Redigerer Achim Beyer (avsnitt)

== Biografi ==
Beyer ble med overbevisning medlem av det kommunistiske [[Freie Deutsche Jugend]] (FDJ). Han mente at han kunne kombinere dette medlemskapet med sin kristne tro. I 1948 stilte imidlertid FDJ seg nøytral med hensyn til partipolitikk og konfesjon. I 1949 ble han øyenvitne til arrestasjonen av den sosialdemokratiske ordføreren, den tidligere buchenwaldfangen Gerhard Weck. Han opplevde intoleranse og militarisme hos FDJ-ledere, og bestemte seg for sammen med en skolekamerat å danne en motstandsgruppe.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jugendopposition.de/lexikon/personen/148266/biografie-achim-beyer|tittel=Biografie Achim Beyer {{!}} Jugendopposition in der DDR|besøksdato=2022-02-15|verk=www.jugendopposition.de}}</ref>

Ungdommene kritiserte blant annet dødsdommen avsagt mot skoleeleven [[Hermann Josef Flade]]. Flade hadde delt ut løpesedler, fordelt dem utover gater og plasser, men ble overrasket av en politimann. Han trakk opp en lommekniv, rispet politimannen og ble senere tiltalt og dømt til døden for drapsforsøk. Straffen ble senere omgjort til femten års fengsel, og han sonet ti av dem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jugendopposition.de/themen/145426/hermann-joseph-flade|tittel=Hermann Joseph Flade {{!}} Jugendopposition in der DDR|besøksdato=2022-02-14|verk=www.jugendopposition.de}}</ref> Beyer og 18 andre ungdommer kritiserte også valgene til [[Folkekammeret]] i 1950 og regimet til det statsbærende partiet [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]] (SED).<ref name=":0" />

Løpesedlene er ikke bevart i original, men [[Stasi]] noterte innholdet nøye:

{{sitat|Vi strekker oss mot friheten, mot Tysklands forening i frihet - bort med folkeforræderne, stem NEI!|Wir sehnen uns nach Frieden, nach der Einheit Deutschlands in Freiheit – Weg mit den Volksverrätern, wählt mit NEIN!}}

Bakgrunnen for aksjonen var den voksende frustrasjonen blant ungdommene over bruddet på de sovjetiske og østtyske løftene om å etablere et demokratisk samfunn etter 1945. Det hadde dessuten gjort inntrykk på Beyer og de øvrige skoleelevene at den politiske pluralismen forsvant etter den tvangsmessige sammenslåingen av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] og [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.jugendopposition.de/zeitzeugen/145502/achim-beyer|tittel=Achim Beyer {{!}} Jugendopposition in der DDR|besøksdato=2022-02-14|verk=www.jugendopposition.de}}</ref>

Beyer og de  andre ungdommene følte seg beslektet med Scholl-søsknene og deres gruppe, [[Den hvite rose]] fra 1943. Beyer fikk i 1949 i oppdrag fra rektor på skolen å forberede et innlegg til ''De unge motstandskjemperes dag'' 23. februar. Innlegget skulle feire Scholl-søsknene og deres venner, som hadde kjempet med løpesedler mot Hitler.<ref name=":0" />

Beyer ble tatt på fersk gjerning 19. mai 1951 sammen med to andre medlemmer i gruppen, i det de delte ut løpesedlene sine. Neste morgen spredte ryktet seg på skolen. For Beyer startet dermed en eventyrlig flukt, som endte med arrestasjon. Den 14. oktober samme år, på Beyers nittenårsdag, falt dommen mot ham på åtte års fengsel. I tillegg fikk han ytterligere åtte år betinget straff i henhold til myndighetenes direktiver (Sühnemaßnahmen gemäß Kontrollratsdirektive).<ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/die-bpb/presse/51207/verfolgung-und-widerstand-als-themen-der-politischen-bildungsarbeit/|tittel=Verfolgung und Widerstand als Themen der politischen Bildungsarbeit|besøksdato=2022-02-15|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> De øvrige 18 ungdommene som hadde deltatt i spredningen av løpesedler, ble dømt til fengselsstraffer opp til 15 år.<ref name=":0" />

Etter å ha tilbragt fem år i fengsler, i [[Waldheim]], [[Torgau]], [[Halle (Saale)|Halle]], [[Luckau]], [[Cottbus]] og [[Volkstedt]], ble Beyer løslatt på prøve i 1956. Han flyktet deretter straks til [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]], som den gangen var begrenset til området for [[Vest-Tyskland]]. Der tok han ''[[abitur]]'' og studerte sosialøkonomi. Han arbeidet siden vitenskapelig med DDRs økonomiske system, ga foredrag og holdt seminarer om DDR-systemet.<ref name=":0" />