Redigerer Aasmund Brynildsen (avsnitt)

== Liv og virke==
Som sekstenåring debuterte han som forfatter med ''[[Pogrom]]enes tale'' (1933) i [[Tønsbergs Blad]].<ref name="russlandsbilde">Viktor Roddvik, ''Innledning'' til essaysamlingen ''Russland - Europas bilde''.  Essaysamling ([[Vidarforlaget]], 1984).</ref>  Både [[Fjodor Dostojevskij]] og [[Vladimir Solovjov]] var tidlige kilder til inspirasjon.

Etter [[examen artium]] ved [[latin]]linjen i Tønsberg  i [[1937]], studerte han sporadisk litteraturhistorie og [[filosofi]] ved [[Universitetet i Oslo]], uten å avlegge [[eksamen]].

I sine yngre år bidro han til onkelen [[Alf Larsen]]s tidsskrift ''[[Janus (tidsskrift)|Janus]]'' med artikler og anmeldelser. I [[Dreyer forlag]]s kulturmagasin ''[[Spektrum (tidsskrift)|Spektrum]]'' var han konsulent og bidragsyter med artikler som også gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han også tidsskriftets [[redaktør]].

Aasmund Brynildsen protesterte sommeren [[1948]] mot ''[[Dagbladet]]'', som på lederplass hadde erklært [[landssvik]] for «den største av alle [[forbrytelse]]r». Brynildsen skrev: «Når en slik overbevisning kan hevdes og bli daglig frase i et gammel radikalt organ som ''Dagbladet'', er det skjedd en omvurdering av grunnverdiene som er desto farligere, jo mer upåaktet og ubevisst den foregår.»<ref>[[Hans Fredrik Dahl]]: ''Krigen som aldri tar slutt'' (s. 219), forlaget Aschehoug, Oslo 2017, ISBN 978-82-03-29679-6 </ref> Hvis påstanden var sann, hadde jo [[nazist]]ene hatt rett da de straffet [[Carl von Ossietzky|Ossietzky]].

I samarbeid med [[Erik Egeland]] og [[Erik Krag]] forfattet han et anmodende opprop i ''[[Morgenbladet]]'' til partileder [[Nikita Khrusjtsjov]]s norgesbesøk i [[1964]]. Da [[Aleksandr Solzjenitsyn]] fikk [[Nobelprisen i litteratur]] i 1970, var Brynildsen [[NRK]]s kommentator. Han var påtenkt som vertskap ved forfatter og visesanger [[Aleksandr Galitsj|Aleksandr Galitsjs]] besøk i [[1974]], men døde av [[kreft]] rett før.