Redigerer Aak (avsnitt)

== Aak ==
[[Fil:Stevenaak.jpg|thumb|Profilen på baugen og akterstavnen av en stevenaak med bunnplankene som nådde opp til enden på stevnene.]]
Det er en stor familie av ulike varianter som hver for seg har deres egne betegnelser etter deres opprinnelsessted som «Kölner Aak» fra den tyske [[Köln]], kallenavn som «herna» eller «schouw», og deres særpregenhet som «beitelaak», «stevenaak» og «klipperaak». I tiden hadde byggemetoden for skipstypen sett gjennomgripende endringer fra [[klinkbygging]] til bygging i [[jern]] slik at utseendet varierte også mellom aak-skipene ment for den samme funksjon. De større skipene var normalt bare sett på de større floder som [[Rhinen]] i det store vassdraget som også inkluderer elver som [[Mosel]] som flyter oppover til [[Frankrike]].

De minste varianter av skipstypen også som kystnære fiskefartøyer og mindre kanalfartøyer var kalt ''aak'' som en generell betegnelse på et [[fartøy]] i Nederland, spesielt i provinsen [[Friesland]] og den sørlige provinsen [[Zuiderzee]], var fiskefartøyer fra slutten på 1800-tallet betegnet som «lemsteraak», dermed startet en tendens om å bygge aak som kystnære [[lystbåt]]er inn i det 20. århundret. I hele Nederland hadde hver eneste region deres egne varianter med deres egne betegnelse i et stort spektrum fra lekteren til lystbåten. Lokale sluser og høyden på en [[bru]] i den enslige regionen bestemte hvordan den lokale aaken skulle være.

Felles for de ulike fartøyene fra det største lekterfartøyet på 43 meters lengde til den mindre lystbåten på 9 meters lengde, er deres flate bunn med lite dypgang med spring på baugen og dels akterskipet som kan være skjeformet, triangulært formet eller butt med overheng med utfallende sider fra bunnen til ripebordet som er vertikalt. På andre varianter var ripebordet innesvingende som en tumblehome. Men varieres så meget at begrepet ''aak'' ofte er det eneste som forbinder de ulike typene som «klipperaak», en aak med klipperbaug med meget skarpe linjer på deres skrog.

Det som bestemte definisjonen «aak» i eldre tid er bordkledningen på baugen med oppbøyde bunnborder helt opp til enden på springet på baugen. Denne konstruksjonsmetoden med oppbøyde bunnplanker helt opp til endene på fartøyet stort sett var bare sett på havgående fartøyer definert som [[holk]] i senmiddelalderen, og på nyere innlandsfartøyer på de sentraleuropeiske vassdragene. Dermed oppsto teorien om at aak-familien av de mange forskjellige fraktfartøyene nedstammet fra den gamle skipstypen [[Holk (båttype)|holk]] som var utbredt i de nordeuropeiske farvannene. Klinkbyggede og [[Kravellbygging|kravellbyggede]] aak-skip hadde eksistert sammen fram til midten av 1800-tallet. Dette produserte meget butte stevner på et meget rommerlig skrog med stor lasteevne uansett størrelse, den minste som i familien var en [[båt]] på bare 2 meter lengde.

I nyere tid fra midten av 1800-tallet var begrepet «aak» omgjort til en generell betegnelse på seilførende lekterfartøyer på Rhinen og sideelvene etter innføring av jern som byggemateriale på de nyere aak-skipene som fikk rette sider, runde stevner og flat reling mens ''klipperaak'' og ''stevenaak'' fikk rette linjer og skarpe stevner for at de skulle være lette å slepe når de ikke var under seil.

Som flatbunnede fartøyer på innelukket farvann og floder som kanaler hadde de seilførende lekterfartøyene behov for senkekjøl i form av sidesverd for å unngå avdrift under seil, men ble tatt under slep av robåter eller motorbåter i trange omgivelser eller trukket av hester på de trange kanaler. Ofte hadde det enkelte aak-skipet en enkel rigging med én hovedmast med råseil, gaffelseil og stagseil samt en mindre [[mesanmast]] med [[gaffelseil]]. De minste hadde bare én mast, men de større kunne ha to master som «zeilaak».

De fleste lekterne av type aak har åpne lasterom med dekk i baugen og akterskipet, men noen ganger var kubrygger oppført langs relingene på hver side og et midlertidig tak reist over lasterommet. Av og til hadde mannskapet deres oppholdsted i en [[kabin]] midtskips eller litt akterover.