Redigerer Abraham Gottlob Werner (avsnitt)

== Liv og virke ==
Werner kom fra en bergverksfamilie, faren Abraham David Werner var formann i ei lokal smeltehytte. Han var tidlig opptatt av systematisk mineralogi, og utga i 1774 verket ''Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien''. Grunnet helseproblemer dro han på svært få studiereiser, og publiserte lite. Fra 1775 arbeidet Werner som inspektør, lærer og tilslutt professor i mineralogi ved [[Technische Universität Bergakademie Freiberg|bergakademiet]] i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]]. 

Werners hovedhypotese, som siden har vist seg feilaktig, var at jordskorpen er dannet gjennom avsetning på [[havbunn]]en og ikke gjennom størkning av lavamasser fra jordens indre. Werner mente at et [[urhav]] en gang dekte hele jordoverflaten. Dagens landformer og kontinenter mente han kom fram etter at urhavet gradvis trakk seg tilbake. Han forstod ikke opprinnelsen til [[basalt]] og avviste at jordas indre var flytende. Werner hadde tross sine motstandere enorm innflytelse, ikke minst på grunn av sine evner som foreleser.

Blant hans mer kjente studenter var [[Alexander von Humboldt]], [[Leopold von Buch]] og [[Robert Jameson]], hvorav bare sistnevnte forble tro mot Werners teorier. Den norske geologen [[Jens Esmark]] studerte en tid under Werner.<ref>Høegh, Karen Sophie og Martha Wiborg Fleischer (1925): Slektene Wiborg, Schreiner, Esmark, Høegh. Slekten Frølich. Oslo: P.M. Bye & Co.</ref>

Werner ble innvalgt i [[Kungliga Vetenskapsakademin]] i året 1810.