Redigerer Abwehr (avsnitt)

==Historie==
Etter første verdenskrig fantes det først ingen militær etterretningstjeneste. Først våren 1920 begynte enkelte tidligere medarbeidere i den keiserlige hærens etterretningstjeneste under ledelse av major Friedrich Gempp å organisere en avdeling som ble kalt ''Abteilung Abwehr'' innenfor ''Det foreløbige Riksvernet'', som forsvaret da ble kalt. 1. januar 1921 ble Riksvernministeriet, det føderale forsvarsdepartementet, grunnlagt. Denne datoen kan også regnes som grunnleggelsesdato for Abwehr, som organisatorisk ble organisert som en gruppe i ministeriet.

1. april 1928 ble Abwehr etter ordre fra forsvarsminister [[Wilhelm Groener]] slått sammen med marinens hemmelige tjenester. Under Weimarrepublikken var Abwehr likevel for liten til å kunne oppfylle sine oppgaver. Etter 1933 fikk Abwehr betydelig mer penger og personale. Likevel vokste oppgavene raskere enn tilgangen på ressurser.

1. januar 1935 ble [[Wilhelm Canaris]] sjef for Abwehr. Under hans ledelse ble Abwehr ledende innenfor det tyske offiserskorpsets konspirasjoner imot [[Adolf Hitler]] og [[NSDAP|det nasjonalsosialistiske partiet]]. Abwehr hadde kontakt med blant annet britisk etterretning, blant annet fikk britene informasjon om tyske bevegelser og invasjonsplaner. I [[1943]] ble Abwehr satt under overvåkning av [[Schutzstaffel]]s (SS) etterretningstjeneste [[Sicherheitsdienst]] (SD). Det hadde da i lengre tid pågått en maktkamp mellom de to, parallelt med maktkampen mellom moderorganisasjonene [[Wehrmacht]] og SS. Canaris ble avsatt i februar [[1944]], og etter [[20. juli-attentatet]], hvor flere ledende personer i Abwehr var involvert, fikk [[Heinrich Himmler]] ham fengslet. Abwehr ble oppløst etter attentatet, og SD var dermed den eneste etterretningsorganisasjonen i Det tredje rike.