Redigerer Abram Hanibal (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Afrika – fødested ===
Det er ikke helt klarlagt hvor Abram Hanibal ble født. I et brev han skrev i 1742, oppgav han at han var født i byen Logone eller Lagone i Afrika. I tidligere russiske kilder ble dette tolket som en by i Abessinia ([[Etiopia]]).<ref>Дмитрий Николаевич Анучин [Dmitrij Nikolajevitsj Anutsjin]. ''А. С. Пушкин. Антропологический эскиз. [A. S. Pusjkin: Antropologisk skisse]'', Moskva 1899.</ref><ref>Vladimir Nabokov. ''Notes on prosody and Abram Gannibal: From the commentary to the author’s translation of Pushkin’s [[Eugen Onegin|Eugene Onegin]]'', Princeton NJ, USA 1964.</ref> Den nyeste forskningen viser imidlertid at Abram Hanibal antakelig var født i det som i dag er [[sultan]]atet Logone-Birni like sør for [[Tsjadsjøen]] i [[Kamerun]] i [[Sentral-Afrika]].<ref>Dieudonné Gnammankou. ''Abraham Hanibal – l’aïeul noir de Pouchkine'', Paris 1996.</ref> Faren regjerte over Logone og to andre byer, og Abram var den yngste sønnen. Som syvåring ble han i 1703 bortført av [[tyrkere]] og tatt med til [[Konstantinopel]].<ref>Gnammankou 1996.</ref><ref>Hugh Barnes. ''Gannibal: the Moor of Petersburg'', London 2005.</ref>

=== Tyrkia – slave hos sultanen ===
I Konstantinopel fikk Abram det [[islam]]ske navnet Ibrahim og ble [[slaveri|slave]] for den [[Det osmanske riket|ottomanske]] sultanen [[Det osmanske dynastiet|Ahmed III]]. Ett år senere ble Abram kjøpt av en utsending fra tsar Peter den store, og etter en lang reise fra Konstantinopel ankom følget [[Moskva]] den 13. november 1704.

=== Russland – ved tsarens hoff ===
Abram ble pasje ved Peter den stores hoff, og tsaren skjønte raskt at Abram var en oppvakt gutt. Foruten sitt morsmål kunne han [[tyrkisk]], og han hadde allerede på den 10 uker lange reisen mot Moskva rukket å lære seg en god del [[russisk språk|russisk]]. Abram fikk være med tsaren på reiser, og under et opphold i [[Vilnius]] (dagens [[Litauen]]) ble han den 13. juli 1705 døpt i [[den russisk-ortodokse kirke]]n St. Paraskevas. Tsaren var hans gudfar og gav ham navnet Peter Petrovitsj Petrov. Dette likte ikke Abram, så han beholdt navnet Abram.

Etter hvert fikk Abram også være med tsaren i krigen, blant annet til [[Slaget ved Poltava|Poltava]] (nå i [[Ukraina]]) hvor det stod et stort slag mot svenskene i 1709, og 13-åringen fungerte som tsarens personlige sekretær i felten. Tsaren sørget for at han fikk god undervisning i barne- og ungdomsårene, og Abram viste spesielle anlegg for språk og matematikk. Peter den store tok ham derfor med seg til [[Paris]] i 1717 for at han skulle få videre utdannelse i Frankrike.

=== Frankrike – studier ===
Etter grunnleggende studier i Paris, bl.a. i matematikk, ønsket Abram Hanibal å fortsette sin utdannelse på det franske militærakademiet. Siden han var russer, lot det seg ikke gjøre, men han vervet seg til de franske styrkene som kjempet mot [[Spania]] og deltok i 1719 i stridighetene i [[Pyreneene]], blant annet i [[San Sebastián]]. Etter dette ble han opptatt på militærakademiet i La Fère og fullførte sin utdannelse i militær fortifikasjon i [[Metz]] i 1722. Da ønsket tsaren at han skulle komme tilbake til Russland.

=== Russland – militær ingeniør ===
[[Fil:Kommandantboligen.jpg|thumb|Kommandantboligen i Tallinn.{{byline|Elin Galtung Lihaug}}]]
Abram Hanibal gjenopptok i 1723 sine plikter som tsarens personlige sekretær og fikk ansvar for hans bibliotek, samtidig som han fungerte som [[ingeniør]] ved militære byggeprosjekter, for eksempel festningen [[Kronsjtadt]] i [[Finskebukta|Finskebukten]] like vest for [[St. Petersburg]]. Hanibal fikk også tid til å oversette bøker for tsaren fra fremmede språk (for eksempel fransk, hollandsk, tysk og italiensk) og til selv å skrive en lærebok, ''[[Geometri]] og [[Fortifikasjon]]'', som nå oppbevares i biblioteket til det russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg.

Knappe to år etter at Abram Hanibal kom tilbake til Russland, i januar 1725, døde Peter den store, og hans kone, [[Katarina I av Russland|Katarina&nbsp;I]], overtok tronen. Hun lot afrikaneren få fortsette sin virksomhet, og han fikk dessuten i oppdrag å undervise den lille tronarvingen, ni år gamle [[Peter II av Russland|Peter II]], i matematikk og geometri.

I 1727 døde også Katarina I, og hun ble etterfulgt av tsar Peter II. Siden han bare var 11 år, måtte Russland styres av et øverste riksråd, men i praksis ble det den lille tsarens formynder, Aleksander Mensjikov, som hadde makten det første året. Mensjikov hadde vært en av Peter den stores nære medarbeidere og kjente til Abram Hanibals nære forhold til hoffet. Fordi han utgjorde en trussel for Mensjikov, ble Hanibal umiddelbart beordret til å overvåke festningsbygging i [[Sibir]] – først i [[Kazan]] og [[Tobolsk]], deretter i Selenginsk ved [[Irkutsk]].
[[Fil:Commanders House Hanibal 1742-52.jpg|thumb|Teksten på skiltet på kommandantboligen i Tallinn lyder: I denne bygningen bodde i 1742-1752 oldefaren til A. S. Pusjkin, Abram Petrovitsj Hannibal (1696-1781){{byline|Elin Galtung Lihaug}}]]

Peter II døde også tidlig, i 1730, og [[Anna av Russland|Anna I]] overtok tronen. Det  ble like etterpå sendt bud til Abram Hanibal at han kunne få komme tilbake til Europa, og han ble overført til Ingeniørkorpset i St. Petersburg. Der traff han Andrej Dioper, en [[Hellas|gresk]] marinekaptein som tjenestegjorde i den russiske flåten. Han hadde en datter, Evdokia, og faren medvirket sterkt til at hun den 17. januar 1731 ble Abram Hanibals første kone.

=== Livland – kaptein ===
Noen uker etter bryllupet ble [[Kaptein (grad)|kaptein]] Abram Hanibal beordret til [[Pärnu]] i [[Livland]] (nå i [[Estland]]), som nå var blitt russisk område, for å undervise ved ingeniørhøyskolen der. Hanibal ble imidlertid forsøkt forgiftet av sin kone og av en av sine elever, og ekteskapet hans holdt bare i ett års tid. Hanibal hadde en vanskelig tid i Pärnu, men måtte bli der i nesten tre år inntil han endelig fikk innvilget sin søknad om avskjed.

=== Estland – oberstløytnant ===
I 1733 flyttet Abram Hanibal til Reval (nå: Tallinn) i Estland hvor han kjøpte seg en eiendom og trakk seg tilbake. Ikke lenge etter traff han Christina Regina Siöberg som han giftet seg med i 1736, se ''Familie'' nedenfor.

Fire år senere ble det igjen tronskifte i Russland. Anna I døde etter å ha regjert i ti år, og den nye tsaren, [[Ivan VI av Russland|Ivan VI]], var da bare to måneder gammel. Babyens mor, Anna Leopoldovna, fungerte som regent, og i 1741 utnevnte hun Abram Hanibal til [[oberstløytnant]] i et [[artilleri]]-[[regiment]] og gav ham landsbyen Rakhula i utkanten av Reval.

=== Estland – generalmajor ===
[[Fil:A_Hanibal_signature.jpg|thumb|Brev signert av ''А. Ганибал'' (A. Ganibal) 22. mars 1744. Byarkivet i Tallinn{{byline|Elin Galtung Lihaug}}]]
Etter at Peter den stores datter, [[Elisabeth av Russland|Elisabeth I]], overtok tronen i 1741, ble Hanibal igjen en prominent person ved hoffet. I januar 1742 ble han forfremmet til [[generalmajor]] og utnevnt til kommandant av Reval og sjef for [[garnison]]en. Dessuten gav Elisabeth ham eiendommen Mikhailovskoje i nærheten av [[Pskov]] med nesten 600 [[livegenskap|livegne]] bønder. Stillingen som kommandant hadde han fra 1742 til 1752.

I 1743 signerte Russland og [[Sverige]] en fredstraktat i [[Åbo]], og i 1745 utnevnte Elisabeth I Abram Hanibal til sjef for en russisk delegasjon som ble sendt til [[Finland]] for å foreta en grenseoppgang. Tre år senere måtte Hanibal igjen reise til Finland for å fortsette forhandlingene med Sverige. Han fikk gjennomslag for russernes krav og ble i 1748 dekorert av Elisabeth I med [[Sankta Annas orden]].

I løpet av de ti årene Hanibal var kommandant i Reval, signerte han mange brev og forordninger. Ett av disse brevene, signert 22. mars 1744 av «A. Ganibal», er fotografert i Byarkivet i Tallinn (se illustrasjon). Underskriften hans viser at han i virkeligheten skrev navnet sitt med bare én «n», mens de aller fleste omtaler av ham nevner ham som enten Hannibal eller Gannibal.

=== Russland – general-en-chef ===
I 1752 ble Abram Hanibal overført til St. Petersburg og ble der teknisk sjef for fortifikasjon i den russiske [[armé]]. Han skulle blant annet kontrollere utdanningen av militære ingeniører i Moskva og St. Petersburg og innførte da (sivil) [[arkitektur]] som en del av undervisningen. I 1755 ble Hanibal utnevnt til [[guvernør]] i provinsen [[Vyborg]], i 1756 til generalingeniør (øverste militære ingeniør i det russiske [[imperium]]), og i 1759 nådde han toppen av sin militære karriere – han ble utnevnt til general-en-chef med ansvar for sjøfortene og for kanalbygging (Kronstadt- og [[Ladogakanalen|Ladoga]]-kanalene). Året etter dekorerte Elisabeth I ham med [[Aleksander Nevskij-ordenen]].

=== Russland – de siste årene ===
[[Fil:Gannibal I A.jpg|thumb|Ivan Abramovich Hanibal (1735-1801), admiral og sønn av Abram Hanibal]]
I en alder av 66 år trakk Abram Hanibal seg tilbake i 1762. Han tilbrakte de siste 19 årene av sitt liv på sine gods Mikhailovskoje ved [[Pskov]] og Suida ved St. Petersburg. Parkene på eiendommene var holdt i fransk stil, og i hagen i Suida dyrket han grønnsaker – han bidro for eksempel til å innføre poteten til Russland. Dessuten bygget han drivhus, slik at han kunne dyrke appelsiner og annen frukt. Abram Hanibal døde 85 år gammel den 14. mai 1781 i Suida.