée (1999): «The Political Relations between England and Flanders (1066–1128)» i: Harper-Bill, Christopher, red.: ''Anglo-Norman Studies 21: Proceedings of the Battle Conference 1998'', Woodbridge: The Boydell Press, s. 154</ref> Bortimot umiddelbart brøt Adèles tredje sønn [[Robert I av Flandern]] (med tilnavnet «friseren») sin ed til sin bror og gjorde opprør ved å bestride Arnulfs rett til Flandern.<ref>Bradbury, Jim (2007): ''The Capetians: The History of a Dynasty (987–1328)'', London & New York: Hambledon Continuum, s. 114</ref> Han planla å invadere Flandern, men da Adèle fikk høre om sønnens planer rettet mot hennes sønnesønn, og hun henvendte seg til kong [[Filip I av Frankrike]], som innkalte Robert til seg for irettesettelse.<ref name="Gilbert">Gilbert av Mons (2005): ''Chronicle of Hainaut'', overs. av Laura Napran, Woodbridge: The Boydell Press, s. 6</ref> Robert nektet og fortsatte sin aggresjon mot Arnulf. Richilde henvendte seg til [[William FitzOsbern]], en slektning av [[Vilhelm I av England|Vilhelm av Normandie]], hertug av Normandie og konge av England. Han giftet seg med henne og tok med seg ti [[Normannere|normanniske]] [[ridder]]e til Flandern. De to partene møttes i [[slaget ved Cassel]] den 22. februar 1071. Til tross for de store ressursene som sto til Arnulf rådighet, gikk Robert seirende ut av kampen ved å angripe Arnulfs hær før den hadde organisert seg. Hans nevø Arnulf ble drept og det samme ble William FitzOsbern.<ref>Beeler, John (1971): ''Warfare in Feudal Europe, 730-1200'', Cornell University Press, s. 38-39.</ref> Kong Filip anerkjente senere Robert som grev av Flandern.<ref name="Gilbert"/>

=== Religiøst arbeid ===
[[Fil:Ename abdij detail.jpg|thumb|Klosteret ved Ename ble grunnlagt av Adèle, og her døde hun og ble gravlagt. I dag i ruiner og et kulturarvsted.]]
Adèle hadde sterke interesser i ektemannen Boudewijns kirkereformer og støttet hans opprettelser av flere [[kollegiatkirke]]r, det vil si sivile klostre uten klosterløfter. Direkte eller indirekte var hun ansvarlig for etableringen av slike kirker i Aire-sur-la-Lys (1049), Lille (1050) og Harelbeke (1064), foruten også klostrene i [[Mesen (Belgia)|Mesen]] (1057) og [[Ename]] (1063).<ref>[http://www.pam-ov.be/ename «Provinciaal archeologisch museum Ename»]</ref> En etter Boudewijns død i 1067 reiste Adèle til Roma, tok nonnesløret fra pave [[Alexander II (pave)|Alexander II]] selv, og trakk seg tilbake til [[benediktinerordenen]]s nonnekloster Mesen (Messines) i nærheten av [[Ieper]]. Der døde hun i 1079 og ble gravlagt ved klosteret.

Hun ble æret som en helgen av [[den katolske kirke]] og hennes festdag er [[8. september]].<ref name="catholic"/>