Redigerer Abbed (avsnitt)

== Historie ==
Tittelen har sin opprinnelse i de første klostre i [[Egypt]] og [[Syria]], spredte seg deretter gjennom den østlige delen av [[Middelhavet]], og ble snart akseptert i de fleste språk som tittelen på overhodet av et kloster. Ordet er avledet fra arameisk i betydningen far/fader. I ''[[Septuaginta]]'' ble det skrevet som «abbas».<ref>Fargnoli, A. Nicholas (2006): [https://books.google.no/books?id=QaHVANQByVUC&pg=PA297&lpg=PA297&dq=Septuagint+%2B+abbas&source=bl&ots=Fd79diTnFR&sig=fdfQLzVOeKDhB8ytDaBQMwimJ50&hl=no&sa=X&ved=0CBoQ6AEwA2oVChMIgpHCgpmayQIV6-pyCh3MUg4E#v=onepage&q=Septuagint%20%2B%20abbas&f=false Critical Companion to James Joyce: A Literary Reference to His Life and Work], Infobase Publishing, s. 297</ref> I begynnelsen ble det benyttet som en respektfull tittel for enhver eldre munk, men ble snart begrenset av kanonisk rett, ''jus canonicum'', til kun å gjelde bestemte kirkelige ledere:<ref>Venables, Edmund (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Abbot «Abbot»] i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.</ref> [[Andre konsil i Nikea|syvende økumeniske konsil]] (i [[Nikea]], [[787]]) ga dem rettigheter til å gi munkene i klosteret lavere prestelig ordinasjon. Abbedene stod i lydighetsforhold til stiftets [[biskop]], men med klostrenes voksende rikdom økte også abbedenes makt. Mange unndro seg biskopenes myndighet og gjorde selv krav på biskoppelige rettigheter. Abbeder med biskoppelig verdighet ble kalt ''infular-abbeder'' og sto direkte under [[paven]]. Deres klostre ble kalt umiddelbare eller ''[[eksempsjon|immediate]]'' og utgjorde egne [[territorialabbedi]]er. I [[Tyskland]] og [[Sveits]] fantes til og med [[fyrsteabbedi]]er, eksempelvis [[Fulda fyrsteabbedi|Fulda]], [[St. Gallen]], og andre.

Opprinnelig valgtes abbeden av klosterets munker og ble så vigslet av biskopen. Ofte tok fyrstene seg retten til å tilsette abbeder. På 700- og 800-tallet kom derfor abbedsstift på verdslige hender. Fyrster delte ut stiftene som krigsbelønning til sine undersåtter. Disse verdslige abbedene, eller «abbedgrever» (også kalt ''abbates comites'' eller ''abbates milites''), tok bare inntektene ut av stiftet. Det virkelige forstanderskapet ble overlatt til [[dekan]]er eller [[prior]]er. De rikeste stiftene beholdt fyrstene ofte selv, eller stiftene ble «taffelgods» for medlemmer av fyrstenes familie. Ved reformasjonen av klostrene som begynte i det tiende århundre ble bruken av verdslige abbeder avskaffet. Misbruket ble riktignok fornyet i [[Frankrike]] på [[1500-tallet]]. I visse [[protestant]]iske stater i [[Tyskland]] ble abbedstittelen beholdt for forstandere for tidligere klostre som var blitt omgjort til skoler etter [[reformasjonen]].

Tittelen abbed ble utbredt ved [[benediktinerordenen]]. I senere ordener brukes ofte andre titler som [[prior]] ([[dominikanerne]]), [[guardian]] ([[fransiskanerne]]) og [[rektor]] ([[jesuittene]]).