Redigerer ALGOL (programmeringsspråk) (avsnitt)

==Egenskaper og historikk ==
Algol ble utviklet av en internasjonal komité fra slutten av 1950-åra og framover. Den første rapporten som spesifiserte [[ALGOL 58]] ble ferdig i 1958. En spesiell versjon av denne, [[JOVIAL]], var spesielt utviklet for [[Innebygd system|innebygde systemer]] og var i bruk til 2008 eller lenger.<ref name="stealth"/>

Versjonen fra 1960 var nyskapende. [[Algol 60]] introduserte blokkstuktur, som finnes i nesten alle programmeringsspråk som ble utviklet senere, denne gjør lokale [[variabel|variabler]] mulig. I tillegg kom en ny parameterforvaltning slik at en kunne lage [[rekursjon|rekursive]] funksjoner.

En annen nyvinning var at syntaksen til Algol ble formelt definert i form av en [[formell grammatikk|grammatikk]]. Denne var i såkalt [[Backus-Naur form]] (BNF), og dette er i dag den vanligste måten å spesifisere et programmeringsspråk. 

Andre egenskaper som var nye i Algol:
* Dynamiske [[matrise]]r (arrays): Matriser som ikke måtte spesifiseres når programmet ble laget, men som kunne allokeres dynamisk under kjøring.
* Nøkkelord: Nøkkelordene i språket kan ikke brukes som variabler i Algol-program.
* Brukerdefinerte [[datatype]]r: Datatyper som speiler problemområdet som programmereren forsøker å skrive et program for.

Algol W ble presentert 1966 av [[Niklaus Wirth]], det var også basert på Algol 60 og ble en forløper for [[Pascal (programmeringsspråk)|Pascal]].

Med [[Algol68]] ble flere nye egenskaper innført, slik som standardisert [[I/O]]. Algol 60 var ofte vanskelig å portere fordi en slik standard manglet.